Fødselsdeprisjon...?

[Lea'85]

Det er nå 6 mnd siden jeg fødte min første fødte, å han kom 2,5 mnd for tidlig... Etter 6 uker på sykehus var det deilig å komme hjem, men ble fort "innegrodd" i de trygge omgivelsene.

Jeg ble etterhvert redd for å gå ut da noe kunne skje meg eller lille mann.

Det gikk også lang tid før jeg tok det opp med helsesøster, for jeg tenkte at dette gikk sikkert over av seg selv..

da jeg betrodde meg til helsesøster fikk jeg et skjema jeg skulle fylle ut (noe jeg skulle ha fått for lenge siden!), og dette skjemaet scoret jeg ganske høyt på så hun vurderte å sende meg til fast lege/psykolog. Det ville jeg ikke, jeg ville heller samarbeide med henne og finne en løsning.

Etter ei stund gikk det seg til, men har hatt problemer med å snakke med samboer om det.. Han virker ikke engasjert og skifter ofte samtaletema hvis jeg prøver å ta det opp, eller plutselig gråter..

Vi har nå flyttet fra byen og til landet, jeg har ikke lappen og kollektivtransporten her er elendig.. Så det å komme seg ut for å treffe folk er vanskelig. Er heller ikke med i noen barselgruppe enda.. Skal på 6 mnd kontroll på tirsdag så håper å få kontakt med noen da.

 

Er det noen som har noen råd eller erfaringer så blir jeg veldi glad, er redd for å "falle nedi" igjen..

[solstråle- g09 og ?12]

Hei kjære deg

 

Jeg slet sjikkelig selv også etter førstemann, og min mann tror jeg følte seg temmelig på dypt vann så var ikke så mye å hente der når jeg ville prate. Men fikk henvisning til en super psykiatrisk sykepleier i sammarbeid med helsesøsteren ikke var det så skummelt som psykolog, og jeg slapp i tillegg å gå gjennom flere ledd enn nødvendig for å få hjelp

 

Men det var veldig godt å snakke med en profesjonell, å få sette ting i sammenheng skummelt første gang, men innså fort at jeg lun hadde å vinne på det

 

Uansett må du ha lykke til, og håper depresjonen.snart gir seg

[Lea'85]

Takk for svar Jeg skal høre med helsesøster neste gang, hva hun mener... Er jo ikke så ille nå som det var ei stund, er nok bare det at jeg føler meg alene og skulle gjerne hatt muligheten til å ha truffet andre uten å måtte planlegge det så nøye.

[Hippiopp]

Helsestasjonen pleier å ha gode tilbud og bred erfaring når det gjelder å føle det slik som du føler. Husk du er ikke alene og det er vanligere enn du tror å ha det vanskelig etter fødsel. Ta kontakt med helsesøster og hør om de har psykolog/ psykiatrisk sykepleier som du kan snakke med. Det har de på min helsestasjon, og psykologen er virkelig god og har lang erfaring.

Psykolog er ikke skummelt i det hele tatt! Jeg opplever det som godt å snakke med noen som forstår og kan gi råd og hjelpemidler til hvordan få det bedre. Syntes alle burde gå til psykolog en gang i livet=)

lykke til! =)