Søke jobb og fortelle om graviditet?

[mammantiltrulte]

Hei jenter. Trenger litt råd. Har forsøkt i 4 år på søsken i har nå endelig blitt gravid etter 1 sa og på tredje inseminasjons forsøket. Er 4 +6 i dag. Er gjennom massiv omorganisering på jobben noe som "tvinger" en til å se etter andre jobb alternativer. Men må jeg opplyse om at jeg er gravid på intervju eller hvis jeg får tilbud om jobben? Har mistet i uke 9 tidligere. Har absolutt ikke lyst til at noen skal vite før tidligste uke 14. Men har fått noen kommentarer om at det er stygt mot arbeidsgiver å ikke si noe. Men jeg er redd for å bli diskriminert hvis jeg sier noe slik at de på grunn av dett velger noen andre. Tenker på at om dette ikke går bra har jeg da miste en jobb jeg har veldig lyst på....

 

Vanskelig dilemma

[Puma - sprekker snart!]

Er i samme situasjon...

[Lythia]

Tja, egentlig behøver en ikke si noe før noen måneder før en skal i permisjon (generelt sett). Når en blir gravid, er det jo selvsagt bedre å si noe før det blir synlig!

 

Sto i samme situasjon selv, og valgte å si ifra at jeg var gravid før 2. intervju fordi jeg ikke ville "lure" noen. Jeg ble ikke ansatt, for å si det sånn.

 

Det er vel opp til deg, om du klarer som nyansatt å si til sjefen at du er gravid...

[<3 2G <3]

Jeg hadde sikkert holdt munn og heller fått jobb og evt kjeft for å ha skjult det. Da får du bare forklare situasjonen om det blir nødvendig.

 

 

GRATULERER så masse

[Lillie Vanillie]

Veit du, jeg hadde ikke sagt noe. Og skulle noen bemerke noe, kan du jo (avhengig av hvor åpen du er om vanskelighetene med å få barn), si at det har vært en veldig privat og lang prosess, som faktisk ikke nødvendigvis måtte ende med permisjon.

 

Uansett, gratulerer masse med graviditeten

[Ele]

Jeg har vært i samme situasjon, og det er egentlig bare et alternativ som jeg ser det; ikke si noe, det var også rådet fra en jeg kjenner som jobber med rekruttering. Han sa at det er et ikke-tema på intervju, MEN om man velger å si noe, selv om det ikke skal ha noe å si, ender man som regel opp med å ikke få jobben.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke sagt noe om dette! Har vært gjennom det selv, og holder fortsatt skjult for arbeidsgiver at jeg visste det da jeg ble ansatt. Det kom som et "kjempesjokk" et par uker før jeg begynte, men jeg sa det første dagen på jobb, er historien på jobb.

 

Prata med folk som rekrutterer, og fikk beskjed om at jo, det var litt dårlig gjort og ikke si noe. Samtidig ville de glatt ha valgt andre om de hadde muligheten, evt. utsatt hele ansettelsesprosessen om valget stod mellom ei gravid eller ingen ansettelse i det hele tatt. (Dette er no avhengig av type jobb altså!) Så de var jo ærlige også på at det er lurt ikke å si noe..

 

Det er en grunn til at det ikke er plikt til å opplyse om graviditet..

 

Anonym poster: f2d6d25b94fe9dbb1bb450daf2ff3cbf

[Hansine lengter sårt]

I en intervjusituasjon skal ikke kvinner diskrimineres pga graviditet. Dvs at arbeidsgiver skal heller ikke spørre om dette og en er heller ikke pliktig til å si i fra. Jeg er selv arbeidsgiver og vet om denne loven og vil veldig gjerne følge den selv. Det er lett likevel om en vet at den en intervjuer er gravid, å sette de i annen rekke. I et tilfelle, var hun vi ansatte 2 mnd på vei, men sa ikke i fra. Vi fikk vite det da hun var 4mnd på vei. Det tok vi sporty, gratulerte henne med underverket og gjorde det vi skal etter loven. Jeg vet ikke om vi hadde vært like proffe om vi visste det på forhånd, og det syns jeg er synd.

 

Min påstand er: Du trenger ikke å si det og kan likevel ha god samvittighet, for du vet ikke hvem du møter i intervju. Arbeidsgiver skal uansett ansette den personen som er best kvalifisert og da kan det hende det er deg. Det beste vil da uansett være å ansette deg og heller glede seg over når du er tilbake igjen etter permisjonen, når det skjer. Om du likevel velger å si det, så håper jeg du møter den proffe arbeidsgiver! Lykke til!

[Familiedrømmen]

Må vel si meg enig med resten her. Arbeidsgiver har ikke lov å spørre om slikt. Det er en del av det å være kvinne, noe man ikke skal diskrimineres for. Jeg jobber i staten og der er tillitsvalgte til stede under intervjuer for og sikre at det ikke blir spurt om ting som ikke har noe med selve jobben og kvalifikasjonene og gjøre;) jeg ville ikke sagt noe i et intervju, men heller fortalt det etter en ansettelse i så god tid som mulig slik at arbeidsgiver kan ansette en vikar om det eg behov for det. Husk dette er en stor og positiv ting i livet deres. Det er ikke rett at en jobb situasjon skal ødelegge den lykken. Lykke til i graviditeten og intervjuet;)

 

Jeg var igjennom ansettelse i mitt forrige forsøk. Ikke var jeg sikker på om det ble å gå( hadde allerede hatt ett misslyka forsøk før) jeg sa ingen ting. Startet i jobben 1 januar, hadde insetting i midten av januar, og ble gravid. Jeg sa fra etter 3 måneder. Itilleg søkte jeg på en ny stilling hos samme arbeidsgiver når jeg var 5 måneder på vei. Fikk jobben... Startet i stillingen 1 aug og gikk ut i perm i sept. Så der var jeg heldig;)

[Evigoptimisten]

Helt enig! Jeg hadde heller ikke sagt noe. I de fleste tilfeller vil man bli nedprioritert.

Er man også tidlig i svangerskapet, så sier man hvertfall ikke noe

Jeg synes mange arbeidsgivere er så korttenkte, og virker som vi er borte i "årevis" pga av dette. I en lang ansettelseperiode, er denne permisjonen ingenting.

 

Har selv startet i ny jobb nylig, og er glad for å ha tatt valget å bytte jobb midt oppi AIH/IVF osv.. selv om det er en påkjenning til tider Det ville det vært uansett tror jeg...

[mammantiltrulte]

Tusen takk for råd gode dere

[Fiemamma]

Arbeidsgivere har seg selv å takke for dette. Det er de som legger opp til at vi som kvinner ikke kan fortelle om normale ting i livet i frykt for å ikke bli ansatt. Jeg er jobbsøker og hvis jeg blir gravid innen jeg får jobb så skal jeg ikke si noe. Jeg trenger jobben og inntekten og er bare et menneske.

Endret 9. desember 2012 av LilleFie