Overrasket over hvor mange som ikke har sertifikat...

[Anonym bruker]

Jeg bor selv "på landet" og her er det svært uvanlig at voksne mennesker ikke har sertifikat. Det er nærmest et krav å disponere egen bil for å kunne delta i samfunnet pga store avstander og ofte dårlig vær.

 

Leser stadig om folk som har problemer med å få barna i barnehagen, på fritidsaktiviteter og i bursdagsselskap pga at de ikke kjører.

 

Jeg ser jo at om man bor veldig sentralt i en av de største byene kan det være vel så lettvint å ta buss og trikk, men man skal vel ikke så langt utenfor bykjernen før det kollektive ikke dekker alle behov når man har behov for å forflytte seg.

 

Dere som ikke kjører selv, er det en bevisst tanke bak det, eller har det bare "blitt sånn"?

 

Anonym poster: e3284c9038ee37a4bc7c7eca5208898f

[prettyfishy]

Jeg har ikke førerkortet, og har egentlig heller aldri følt noe særlig behov for det. Men jeg bor i Oslo da, ikke i sentrum, men allikvel sentralt. Skal uansett ta lappen før jeg fyller 30....føler ikke så stort behov for det, men føler litt at det er på tide

[<3 2G <3]

Er tre år siden jeg kjørte opp, og trengte ikke lappen før det. Buss eller fikk skyss. Bor i Trondheim og greit med buss. Kjørte opp i tilfellet jeg kom inn på skole på andre enden av byen. Nå vil jeg ikke miste lappen for alt i hele verden.

[prettyfishy]

Og jeg kan ikke fordra å kjøre, liker det virkelig ikke, så derfor har det blitt sånn for meg.

[Anonym bruker]

Jeg er en av disse som ikke kjører og det bringer med seg en del problemer ja, men jeg har lappen selv om den er ubrukt de siste 10 åra. Jeg kjører ikke fordi jeg har angst for å kjøre og fordi jeg er alene med barna og syk så jeg ikke kan jobbe og derfor rett og slett hverken har råd til å bo i byen eller ha bil

 

Anonym poster: a10bf5b37df420ddf44669ed8b8924e0

[BikkjeBisk]

Fikk lappen når jeg var 20, men hadde ikke foreldrene sponset meg hadde jeg ikke hatt lappen i dag. Er jo veldig dyrt å få opplæring så tror det er det som er den vanligste grunnen.

[Gjest Hercule Poirot]

Uten førerkort hadde jeg vært temmelig stuck, ja... Kjører bil til skole, jobb, fritidsaktiviteter, på butikken, ja stort sett over alt. Bor ca 3 km fra sentrum, har ca 2 mil på jobb og barna går på skole litt utenfor sentrum, ca 4 km hjemmefra. Da må'n kjøre, da...

 

Vi har to biler og hverdagen er trasig hvis den ene bilen er ute av funksjon.

 

Uten privatbilismen stopper Norge! ;-)

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg bor i Oslo og har aldri hatt behov for lappen,ikke har jeg hatt råd til det heller. Men etter jeg fikk barn så ser jeg behovet for lappen så nå vurderer jeg å ta den.

[Anonym bruker]

Hadde ikke lappen før jeg var 25. Trengte den ikke fordi jeg bodde i byen, men ble greit å ha da jeg flyttet ut på landet. Er forøvrig mange her som ikke har lappen. Ei har ikke lappen pga epilepsi, svigermor har mistet den pga dårlig kontrollert diabetes og andre jeg kjenner pga bl.a parkinsons og ms. Andre har ikke hatt råd til å ta lappen. En ting er de dyre kjøretimene, men man må reise langt til nærmeste kjøreskole, så forstår de jo litt. Men jeg er ikke overrasket over at noen ikke vil ta lappen om de bor i byen. Jeg hadde aldri giddet å bruke penger på den om ikke jeg måtte ha lappen for å få ungene i barnehagen. Det er alt jeg bruker den til. Skal jeg til byen, tar jeg bussen. Det er kjedelig å kjøre. Og dyrt å ha bil.

 

Anonym poster: 85081bf69dbfd569a9c6ebc5e715724a

[Nirgal]

Jeg bor "på landet" og går overalt, har med andre ord ikke lappen. har villet tatt den siden jeg var 18 men har ikke økonomi til å ta den. det er kjempedyrt å ta kjøretimer og som student med ei lita ei og en mann som har 2 min å gå til jobb hjemmefra er ikke bil vår største prioritet. selv om vi har nesten to timer med tog til nærmeste by og en mega som nærbutikk klarer vi oss fint. hadde vi skulle hatt bil og jeg tatt lappen samtidig hadde vi ikke hatt råd til å bo. samtidig er det langt og blir dyrt å komme seg til og fra byen med tog i to timer om man skal ha en kjøretime eller to i uka. så må nok vente med lappen til jeg er ferdig med utdannelse og fått fast inntekt så jeg får spart opp til å ta den.

Endret 21. november 2012 av Frk Vimse

[Gjest Ingen skal få!]

Før jeg fikk lappen tenkte jeg at 'klarer meg fint uten'. Nå vil jeg aldri miste den, aldri.

[Fiemamma]

Jeg bor selv "på landet" og her er det svært uvanlig at voksne mennesker ikke har sertifikat. Det er nærmest et krav å disponere egen bil for å kunne delta i samfunnet pga store avstander og ofte dårlig vær.

