Melder meg inn

[TeaBag]

Hei!

 

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Har lest mye er inne, og tenkte det var på tide å melde seg inn.

 

I 2009 fikk vi en flott og frisk liten gutt. Han satt på første forsøk, graviditeten gikk veldig fint og han er i dag en 3 år gammel gutt som gjerne vil bli storebror - noe han har ønsket lenge. Vi starter prøvingen i oktober 2011, og det var klaff på første forsøk. Jøss tenkte jeg, dette var jo lett! Gleden ble kortvarig. Rett før uke 5 begynte jeg å blø, en uke etter med mye opp og ned viser Hcg dårlige tall. Vi mistet for første gang, og det var som ett slag i trynet. Men vi kom oss igjennom det, og ville prøve med en gang igjen. Da ble det klaff igjen, tenkte at denne gangen går det. Vi kan jo ikke miste 2 ganger på rad. Hvem gjør det liksom? Joda, blødning i uke 5, SA nr 2.

 

Vi velger og ta en pause på ett par mnd. Vi blir igjen gravide sommeren 2012, og med godt mot. Men samme skjer på nytt. 3 SA. Vi er helt knust. Er det mulig? Jeg begynner å søke på nettet, og finner ut at kun 1 % av alle prøvende par mister tre ganger på rad. Er det noe galt med meg? Jeg kontakter privat gynekolog, da det viser seg at det er 8 mnd ventetid på utredning i det offentlige. Jeg blir sjekket ut fysisk, alt er fint. Vi skal prøve albyl e ved neste graviditet, noe som ikke tok lang tid å vente på. I september får vi igjen positiv test. Ultralyd i uke 7 viser en fin liten spire med bankende hjerte. Jeg begynner å senke skuldrene litt, men ikke helt. Alle sier at dette går bra, men jeg klarer ikke helt å tro på det. I uke 10 begynner jeg å spotte, får time til ul dagen etter. Den lille hadde sluttet å utvikle seg i uke 8. Dyp sorg og fortvilelse. 3 SA og 1 MA. Valgte utskrapning, for å bli ferdig med det fysisk. Men psykisk har det vært tøft. Mye opp og ned. Nå er jeg akkurat ferdig med mensen, vi har tatt blodprøver som første steg i utredningen, og har fått beskjed om at vi kan prøve igjen når vi føler for det.

 

Men jeg er veldig frem og tilbake. Ønsket om en til baby er ubeskrivelig, samtidig er jeg livredd at det samme skal skje igjen. Og hva kommer ut av utredningen? Er det noe galt med meg? Og hvis ikke, hvorfor skjer dette gang på gang? Gynekologen på sykehuset var ikke så villig til å behandle med medisiner, men jeg vil prøve det jeg kan denne gangen. Hvilke erfaringer har dere med utredning, og det og prøve igjen etter gjentatte aborter? Hvordan komme seg gjennom de første ukene?

 

Ble mye dette, men måtte bare si det til noen. Føler ingen forstår hvor vondt dette har vært, og fortsatt er...

[blomstgull]

uf av meg, det er så vond og lese hva du har hvert gjennom! jeg kjenner meg veldig igjen i det du føler.

Jeg har ingen egene barn fra før av, og opplevde SA (uke 11-9-6) og var helt knust. jeg gav opp og ville ikke gå gjennom dette igjen. men etter 2 års pause så var jeg klar for å prøve igjen. Da tok jeg kontakt med en privat gynekolog som var spessialist på svangeskap (følte det og gå til privat gav meg litt mer kontroll og at det gikk på mine premisser). jeg fikk utredning (hoppet køen fordi det var gjennom privat, selv om det ble gjort på sykehuset), de fant ingen ting galt med meg (noe som føltes som et nedelag, for man ønsker så sårt svar, men egentlig er det jo gode nyheter. vi begynte med prøvingen igjen, jeg fikk resept på Abyl-e og crinone (placebo effekt eller ikke, jeg vet ikke men det føltes godt å gjøre noe anderledes)...

