Min fødsel - ingen solskinnshistorie dessverre...

[Mrs.Steel]

En fødsel er jo så uforutsigbar, og jeg hadde forberedt meg på stort sett det aller neste, men kanskje ikke akkurat på hvordan det faktisk kom til å bli.

 

Riene startet lørdag 3. nov, fire dager før termin. De kom med ti min mellomrom og var ikke spesielt vonde egentlig. Gikk hele dagen med maserier og først kl 22 på kvelden kom de plutselig med 2.5 min mellomrom. Vi reiste til føden og da vi kom fram hadde jeg allerede 4 cm åpning. Vi fikk et rom og jeg var veldig glad for at ting endelig var i gang. Riene var fremdeles helt til å leve med. Jeg fikk komme i badekaret og slapper litt av men fant aldri helt roen der...

 

Etter noen timer tok riene seg veldig opp og jeg fikk prøve lystgass, noe som heller ikke helt falt i smak... Følte jeg mistet kontrollen helt.

 

Plutselig smalt det... Jeg hadde da 7 cm åpning og riene kom så tett at jeg ikke klarte å puste... Da ba jeg om epidural, og fikk heldigvis det ganske fort. I løpet av 30 min hadde jeg gått fra 7 - 10 cm. Kl var da 0700 på morgenen og jeg hadde vært på sykehuset i 8 timer ca. Presseriene kom og jeg fikk beskjed om å presse. Jeg kjente ikke riene spesielt godt, så de skrudde av epiduralen.

 

Kl 0800 - etter en time med pressing, var det vaktbytte, og den nye jm kjente fort at hodet ikke hadde rotert ned i bekkenet, så all pressingen hadde vært forgjeves. De gav med drypp for å få fart på riene og ba med presse litt forsiktig. Etter to nye timer med pressing var det fremdeles ikke noe nytt. Det ble tilkalt lege og de bestemte seg for å sette vakum. På det tidspunktet var jeg så sliten at jeg tenkte med egentlig bare at de fikk gjøre det de måtte for å få henne ut.

 

De satte vakumet (det var helt forferdelig vondt....) og begynte å dra så fort jeg fikk pressrie. Jeg husker så vidt at jeg bare lukket øynene, la meg tilbake og lot de gjøre det de måtte. Det var helt forferdelig i det hodet skulle ut. Det var ingen mulighet til å tøye, så jeg tenkte at "nå revner jeg herfra til evigheten".

 

Hodet var endelig ute og jeg tenkte at nå er det over, men de fortsatte å jobbe med å få henne ut og jeg skjønte at skulderen hennes også satt fast. Det lå to personer på magen min og dyttet, to som stod ved hvert bein og en stod og dro i vakumet. Jeg tenkte at hvis jeg åpner øynene nå blir jeg traumatisert for livet...

 

Etter det som kjentes ut som en evighet kjente jeg endelig at resten av kroppen kom. Det var en enorm lettelse. Jenta vår pustet ikke av seg selv men måtte få oksygen. Det var noen nervepirrende minutter men endelig kom skriket vi hadde ventet på :-)

 

Morkaka kom ganske raskt etterpå og jeg ble trillet til operasjonssalen for å få narkose og bli sydd... Heldigvis var ikke rupturen så ille som de trodde men det måtte endel sting til for det.

 

Lille prinsessa var 3730 g og var 54 cm lang. Hun kom seg heldigvis fort etter fødsel og nå nyter vi dagene hjemme. To uker etter fødselen har jeg fremdeles problemer med å sitte og gå, men er på bedringens vei. Men fødselen blir nok ikke glemt med det første og jeg har fremdeles problemer med å tenke at jeg skal gjøre det flere ganger...

 

Men vi fikk i hvertfall en herlig liten prinsesse :-)

 

 

[Februargullet2013]

Gratulerer med lille tulla:)

[Gjest Malore]

Gratulerer med tulla:)

[Milla-Mamma til 3]

Da var ein tøff fødsel for deg, men da virka som du allerede jobba godt me den og ser da positive. Om da er noko trøst blir da som regel nesten alltid lettare med fødsel nr 2.

Ikkje tenk meir på da endå nyt den ferske babyen din

[BinaBaby]

Gratulerer så mye med babyen!!! Du har vært kjempe sterk:)Gi deg selv nok av tid og rom til å slappe av, komme deg og kose med babyen din!

[forevermamma]

Er ikke alltid det går etter boka, nei... Gratulerer med ei lita datter! Hvilket sykehus var du på?

[Mrs.Steel]

Er ikke alltid det går etter boka, nei... Gratulerer med ei lita datter! Hvilket sykehus var du på?

 

Fødte på ahus. Kan ikke få skrytt nok av de. Helt fantastiske jm og leger :-)