en tråd for oss, som ikke har noe å klage på. :)

[samu]

jeg er 35+4.

hele veien har alle prøver vært supre, og jeg har følt meg bedre enn på mange år.

nedpress og kynnere startet for ca 4 dager siden.

jeg har jo lest masse her inne, og trodde jo det skulle være vondt. men jeg merker knapt kynnere og nedpress er nesten ikke ubehagelig engang.

så jeg føler nesten jeg har brukt (sløset bort) nesten hele svangerskapet med å lese om klagene til andre gravide. og har på en måte sitti å venta på at det skal starte hos meg.... men neida.. ingen vondter å merke.

ikke hormontroll heller har jeg vært.

føler meg bare fyllt av lykke og glede, og ser virkelig fram til både fødsel og nytt liv.

 

heldige meg!!

Endret 18. november 2012 av samu

[Turtelduen]

Jeg må bare skrive noe her da Selv om det denne gang har vært utrolig mye å klage på

Men 4 av 6 stk har jeg følt fødsel bare startet uten noe plager.

Så heldig dere som har det sånn! NYT DET!!

[jomfru1964]

Omvendt med meg! Sleit i de 4 første svangerskapene med bekkenløsning,halsbrann,ødem,leggekramper m.m.Ikke noe alvorlig heldigvis,men det gjorde det tungt mot slutten.

Nå med mine 48 år og femte og siste;-) svangerskap,så har jeg ikke hatt noe av dette,kjemperart........Kun dårlig søvn pga stor mage og press mot ribbeina.Er 35 uker nå.

Hører meg selv klage iblant når noen spør meg,men jeg er jo ganske så selvopptatt for tiden,og jeg har ingen grunn til å klage egentlig!

Det er jo godt å ha et sted som dette hvor man kan klage,og få ut frustrasjoner.For en prøver nok ofte å ta seg litt sammen når det gjelder familie og venner.Imens her er man blant likesinnede som har full forståelse.Og da kan en bare "spy ut litt edder og galle" over alle vondter man har:-))

[VestlandsPrøver]

Jeg har heller ikke spesielt mye å klage over! Sliter en del med halsbrann/kvalme og vondt i korsrygg/hofte, men er ikke noe jeg maser masse om. Føler egentlig jeg har vært veldig heldig til nå (uke29) og håper slutten ikke blir noe verre!! :-)

[Linda_S]

Yay, dette er meg og!

Er 36+6 nå, og i vår så jeg for meg at det å være meg nå ville være et mareritt, men det er det ikke.

Har vært kvalmt heldig med formen hele veien, men har jo trodd det neppe kunne vare. Samtidig har jeg tatt det dag for dag, og så har de fine dagene blitt til fine uker og måneder.

Ingen kvalme eller noe, og jeg var på ferie i august og storkoste meg uten plager. Heldigvis hadde magen kommet da, så jeg attpåtil kunne gå på stranden uten å føle meg skikkelig uggen.

Hadde jeg ikke kunnet om vi dro måneden før, for å si det sånn.

 

Har hatt en veldig enkel reise så langt, altså. Kjenner såklart at jeg er blitt tyngre og slikt, men det er nok ingenting utover det man kunne forvente når barn og alt som er inni der vokser.

Jeg er fortsatt på trening tre ganger i uken, og tror også jeg har blitt sterkere av å trene gjennom svangerskapet.

Humøret har vært det eneste slitsomme for min del, særlig i starten av tredje trimester- kort lunte og litt lite tålmodighet. Ikke vært så sosial av meg heller. Men nå har det stabilisert seg, virker det som.

 

Jeg er bare utrolig takknemlig for at det har gått så bra, for det er jo ingen garanti at det går sååå smooth. Tar det i alle fall ikke for gitt om det blir en ny graviditet!

Samtidig har jeg all mulig sympati og forståelse med de som har hatt det tyngre enn hva jeg har hatt.

 

Da antar jeg fødselsopplevelsen blir enten en drøm eller noe som kunne vært hentet ut av den verste skrekkfilm. Kan jo hende alt snur seg:-D

[Squirrel79]

I dag er jeg 38+1 og føyer meg inn i rekken over graviditeter uten noe særlig trøbbel. Alt av prøver og målinger hos JM og lege har vært helt fine hele veien, ingen bekkenløsning eller andre normale gravidplager. Har fått litt vann i kroppen nå på slutten, men ikke mer enn at det ikke plager meg. Det er selvfølgelig tungt nå, men sånn skal det være med to uker igjen til termin.

 

Kan ikke si at jeg gleder meg til å gå gravid de siste ukene, men når det har gått så greit fram til nå, så skal jeg nok klare de siste dagene uten de store klagene og, hehe. Ikke løper jeg noe særlig på do om natta heller, stort sett en eller ingen ganger. Eneste plagen er samvittigheten overfor kommende storebror om dagen, at det er litt slitsomt å leke med han på gulvet, og jeg ikke klarer å bære han og sånn. Men det går snart over Godt å høre at det er flere som har det sånn som meg!

[Ullsokken]

Jeg er så lykkelig for at jeg har sluppet bekkenløsningen! Sist svangerskap hadde jeg høyt blodtrykk og bekkenløsning, nå er blodtrykket perfekt, og bekkenet er litt løst, men ikke vondt :-) Var kvalm og trøtt 4 første mnd, så kom noen mnd med masse energi frem til uke 35, da blei det tungt å jobbe. Hatt mye kynnere denne gangen, og halsbrann , men det har vært til å leve med :-) Er 38+3 og egentlig ikke fødeklar, kommer nok til å måtte settes igang på overtid, siden både jeg og baby trives med at han er inni der, hehe :-)

[Indigo 08-10-13]

Jeg synes det er vanskelig å si, når folk spør meg, hvordan graviditeten er og hvordan det går. (Er 30 uker, og tredjegangs.)

 

Føler at jeg overhodet ikke har noe å klage over, men samtidig føler jeg jo at det er tungt å gå gravid da jeg ikke kan opprettholde mitt normale liv med aktiviteter og trening. Har vært 100 prosent sykemeldt de siste to ukene siden jeg er generelt sliten og har en vanskelig og tung jobb, og to små hjemme å ta meg av på 2 og 4 år.

 

MEN, jeg sover godt hele natta uten plager, må på do kun en gang i løpet av natta, da som regel ikke før utenpå morningen (06), ingen bekkenplager - men kjenner meg jo slarkete og støl, minimalt halsbrann, osv. Dvs ingen spesielle plager.

 

Så jeg har nok et såkalt problemfritt svangerskap. Og selv om jeg vanligvis trener mye, spiser sunt, har god helse osv, så synes jeg det er tungt å være gravid. Skulle gjerne hatt mer energi og vært mer mobil, og ikke minst klart å vært i 100 prosent jobb.. Er dette urealistisk tankegang som gravid?

 

Likevel føler jeg ikke for å klage, fordi jeg føler meg heldig for at jeg tross alt er i god form, men gravid;), og ikke minst føler jeg det som en ubeskrivelig velsignelse å vente dette barnet..

 

Bare noen tanker fra meg, da jeg tenker en del på dette faktisk.. "Har jeg noe grunn til å "klage".. Burde jeg klart mer..."

[lille+desembergull<3]

Alle prøver er fine, greide å jobbe frem til permisjon, og greier å ta meg av min fine datter på 14 mnd som er hjemme. Så når dette har gått så bra er jeg fornøyd MEN det begynner å tære på nå helt i slutten, men 10 dager til termin! hurra ;---)