de første ukene var veldig tøffe, men jeg taklet det mye bedre enn det jeg trodde jeg kom til å gjøre. jeg tror vi alle har mye styrke som vi kanskje ikke er klar over. og de gjevnlige UL som man blir tilbudt var absoulut en livs linje for meg, å få bekreftet at alt var ok.

nå er jeg 18 uker på vei, ikke helt i mål enda, men det føles ut som det går greit nå og jeg har begynt å glede meg

 

du har et barn fra før av og dette gir deg veldig gode odds for å lykkes:) jeg syns du skal ta utredning for din egen skyld, og jeg vil absoult anbefale å prøve en gang med "full" pakke av medisiner som legen anbefaler

 

og husk de flese av oss klarer det til slutt !

[TeaBag]

Takk for tilbakemelding, og gratulerer så mye med en liten på vei! :-)

 

Jeg tror vi begynner å prøve igjen ganske snart, men skal forsøke denne gangen og ikke planlegge for mye, men heller ta det litt som det kommer (lettere sagt, enn gjort ;-)). Håper på det beste neste gang, hva annet kan en gjøre?

 

Tenker jeg vil gå på albyl-e neste gang også, og samtidig prøve crinone - hvis gynekologen vil skrive det ut til meg. Ho virka ikke helt overbevist sist jeg var der, men jeg vil prøve det jeg kan!

 

Masse lykke til videre med den lille i magen!

[blomstgull]

Takk for tilbakemelding, og gratulerer så mye med en liten på vei! :-)

 

Jeg tror vi begynner å prøve igjen ganske snart, men skal forsøke denne gangen og ikke planlegge for mye, men heller ta det litt som det kommer (lettere sagt, enn gjort ;-)). Håper på det beste neste gang, hva annet kan en gjøre?

 

Tenker jeg vil gå på albyl-e neste gang også, og samtidig prøve crinone - hvis gynekologen vil skrive det ut til meg. Ho virka ikke helt overbevist sist jeg var der, men jeg vil prøve det jeg kan!

 

Masse lykke til videre med den lille i magen!

 

lykke masse til !

 

stå på med gynekologe din du får det sikkert om du insisterer, det er veldig vanlig

[*ønskegull*]

Så trist å lese alt du har vært gjennom.. Håper spiren sitter i 9 mnd neste gang!

 

De har ikke funnet noe galt med oss hverken på blodprøver eller undersøkelser. De tre første MAene brukte jeg ingen medisiner. Den fjerde brukte jeg Albyl-e og Klexane. Den femte brukte jeg Albyl-e, Klexane og Lutinus (progesteron).

 

Desverre har det ikke hjulpet meg. Jeg har sett et bankende hjerte på alle bortsett fra den første. Den første gangen trodde jeg alt var like normalt som med sønnen vår så da falt det meg ikke inn å sjekke at alt var ok. Men begynte å spotte i uke 13 og fant det ut på den måten. De andre gangene har jeg sett hjerter som har banket i uke 7 og 8 men i uke 9 så har det stoppet opp.

 

Forstår godt du er litt utålmodig for å komme skikkelig igang. Det er jo ikke noe særlig å ikke vite hva som skjer. Ang. å vite hvorfor det skjer: Hos meg vet de ikke hvorfor det skjer. Den ene legen har sagt at det er "normalt" å miste fem ganger hvis en har fått friskt barn fra før... Ikke at jeg tror en prikk på det! Jeg grein hele veien hjem den dagen husker jeg. Så selv om en går gjennom mange undersøkelser og blodprøver så er det ikke alltid en finner noe galt.

 

Det er ubeskrivelig vondt å miste flere ganger og jeg forstår veldig godt at du bekymrer deg neste gang. Det gjør jeg hver gang. Det er en skikkelig berg og dal bane de første tre mndene.. Det legene er opptatt av er jo at vi har et barn så det skulle ikke være noe som står i veien for å få det til flere ganger. Men det går jo ikke så jeg føler meg lite trygg på det. Det er klart vi er lykkelige for å få et barn, men vi vil jo helst ha et til.

 

Ønsker deg masse lykke til i tiden fremover. Og ta vare på hverandre