Spontanabort igjen...7 uker på vei

[Gjest Trulte med to små]

Det er vel alltid TO leger som skal se på en ifht å konstatere evnt at det ikke er liv før man setter i gang enten utskrapning eller piller. Sånn har d nå hvertfall vært i Tønsberg tidligere.

 

Slik burde det være ihvertfall! Men tviler på det er slik over alt dessverre.

Heldigvis trenger jeg ikke å forholde meg til denne problemstillingen nå, men skulle det bli noe mere tull så skal jeg aldri sette mine bein hos den blinde gynekologen igjen!!

[snuppo]

hurra, ble skikkelig rørt jeg nå :-) fy skamme seg den legen asså.

[druestilk]

Så utrolig bra at du er gravid likevel.!

 

Det viser bare at det trenger ikke å være sant alt en overlege sier, selv om legen selv tror at han er guds gave på jorden! Jo mer blærete og uforskamet de er, jo mindre troverdighet får de i mine øyne i alle fall...

Veldig glad på dine vegne, håper du får en fin graviditet videre!!!

[lillegull2]

You go girl ;-) Masse lykke til og nyt graviditeten :-)

[Gjest Trulte med to små]

Tusen tusen takk alle sammen! HURRAAA!!!

[Evigoptimisten]

HURRA HURRA HURRA!!!

Så fantastisk :)

 

Hvordan er det mulig av denne legen er mitt store spørsmål.

 

Nå skal alt gå på skinner fremover skal du se, Lykke! Det fortjener du virkelig

[Familiedrømmen]

GRATULERE;)

Årets beste julegave det der!!!!!

Så utroliig deilig å høre! Fikk frysninger i hele kroppen!

Kos deg med graviditeten og ha en fantastisk god Jul;)

[Gjest Trulte med to små]

Tusen takk flotte damer her inne!

Jeg ønsker så sterkt for dere som ikke er blitt gravide enda eller dere som er gravide men er redde og opplever komplikasjoner, at dere skal lykkes og finne tro på at ting vil gå bra til slutt.

Jeg leser om noen av dere som har hatt så mange forsøk, eggene overlever ikke osv og jeg føler så med dere!!

Jeg trodde nesten løpet var kjørt for meg delvis pga alderen min, snart 38 år, og kjente på en sorg om å snart måtte si det er nok, det holder, jeg orker ikke dette mere...men så klaffet det endelig etter 8 år, 2 SA,( sikkert noen kjemiske også ) og 3 mislykkede ivf forsøk det siste året.

ENDELIG!!

Lykken var stor og fikk påvist at begge eggene hadde festet seg. Så kom småblødninger litt av og på og frykten kom selvsagt.

Klart man blir redd av sånt, men jeg ville prøve å tenke at dette går bra!

Så kom den store blødningen...

Jeg reagerte med å bli matt, kald og beskyttet følelsene mine, jeg ville ikke tro det men det slo ned i meg at dette ikke var bra.

Jeg hadde jo lest at det kunne være den ene tvillingen som blødde ut og det kunne jo fremdeles være håp for at den andre fremdeles var der.

Jeg følte meg "lurt" av skjebnen, men var mest av alt matt, matt av å igjen måtte kjenne på vanskelige følelser, følte ingen trang til å gråte for jeg orket ikke og fortrengte den trangen.

Hele natten, inimellom litt søvn, lå jeg og ba og snakket med de små i magen og jeg følte den ene tvillingen var en gutt og sa at han ikke klarte dette "jeg klarer det ikke mamma" som om han unnskyldte seg for å ikke klare å bli værende hos meg.

Jeg "snakket" inni meg med "han" ( følte det var en gutteenergi ) og sa det var i orden, det var leit, men jeg elsker han likevel og ønsker han hjertelig tilbake senere om han bestemmer seg for å prøve igjen.

Den andre tvillingen følte jeg nå muligens var jente.

 

Dagen etter var det time på kontroll UL og som jeg skrev, fikk vi beskjed om at der var ingenting i livmoren!!

Sjokket ble stort og jeg kunne likssom ikke få det til å stemme, men forholdt meg til fakta og lot sorgen endelig få slippe ut.

gjennom de neste dagene lot jeg meg selv sørge og tok farvel med magen. Stod i speilet, kikket og klappet meg på magen og sa farvel. Den magen som allerede hadde begynt å vokse litt..

Da reagerte min mann og ble veldig lei seg. Tenk om det fremdeles er noe inni der da, sa han forsiktig da vi hadde lagt oss. Han ville fortsette med å stryke på magen og si natta og jeg elsker dere!

