Hvordan holder dere ut/motiverer dere?

[2010 Mammaen]

Synes det er innemellom veldig tunge dager. Jeg har vært lenket til sofaen nå på 5 uken og synes det er så fælt! Sliter med kvalme og orker absolutt ingenting! Er bare inne hele dagen fra morgen til kveld, bortsett fra henting i barnehagen og det er et stort tiltak. Et par ganger har jeg følt for å gå på butikken og handle og gjort et par andre ting utenfor huset og det har straffet seg så til de grader! Helt utslått resten av den dagen. Ingen rundt meg vet om at jeg er gravid (bortsett fra søster) så ingen å få noe sympati eller hjelp fra. Har konstant dårlig samvittighet for jobb og er så lei så lei av å leve i et halvskittent hus og å bruke 3 timer for å psyke meg opp til å gå i dusjen?!

 

Hvordan klarer dere andre hverdagene? Hvordan motivere seg selv for en ny dag? Man vet jo ikke når dette vil gå over eller om det varer resten av svangerskapet.

 

FOR mange ganger har jeg angret på at vi ville ha et barn til og det dukker opp mange negative tanker om hvordan det vil bli fremover i graviditet og tiden etterpå.

 

Sukk

[Gjest UndrendeUllteppe]

Det kunne vært meg som skrev dette! Har det akkurat likt! Pluss en toåring som krever sitt (som deg, om jeg skal tolke nicket ditt). Jeg bare tar dag for dag, og tenker at kanskje neste uke, kaaanskje er jeg bedre da. Hadde nettopp en utblåsning foran samboeren, gråt og bar meg for at jeg føler jeg er en elendig mamma og kjæreste. Men han er heldigvis veldig forståelsesfull, takk og lov.

 

Jeg tenker mye på framtiden, hvordan blir det med en vilter (snart) treåring som gjerne vil ha full rulle fra kl seks, og en baby som kanskje er våken halve natten. For eksempel...

[MaiBaby13]

Føler med dere. Har selv vært ekstremt kvalm og er nå sykemeldt i 6. uke. Kjenner at jeg savner å jobbe. Alt er bedre enn å kaste opp. Prøver å tenke på det positive utfallet; at det er verdt det når barnet endelig kommer. Men i perioder gråter jeg meg i søvn og sliter med depresjon og det å motivere seg selv. Var litt bedre i forrige uke, men de to siste dagene har jeg kastet opp igjen. Kvalmen er heldigvis litt bedre enn sist, men huff så tungt det er når det står på. Prøver å gjøre små ting her hjemme, og tenker at jeg skal unne meg spadag når jeg er bedre. Har ikke barn fra før, men savnet etter å gjøre ting utenfor hjemmet sammen med mannen min er stort! Jeg vet han også syns det er tungt til tider når jeg bare er hjemme og er sliten, men han hjelper meg å holde humøret oppe tross alt. Lykke til begge to:)

[SagflisiHåret]

Herregud, det var som om jeg skulle skrevet det selv...! Tenk at å dusje er blitt en så stor utfordring hehe, må jo nesten le av det.

 

Hvordan jeg holder ut? Vet faktisk ikke, men prøver å ta en dag om gangen og er sjeleglad når nok en dag er over. Og teller dager og uker slik at jeg vet at det sakte og sikkert går fremover.

[2010 Mammaen]

Selv om det fælt at dere også har det sånn er det samtidig litt godt å vite at det er flere, at det er "lov" å synes at det er tungt og at man ikke bare skal løpe rundt i en rosa lykkesky eller "lykkelige omstendigheter" som det så fint heter! Lykkelig my ass

 

I dag er det bittelitt lettere enn i går og siden jeg dusjet i går kan jeg bruke energien på andre ting i dag så jeg slo sammen en pose-brownie-kake. Satser på at det hjelper med litt sukker i kroppen og glede meg over det og håper at 2 åringen og pappaen også blir glade for det

 

Jeg også teller dager og håper at den neste blir bedre, men blir bare så utrolig skuffet når det ikke skjer og føler at 1 skritt fremover 1 dag blir straffet med 2 skritt tilbake neste dag

 

Takk for at dere deler deres tanker jenter

[Leb76]

Akkurat sånn har jeg også det!

Dagene snegler seg avgårde, og jeg gruer meg til hver nye dag.

Jeg har ett mål hver dag, og det er å komme meg i dusjen, men det er ikke hver dag jeg klarer det.

Heldigvis har jeg noen dager innimellom med noen timer uten kvalme på ettermiddagen.

 

Jeg har ingen barn fra før, og beundrer virkelig dere som har det. Jeg har tenkt mye på hvordan dere klarer det. Vi har jo ikke tenkt å ha bare en, men i de siste ukene har jeg tenkt mye på at dette klarer jeg ikke en gang til. Spesielt ikke når jeg har et barn å ta meg av også.

[januarbaby012]

Åh kjenner meg igjen, dagene går så sakte & jeg er sliten. Orker ikke å gjøre noe, har en aktiv krabat på snart 11 mnd. Ja jeg må og innrømme at jeg har kjent på angre følelsen av å gå gravid igjen flere ganger.sukk

[Blomsterfee]

Haha "lykkelig my ass" - det har jeg også tenkt så mange ganger. Hater at jeg føler bare det er "lykkelige" gravide som stråler overalt =)

Tror neppe grønn/gråfargen + svarte ringer rundt øyene herfra minner om noe lykkelig gravidstråling....

 

En helvettes dag her. Alene med 1,5åring har ikke hjulpet, men visste allerede under forrige kvalmehelvette at han ikke skulle bli enebarn. Så da er det bare å ta dag for dag, og ikke tenke på at jeg mest sannsynlig ikke har kommet til de verste ukene enda....

God helg!