Er veldig forvirret og usikker..

[Mia2010<3]

Hei kjære dere.. Nå føler jeg et behov for å lufte problemene litt..forøvrig den eneste plassen jeg kan gjøre det. Vi har et barn på 2,5år, og er en liten familie:) vi ar hatt litt problemer, og for noen mnd siden flyttet jeg og den lille ut for en periode. Vi fant ut at vi skulle fortsette ilag etter en stund og vi flyttet inn igjen. Ting går bra ellers nå. MEN nå hadde jeg fått mistanke om at jeg er gravid..jeg sa d til han, og tok en test.. Den viste som fryktet at jeg er gravid.. Nå har jeg sagt d til han, og han reagerte Ikke bra..han synes ungen vår er altfor liten enda, og vil ikke ha et til ban nå.. Hva gjørjeg nå? Føler meg helt tom, og vet egnlig ingenting.. Kan noen gi meg råd??

[♥Madam Mim♥]

hva du skal gjøre er det kun du som kan svare på.

Men det er jo helt perfekt søskenalder barnet ditt er i nå. Datteren min er også 2.5 år og nettopp derfor er jeg planlagt gravid nå!!!

 

Tenk nøye igjennom alle valgmuligheter, men dersom du tenker i retning abort så sørg for å være 120% sikker på at det er riktig avgjørelse. Den avgjørelsen kan du ikke gjøre om dersom du angrer!!!

 

Ønsker deg masse lykke til :-)

[bokormamma]

Jeg synes det er perfekt aldersforskjell, jeg! Jeg har selv en bror som er 3,5 år yngre enn meg, og det er supert! Mine to eldste er også 3 år mellom, og de har det SÅ fint!

Min bror sier faktisk at om man skal ha utbytte av hverandre som små, skal det ikke være mer enn fire år mellom. Fra ham og ned til minstemann er det nemlig fem år, og han er liksom vokst opp i en annen verden enn oss andre to.

Bare du kan vite hva du skal gjøre, men hvis du har tenkt at barnet ditt skal ha søsken, er dette en perfekt timing! Ok, forholdet har fått seg en trøkk, men dere har valgt hverandre igjen, og hva framtida bringer kan ingen si, selv om dere skulle vente i ti år til.

Tenk deg om, men mest av alt: Kjenn på magefølelsen! Det er den du skal følge, for den er ærlig og uredigert;-)

[Mia2010<3]

Tusen takk for svar:) jeg må tenke meg godt om..menselvfølgelig er ikke abort noe jeg ønsker, tvert om.. Gratulerer med din egen graviditet foresten!)

[Turbomamma<3<3<3]

Jeg fikk mitt andre barn da jenta mi bare var 22 mnd jeg. Nesten 2 år. De er jo kjempefine lekekamerater! Det er jo uheldig hvis forholdet deres ikke er bra, og han ikke ønsker et barn til. Men, jeg synes at hvis du ønsker dette barnet, så må du selvsagt beholde det.

[Mia2010<3]

Tusen takk til dere som har svart! Føler en stor trøst i dere nå jeg må la dette synke inn litt, og snakke litt med min samboer først:) vil jo gjerne at barnet vårt skal få søsken, og som dere sier blir det nok en fin aldersforskjell;)

[littoverrasket]

Så lenge abort ikke er noe alternativ så er det ikke noe å tenke på

 

Du må ta avgjørelsen som er riktig for DEG. Så får han ta avgjørelsen som er riktig for seg...

Men bare han kommer over "sjokket" skal du se at dere går i samme retning

Masse lykke til

[Therese12]

Åh, dette hørtes ut som min situasjon for et år siden! Vi hadde da vært fra hverandre i 1,5 år. Sønnen vår var 2 år og vi hadde hatt en liten hyrdestund. Et engangstilfelle, og vips var jeg gravid. Jeg ville egentlig beholde, men han var veldig skeptisk. Vi hadde bestemt oss til slutt for å avslutte svangerskapet og dagen før timen på sykehuset mistet jeg. Det fins ikke no rett og galt i en sånn situasjon. Men uansett er det jo et valg du må ta, og det må føles riktig for begge. Kjempe vanskelig! Jeg angrer ikke på valget jeg tok da. Vi fant tilbake til hverandre, har fått masse hjelp i form av terapi og blitt sterke sammen. Og nå er jeg gravid igjen, og nå er det ikke tvil! Vi skal ha dette barnet og vi kommer til å takle graviditeten og familieforøkelsen mye bedre denne gangen! :-) hvor langt er du på vei? Hva med å bestille en rask time til familoerådgivning? Det er gratis i kommunen, og de har vært til stor hjelp for oss! Lykke til ihvertfall <3 vet det er tøft!