Tidlig ultralyd??

[Anonym bruker]

Gravid i uke 8+ 0 etter ivf, tidlig ultralyd i går..Embryo tilsvarer ca uke 6,(4,5 mm). HCG stugning, verdi tilsvarer uke 6. Ingen hjerteslag ennå.. Kan være en liten sjans for sen utvikling av egget i følge legen. Ny knt om 1 uke. Trodde ikke det var mulig ved IVF, er jo sikker dato det..Har ingen god magefølelse! Noen som har hørt om dette før??

 

Anonym poster: 0eccf10506a76408f7eea1278f23b4a4

[Anonym bruker]

Kan ikke noe om dette, men ville bare si at jeg håper det går bra!

 

Lykke til

 

Anonym poster: ac72b95dd7777b2709f796cb9c77e519

[Stjernemagnolia]

Hei anonym

 

Fostre kan vokse i ujevnt tempo, noen går sågar i dvale en liten periode derfor kan det være forskjeller på størrelse.

 

Gynekologen/legen og deres erfaring samt kvalitetet på deres ultralydmaskin kan også gjøre utslag så tidlig.

 

Hcg-verdier er individuelle. Du beskriver hcg-testene har stigning og det er det viktigste her. Du har heller ikke hatt noen blødning og det indikerer fortsatt graviditet.

 

Skriver litt her om min erfaring av noe av det samme men ikke bli skremt for i motsettning til deg hadde jeg en liten blødning i uke 7.

 

Var hos gynekologen da jeg var 8+1. Har lite svangerskapssymptomer. Fosteret har hjertebank men gynekologen er bekymret da fosteret har målet CRL 4,8. Han sier fosteret er på størrelse med ett 6 uker gammelt foster men hjertet slår. Pga blødning, min habituell diagnose og lite foster får jeg diagnosen truende abort. Tar blodprøver i de to påfølgende dagene og den viser nedadgående tall (hcg 7300, neste dag 6300). Ny time for ultralyd en uke etter.

 

Nå er gynekologen alvorlig bekymret. Ved neste undersøkelse og funn av synkende hcg-tall tar han en ny ultralydundersøkelse. Funn er et foster som har mistet hjertelyd og på samme størrelse som forrige ultralyd. En annen gynekolog bekrefter også funnet og det blir konstantert missed abortion.

 

Tenker som så så lenge det er stigning i hcg-verdier og ikke blødning kan dette gå fint ennå.

[Anonym bruker]

Da var MA bekreftet, tilbakegang både på Hcg og ultralyd..Mine offentlige forsøk er over, og da er spørsmålet om man skal prøve det private?? Har blitt gravid 3 av 5 forsøk, men ingen levendes barn.. Dødfødsel for snart 2 år siden, uke 41, en SA uke 6 og nå en MA uke 8.. Når skal man si st kroppen har fått nok, vanskelig.. Adopsjon? Nye IVF?? Akkuratt når er alt ekstra tøft og vanskelig..

 

Anonym poster: 0eccf10506a76408f7eea1278f23b4a4

[Stjernemagnolia]

Kjære anonym nå skulle jeg gjerne gitt deg en skulder å gråte på og klemmer for å prøve å trøste deg. Beklager så mye det triste utfallet denne gangen. Må si jeg føler med deg nå. Hadde som sakt en MA i februar i fjor i februar og jeg kjenner det på psyken ennå når jeg sitter og tenker etter. Livet kan føles veldig urettferdig noen ganger.

 

Skriver ned noen tanker nedenfor ut fra eget ståsted men jeg er ikke i ditt hode og håper du skjønner jeg skriver ut fra egen erfaring.

 

Hva du velger å gjøre er det kanskje litt tidlig å si noe om ennå tenker jeg. Ta den tiden du trenger for å prøve å komme over tapet du har lidd. Det er lov å sette seg ned å gråte, skrike eller annet i en slik situasjon. Gi deg selv tid til å kjenne etter hva som er rett for deg.

 

Kanskje dere også etterhvert bør tenke på å få få utredet dere på bakgrunn av en habituell abort diagnose. Dere har rett på utredning etter tre aborter. I femti prosent av tilfellene finner de en årsak til abortene. Etter fem aborter hadde vi til en utredning på Rikshospitalet i Oslo hvor de fant feil med mine blodprøver. Personlig synes jeg det var godt å få noen svar før vi fortsatte videre med IVF-forsøk.

 

Å bli gravid på tre av fem forsøk synes jeg er flott. Det vil sidere har gode sjangser til å lykkes om dere bestemmer dere for flere forsøk. Dere har hatt maks uflaks i forsøkene deres. Jeg har hatt åtte innsett og bare blitt gravid to ganger men har mistet. Gi opp, nei det er jeg ikke klar for. Hva er egentlig alternativet når vi ikke klarer å få egne barn på egenhånd.

 

Kroppen men særlig psyken har fått noen riper med tiden. Jeg er sårbar men lever fremdeles på håpet om at en dag skal vi lykkes på en eller annen måte med å få oppfylt vårt største ønske.

 

Bamseklemmer