 

Leser stadig om folk som har problemer med å få barna i barnehagen, på fritidsaktiviteter og i bursdagsselskap pga at de ikke kjører.

 

Jeg ser jo at om man bor veldig sentralt i en av de største byene kan det være vel så lettvint å ta buss og trikk, men man skal vel ikke så langt utenfor bykjernen før det kollektive ikke dekker alle behov når man har behov for å forflytte seg.

 

Dere som ikke kjører selv, er det en bevisst tanke bak det, eller har det bare "blitt sånn"?

 

Anonym poster: e3284c9038ee37a4bc7c7eca5208898f

 

Jeg får ikke lov til å kjøre bil grunnet uavklart nevrologisk tilstand i hodet. Jeg bor selv på landet, men det er barnehage like ved oss, og det går busser nok til å dekke mine transportbehov. Ser ikke mørkt på dette i det heletatt jeg for min del. Det kostet 35 000 for lappen sist jeg sjekka. Regner med mange ikke tar seg råd til det. Er noe annet med de som fikk lappen av foreldre/besteforeldre og kjørte opp da de var 18.

[Gjest Ingen skal få!]

Jeg bor selv "på landet" og her er det svært uvanlig at voksne mennesker ikke har sertifikat. Det er nærmest et krav å disponere egen bil for å kunne delta i samfunnet pga store avstander og ofte dårlig vær.

 

Leser stadig om folk som har problemer med å få barna i barnehagen, på fritidsaktiviteter og i bursdagsselskap pga at de ikke kjører.

 

Jeg ser jo at om man bor veldig sentralt i en av de største byene kan det være vel så lettvint å ta buss og trikk, men man skal vel ikke så langt utenfor bykjernen før det kollektive ikke dekker alle behov når man har behov for å forflytte seg.

 

Dere som ikke kjører selv, er det en bevisst tanke bak det, eller har det bare "blitt sånn"?

 

Anonym poster: e3284c9038ee37a4bc7c7eca5208898f

 

Jeg får ikke lov til å kjøre bil grunnet uavklart nevrologisk tilstand i hodet. Jeg bor selv på landet, men det er barnehage like ved oss, og det går busser nok til å dekke mine transportbehov. Ser ikke mørkt på dette i det heletatt jeg for min del. Det kostet 35 000 for lappen sist jeg sjekka. Regner med mange ikke tar seg råd til det. Er noe annet med de som fikk lappen av foreldre/besteforeldre og kjørte opp da de var 18.

 

Dyrt ja. Måtte ut med over 40000. Hadde ingen å kjøre med

[Anonym bruker]

Jeg er 28 år og har ikke sertifikat. Jeg tar buss når jeg skal noe på dagtid, men på kvelden går her ikke buss. Hadde gjort ting enklere om jeg kunne kjørt, men problemet er at jeg har helt angst for å kjøre bil selv. Tok noen kjøretimer for ca 10 år siden, men slutta da jeg var helt nervevrak. Nå har vi ikke hatt økonomi til at jeg kan prøve igjen, og det har jeg vært kjempeglad for! MEN hva tror dere jeg fikk i bursdagsgave av svigerforeldrene mine (som er supersnille og veldig velstående), joda, de vil betale sertifikatet! Hadde egentlig mest lyst til å gråte, men måtte jo spille kjempeglad:) UFF altså. Føler meg så utrolig dum.

 

Anonym poster: 113e909b4c697846a89e766982389b84

[Anonym bruker]

Både jeg og mannen har sertifikat (selv om jeg strengt tatt haaater å kjøre bil), men selv om vi har to barn og bor utenfor sentrum med et kollektivtilbud som gjerne kunne vært bedre, prøver vi så lenge som mulig å unngå å skaffe oss bil. Har i stedet meldt oss inn i bildelering, så har vi mulighet for ferieturer og enkelte handledager. Så, ja, det er vel egentlig bevisst. Spare miljø og penger...;-) Men regner vel med at vi kommer til å skaffe oss en bil før eller senere.

 

Anonym poster: 473d0fce82fca7d75c5161e96fd9bddf

[Anonym bruker]

Det har blitt ganske dyrt å ta lappen. Først må du ta grunnkurs før du i det hele tatt kan begynne og øvelseskjøre. Jeg tror det holder igjen en del. De fikk liksom ikke tatt lappen da de var "unge" også har det liksom aldri blitt tid i mellom med studier, en hektisk hverdag og unger. Min teori, tok lappen selv da jeg var atten, men hadde ikke pappa betalt så hadde det sikkert ikke skjedd så tidlig.

 

Anonym poster: 67931ff05068a2a8117ff17f2d3860e8

[PintSizedDictator]

Jeg bor veldig sentralt så det er ikke en livsnødvendighet. Dessuten har jeg faktisk ikke råd til å punge ut med over 500 kr for hver kjøretime. Jeg har grunnkurset men kom aldri videre.

 

Satser på å kunne begynne så smått neste år, men har jeg ikke råd så har jeg ikke. Det er da ikk enoe å være så overrasket over vel?

 

Mannen min har lappen så han kjører om vi skal noe langt borte, men det er først de to siste årene at det har vært aktuelt. Frem til da bodde han i Oslo pga. jobb.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke råd til å ta lappen før jeg nesten var fylt 24. Selv om jeg så behovet etter at jeg fikk barn som 20åring.

 

Anonym poster: a923f8b393d835cfc26111c4874e183f