da var det på an igjen!! (samme som på skravle) noen i samme situasjon?

[Berlinerbolla]

Har tre flotte barn (ganske tette) og hadde i grunn slått oss til ro med tre...blitt enige om at han skulle steriliseres og sendt begjæring om sterilisering. Jeg hadde startet i ny jobb (drømmejobben) endelig fått tilbake kroppen min. Følte i grunn alt var perfekt. Jeg har gått å følt meg småkvalm og uggen, med sånn typisk graviditetsnese.  tok en test på dagtid, den var POSITIV! Kom som en kjempeoverraskelse på både meg og mannen, jeg har gått på minipillen og igrunn ikke hatt noe særlig med mens. Vi skal på ultralyd for å få konstatert svangerskapslengde, men vil tro nå rundt 8-9 uker på vei, føler meg råtten i forhold til ny jobb og arbeidsgiver selv om jeg ikke visste i ansettelsestidspunktet at jeg var gravid. Gruer meg til å måtte fortelle det! Er litt deprimert på grunn av dette, men vet jeg kommer til å være like glad i denne spiren her som jeg er i de andre barna...men klarer ikke å glede meg enda:( vi var jo ferdige? Mannen er glad og gleder seg, jeg føler meg i dag bare tom:( Er det andre som har følt/føler det slik?? At de ikke klarer å glede seg over graviditeten? Regner med det kommer når jeg har sett om den har det bra, vet nøyaktig hvor langt jeg er på vei og får ta det derifra.... Men så var det arbeidsgiver da:/

[LittleBee]

Jeg har det litt som deg. Jeg og typen hadde nettopp flyttet sammen da jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg følte meg ikke klar for dette i det hele tatt. Jeg har et barn fra før og følte at jeg for tiden at nok med han. Jeg hadde planlagt å begynne på skole igjen og gledet meg til det. Å få se den positive testen var virkelig et sjokk for meg. Jeg er nå 11 uker på vei og klarer fortsatt ikke å glede meg over svangerskapet. Vet jo at jeg kommer til å elske barnet av hele mitt hjerte, men klarer likevel ikke å glede meg ordentlig. Har egentlig ingen trøstende ord, annet enn at det blir nok bedre etterhvert. Du skal ihvertfall vite at du ikke er alene om å ikke være i ekstase over svangerskapet..

[2 prinsesser]

Heisann Jeg har to jenter, og vi hadde og bestemt oss for att det var nok, ville ha god tid til de to, og han hadde begynt å manne seg opp til å kontakte legen for sterilisering. så skjedde det, mensen kom ikke, og vi som har vært SÅ forsiktige... men testen var positiv den, så her kommer det og en liten en til. begynner vel å venne oss til det, men har så dårlig samvittighet for de to jeg har.

Ikke kan jeg si att jeg gleder meg til å føde igjen heller, forige gang var jo siste gang... men men, alt går

[Berlinerbolla]

Godt å høre det er andre i samme situasjon. følelsene går fortsatt opp og ned, og en dag ser jeg for meg babyen som skal komme og de gode følelsene med det, andre dager er svarte når kvalmen er på det verste, og den dårlige samvittigheten ovenfor de andre barna fordi mamma ikke orker noe (vet man må prøve å være positiv, men syns det var forferdelig godt å kunne tenke på seg selv i ny jobb, masse energi og med tanke på det sosiale uten at der skulle komme noen ny "huleboer" å innta kroppen min igjen ) å bare nyte tilværelsen og nyte barna man har!! Men gleder meg til å fortelle de andre barna om spiren i magen. Kan forklare det mer når jeg er dårlig og sliten.

[Berlinerbolla]

Og ser veldig fram til å passere uke 12, da formen vil bli bedre og kanskje energinivået vil komme tilbake? Savner å trene, være ute med barna. Har vært fint lite av slikt disse ukene. )

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg har det også sånn. Fant ut i går at vi skal ha nr 4, noe som er HELT sykt og ikke passer noe sted. Bare gråt da mannen kom hjem i går, og han er vel til og med på tanken om abort... Men det er uaktuelt.

Jeg har endelig kommet ordentlig i gang på jobb etter nr 3 som er knapt 1 1/2 år. Har fått en type lederstilling, og synes det er deilig å kunne fokusere mer på jobben. Nå er det ikke mange uker før kvalmen melder seg, pluss at jeg ofte får tendenser til svangerskapsdepresjon, plages med tidlige kynnere etc etc.

 

Synes det er nesten trist for de andre barna, at jeg kommer til å være så sliten igjen osv. Men nr 3 hadde kolikk, søvnvansker og var en high-need baby. Behøver ikke være sånn nå!

 

Kjenner allikevel et lite sted at jeg gleder meg litt. Elsker jo babyer, amming og kos.

 

Håper du kjenner på det innerst du også, så går det nok bra! Veldig fint at mannen din gleder seg, da.

[Berlinerbolla]

Nå er gleden stor etter å ha fordøyd det i noen uker, men er ganske dårlig og gleder meg allerede til termin. Skal fortelle det til arbeidsgiver over nyttår, noe jeg gruer meg veldig til. :/ men må lære meg å drite i hva andre mener om svangerskapet. (mtp arb.giver)

[*Minnie Mus*]

Åh flere i nesten samme situasjon.. Jeg venter nr 4, minste er 3 mnd og hvis jeg ikke tar abort eller mister så blir hun storesøster før hun fyller 1 år...

Hjelp!