Det var fint, men veldig vondt for jeg hadde ingen tro på at det var noe der og så unyttig å skulle fortsette å snakke til en tom mage, men jeg lot mannen min gjøre det.

Snille, gode mannen min.

 

Så kom dagen da det var tid for en sjekk i Porsgrunn, en oppsatt time til UL, 4 dager etter "spontanaborten".

I bilen bort snødde det litt og jeg sa til mannen min at tenk om alt var bra nå, at vi skulle finne ut av at alt var bra og tenk hvor glade vi hadde vært!

Vi gjorde det beste ut av turen og min mann hadde ikke gitt opp håpet og på en eller annen merkelig måte hadde jeg også begynt å lure, TENK HVIS??

Blødningen hadde jo stoppet ganske fort, hcg hadde ikke gått så mye ned, ingen klumper hadde kommet ut, men det betydde vel kun at jeg ville få se at jeg måtte ha utskrapning.

Uansett skulle det bli så godt å få et svar, noe jeg kunne forholde meg til for å kunne bearbeide følelsene mine, bli ferdig og komme meg videre.

 

På UL fikk jeg med en gang se rett på de to fostersekkene! HVA??

Legen var så rolig og fin og han fortalte hva han så. Han viste den ene tvillingen som tydelig hadde vokst fra første UL i uke 6+1. den som var usynlig da. Den så nok ut til å ha stoppet å vokse, men ikke for lenge siden sa han og det var vel noe med plommesekken som ikke var helt som det skulle.

Men se her sa legen, her er den andre og den har det fint!

Jeg fikke totalt sjokk og nærmest ropte ut "Herregud, er det sant???"

Jeg ble nesten litt hysterisk og gråt en skvett, mannen min lo for det var jo dette han "visste" og trodde på!

Den lille hadde perfekte mål og det lille hjertet slo så fint at, alt var som det skulle!

Jeg måtte igjen og igjen se på hjertet som slo, er det mulig?? Hvordan i all verden kunne han andre gynekologen overse dette?

Jeg var i gledessjokk og trodde jeg drømte. Fra helvete til himmel på 4 dager! er det mulig?

Blødningen jeg hadde hatt kom fra en blodansamling nær livmormunnen under den ene tvillingen som hadde sluttet å vokse. Det kunne sees en gammel blodansamling der og det ville muligens blø ut, men den lå såpass langt fra det friske barnet at det var over 90 % sjanse for at alt ville gå bra nå.

 

Turen hjem ble en stor glede og vi måtte ringe rundt til folk med den gode nyheten.

For meg var det ingenting annet en et mirakel!

 

Jeg er så ubeskrivelig takknemlig og har ikke ord for den forundring jeg føler over at magi virkelig kan skje, tenk at vi skulle få være så heldige!

Jeg har ikke brukt mye tid på bekymring om hvordan dette skal gå, for nå tror jeg at alt går bra og vi må fortsette med det!

Er 8+1 i dag og vi snakker mye med den i magen. Vi snakker også litt med den andre tvillingen og gir den kjærlighet selv om den nok ser ut til å forsvinne, men som mannen min sier: "i tilfelle den klarer seg likevel" da skal den få kjærlighet!

 

Litt sårt er det å ikke få se begge vokse opp, men det er nok en mening med det og jeg er bare overlykkelig over å få oppleve å få et barn likevel. <3

 

Dette ble en lang historie, men det var så godt for meg å få den ut her.

Den viser håp når alt håp så ut til å være ute og jeg håper dere alle som sliter kan holde på håpet!

 

En stor klem til dere alle som orket å lese!

[magica fra tryll]

Så helt,helt helt fantastisk Lykke!! Jeg er så glad på dine vegne:) Klem

[havrebodl]

Ble helt rørt av å lese innlegget fra deg,LYKKE!! Gratulerer så mye med den lille i magen! Du skal bli mamma!!:-D Nyt svangerskapet!!:-)

[Evigoptimisten]

Her triller tårene, Lykke

Føler sånn med deg, og nå må du fortsette denne positive tankegangen; Nå går det bra :)

 

Kos deg med svangerskapet - og dette barnet kommer til å få det fantastisk med så flotte foreldre <3

[Gjest Trulte med to små]

Her triller tårene, Lykke

Føler sånn med deg, og nå må du fortsette denne positive tankegangen; Nå går det bra :)

 

Kos deg med svangerskapet - og dette barnet kommer til å få det fantastisk med så flotte foreldre <3

 

Tusen mange takk! <3 Det var fint sagt!

