ambivalent til det å være naken under fødsel

[Høna08]

Som de andre sier så er man som regel ikke naken under fødsel. Men førstemann hadde jeg mine egne klær på lenge oventil og lånte en nettingtruse av sykehuset (som man blir godt kjent med etter fødsel). Skiftet til sykehusskorte et stykke inn i fødselen. Og nettingtrusen satt på nesten helt til slutten og da tenkte jeg ikke så mye på det lenger Var en igangsatt fødsel, men var ikke flere innom en jordmor og en barnepleier som kom helt på slutten for å hjelpe til når babyen kom ut

 

Med nummer to rakk de bare å rive av meg truse og bukse før ungen var ute på undersøkelsesbenken så lå der ellers fullt påkledd med til og med sokkene på

[Nosferia *gravid med nr.2*]

Tenkte mye av det samme som HI under første graviditet. Ville ikke være altfor naken, ville ta meg bra ut, ville ikke at barnefaren skulle se hva som skjedde der nedentil. Han ble attpåtil "advart" av kompiser om at jordmor ville prøve å lokke ham til å se når hodet kom ut..

 

Så, når fødsel setter i gang (12 dager på overtid-så hadde goood tid til å tenke i forkant av fødsel) mistet iallefall jeg alle barrierer.. Hadde sykehusskjorte på, og nettingtruse en god stund. Men i en periode var rommet fullt av jordmødre og studenter og til slutt barnelege osv.. Gikk på do i et kateter, midt under siste innspurt (insisterte på å få gå på toalettet - men de nektet meg, sikkert for å unga fødsel i doskål) Tror ikke jeg kunne brydd meg om alle i verden stod å så på på slutten - man har bare et eneste fokus : få UT den ungen!! :-)

 

Til tross for advarsler, lokket jordmor min kjære til å titte ned i det hodet tittet ut av mitt aller helligste.. Han gikk 5 på :-)

 

Ellers tenkte jeg null og niks på om baby var ren eller full av blod og gørr når jeg fikk min etterlengtede prinsesse på brystet! Jeg var bare så utrolig lykkelig og glad for å ha gjennomført en vellykket fødsel, helt uten smertelindring av noe slag - og resultatet var jo det beste: min nydelige datter!! (Det første jeg sa når jeg så henne var : Hun er jo nydelig! *overrasket* Trodde nyfødte var rare og "ekle" når de kom ut)

 

Konklusjonen er vel: det er greit å tenke gjennom hva man ønsker, gjerne i form av påkledning, antall personer i rommet, fødestilling og smertelindring - men når alt kommer til alt, og adrenalin og smerter overtar kroppen - så er det godt mulig at planene renner ut i sanden :-)

 

Når jeg ser tilbake, ville jeg nok ikke ha ønsket noe annerledes enn slik det ble! Håper neste fødsel blir like ukomplisert :-)

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg hadde en sykehusskjorte på, og jeg vet ikke engang om den var åpen eller lukket...! Den er åpen på bildene når babyen nettopp er kommet ut da. For min del kunne sikkert kongen selv vært tilstede, jeg hadde så vondt og var så opptatt av fødselen at jeg ikke kunne brydd meg mindre! Pga smertene klarte jeg faktisk ikke engang å se hvem som sto rundt meg, heh...det at «mange» fremmede har sett meg naken, rød og svett, bannende som en sjømann og med litt bæsjlekkasje der nede (ja det er helt vanlig, jm fjerner det veldig diskret) er faktisk ikke noe som betyr en sjait nå i ettertid. Det er en så ekstrem opplevelse, og man blir på mange måter hjelpeløs i forhold til omgivelsene, og dette er jo noe jordmødrene og pleierne jobber med daglig. Denne gangen kommer jeg neppe til å legge særlig energi på å bekymre meg for sånt i forkant, det er mye annet som blir viktigere