Jeg håper du også lykkes snart!! Jeg unner deg også å få oppleve denne lykken!

 

Klem til deg!

[Nurse77]

Takk for at du delte dette. Veldig rørende...

Jeg ønsker deg alt det beste videre i svangerskapet.

Klem

[Gjest Trulte med to små]

Takk for at du delte dette. Veldig rørende...

Jeg ønsker deg alt det beste videre i svangerskapet.

Klem

 

Tusen takk!

Godt å få delt det.

 

Klem til deg også

[sonja77]

Flott skrevet... Fikk tårer av å lese, er så glad for gode nyheter synes det er så mye trist lesing på de her sidene.

[all i want is u]

ååh. må bare si at jeg tok men en kjapp tur innom bim nå, etter en laaang pause, bare for å kikke litt. jeg såg på november testlista at du hadde testa positivt og ble veldig glad for å se at et kjent navn hadde fått det til! så såg jeg tråden der det stod at du hadde sa... leste meg igjennom tråden og satt her med et stort håp om at det hele skulle ende godt. at han idiotiske legen hadde tatt feil... jeg skrollet og skrollet for å lese det neste innlegget ditt, og VIPS der stod det! du var gravid likevel :) fantastisk!!

ønsker deg masse lykke til videre!!!

[Tussi skalblimamma <3]

Så fantastisk!! <3 <3 Mirakler finnes, det er ingen tvil!!

[Gjest Trulte med to små]

ååh. må bare si at jeg tok men en kjapp tur innom bim nå, etter en laaang pause, bare for å kikke litt. jeg såg på november testlista at du hadde testa positivt og ble veldig glad for å se at et kjent navn hadde fått det til! så såg jeg tråden der det stod at du hadde sa... leste meg igjennom tråden og satt her med et stort håp om at det hele skulle ende godt. at han idiotiske legen hadde tatt feil... jeg skrollet og skrollet for å lese det neste innlegget ditt, og VIPS der stod det! du var gravid likevel :) fantastisk!!

ønsker deg masse lykke til videre!!!

 

Tusen takk!! Ja det var jammen litt av en berg og dalbanetur og jeg har nå bestemt at det kun skal gå fremover herved!!

Jeg håper det går bra med deg!!

 

Sender en takk-for -omtanken-klem

[Gjest Trulte med to små]

Så fantastisk!! <3 <3 Mirakler finnes, det er ingen tvil!!

 

Ja, Tussi mirakler finnes!! Jeg håper du også lykkes nå ved neste forsøk! Skal krysse fingrene for deg og sender deg masse babystøv!

 

God klem til deg!

[*ønskegull*]

Hvordan går det med deg Lykke??

[Gjest Trulte med to små]

Hvordan går det med deg Lykke??

 

Hei Ønskegull! Takk som spør! Det går ganske greit her. Er 9+1 i dag og det ser ut som om alt skal gå bra heldigvis.

Har blødd 3 dager hist og her, men gammelt blod så det er nok bare blodansamlingen som tømmer seg.

Skal til ny UL på tirsdag og er så spent på hvordan ting ser ut da.

Regner med den lille lever i beste velgående!

Hvordan går det med deg da?

[*ønskegull*]

Hvordan går det med deg Lykke??

 

Hei Ønskegull! Takk som spør! Det går ganske greit her. Er 9+1 i dag og det ser ut som om alt skal gå bra heldigvis.

Har blødd 3 dager hist og her, men gammelt blod så det er nok bare blodansamlingen som tømmer seg.

Skal til ny UL på tirsdag og er så spent på hvordan ting ser ut da.

Regner med den lille lever i beste velgående!

Hvordan går det med deg da?

 

Så flott! Dette kommer til å gå glimrende Hvor langt var du egentlig på vei da du var til han første legen?

Uansett må du ha masse lykke til på tirsdag. Det går nok helt fint da også skal du se

 

Med meg er det litt opp og ned egentlig. Det har gått veldig greit fysisk denne gangen. Men nå når det har vært så mye snakk om mennesker som blir gravide både i vennegjengen, på tv, i nyheter, på radio osv så blir det litt mye Planen vår var å fortelle sønnen vår om graviditeten i adventskalenderen, men nå blir jo ikke det noe av. Det er noen ganger litt sårt, men vi ser fremover og gleder oss til å komme igang igjen når kroppen (og vi) er klar