I dag fikk jeg diagnosen.... Litt langt og sikkert sytete :-(

[Anonym bruker]

Artrose....... ingenting og gjøre med. For ung til å bytte ut kneet.....

Så nå sitter jeg her med gråten ulmende og er helt fortvilet. Jeg har store smerter som kommer og går hele døgnet, våkner om natten pga dette. Biter tenna sammen på jobb for å holde humøret oppe. Når jeg kommer hjem kollapser jeg på sofaen. Forsøker å få trent minst 2 ganger i uka, ofte blir det bare 1. Jeg er sliten, så uendelig sliten av å ha vondt. Har hatt konstante smerter i 1 år nå.

Når jeg fikk diagnosen i dag føltes det som om alt raste sammen. Aldri mere lange turer i skogen med hunden for det tør jeg ikke. 6 mnd. siden sist og da var det like før jeg måtte ringe etter hjelp for å komme meg hjem. Hvordan blir det med ski (bortoverski) når snøen kommer? Jeg klarer ikke å finne noe positivt i dette.

Hvorfor legger jeg dette ut her? Vet ikke, må bare ha ut fortvilelsen og frustrasjonen. Prøver å ikke legge ut noe om dette på Facebook, vil ikke venner, familie og kollegaer skal bli tutet ørene fulle med dette.

Ble snakk om dette på jobben i dag. Jeg var fortvilet når jeg kom tilbake etter legen, vurderte å dra hjem i stedet og burde nok gjort det. Kollegaene mine spurte hvordan det gikk hos legen og jeg svarte som sant var. Jeg var ikke ute etter sympati, men folk ser jo at jeg har vondt og jeg halter. Hun ene ga meg regelrett beskjed, på en litt nebbete måte, at det var da andre som hadde det mye verre enn meg. Videre så tok legene helt feil i en annen diagnose jeg har hatt siden jeg vari 4 årsalderen, i følge henne. Alle vondtene jeg har pga den andre diagnosen slo inn for fullt etter at jeg var hos legen i dag. Sånn er det med leddgikt. Følte meg helt nedtrykt etter denne overhøvlingen av henne. Er som sagt ikke ute etter sympati, for det hater jeg, men jeg juger ikke når folk spør. Etter dette ville jeg ikke snakke noe særlig om dette. Gravde meg ned i jobb for å slippe at kollegaene skulle stoppe opp og snakke med meg. Er det sånn at man ikke skal si sannheten og heller juge? Jeg prater ikke masse om dette. Holder det for meg selv, som jeg gjør med det meste annet. Er ikke den som syter og klager. Vet at det ikke virker sånn akkurat nå, men må bare ha det ut på den ene eller andre måten. Er så fortvilende at jeg skal ha det sånn resten av livet.........

 

 

Anonym poster: c04270e5608939a1ebb35e574409e299

[Anonym bruker]

Hvor i kneet har du vondt? Midt i, innsiden/utsiden av kneskålen, helt på siden eller bak?

 

 

Anonym poster: efa07c918cb5d0ad2420b0d74b2ba66c

[Anonym bruker]

Hei. Du er ikke for ung til å bytte ut kneet, eks antall mennesker har gjort det før deg. Se opp og frem, prat med spesialist etc. Har selv jobbet med pasienter med et utall revmatiske diagnoser og har aldri hørt en kirurg si at noen er for ung til å bytte ut kneet, en bør kanskje bare gjøre beregning på at en må bytte protese etterhvert.

 

 

Lykke til:-)

 

Anonym poster: 4774172a5e1d2a5d978b530c28cf0f5f

[Anonym bruker]

Hei. Du er ikke for ung til å bytte ut kneet, eks antall mennesker har gjort det før deg. Se opp og frem, prat med spesialist etc. Har selv jobbet med pasienter med et utall revmatiske diagnoser og har aldri hørt en kirurg si at noen er for ung til å bytte ut kneet, en bør kanskje bare gjøre beregning på at en må bytte protese etterhvert.

 

 

Lykke til:-)

 

Anonym poster: 4774172a5e1d2a5d978b530c28cf0f5f

 

Btw, er det slik at du har artrose ("slitasjegikt") som du skriver øverst eller leddgikt ("revmatoid artritt") som du nevner lenger ned?

 

Anonym poster: 4774172a5e1d2a5d978b530c28cf0f5f

[Anonym bruker]

Svigerinna mi burde også ha byttet kne, hun er 40 år. Fikk beskjed om at hun er for ung.... Dritt egentlig. God bedring forresten

 

Anonym poster: cf5b625665f84bbd807eb31a12c6c873

[Anonym bruker]

Uff, all mulig medfølelse fra meg (selv om det ikke var det du ville ha egentlig).

 

Å ha en eller annen kronisk sykdom er ikke enkelt, og det er virkelig lov å bli både lei seg og rasende! Du har lov til å sørge over skjebnen, en stund.

 

Men det er selvfølgelig viktig å ikke grave seg ned i selvmedlidenhet, selv om man av og til ikke klarer å la være.

 

Jeg synes du skal fortsette å være ærlig når noen spør, men holde på tanken om å ikke "bare" snakke sykdom. Du vil være med enn sykdommen din og da må du begrense snakket, men de som spør er som regel på jakt etter et ærlig svar og bør få det synes jeg.

 

Bruk den tiden du trenger på å forsone deg med dette, snakk med legen din også, for du trenger å snakke litt.

 

Hilsen er medsøster som også har kroniske smerter.

 

Anonym poster: f6b124aa04fa9a4f12c9665fbddff373

[Gjest fjernet-medlem-1402]

En klem sendes din vei, jeg vet hvordan du har det (ikke samme diagnose da).

 

Ikke gi opp, selv om du føler det er det eneste du orker. Be om flere legers meninger og ta en dag av gangen. Alt kan virke veldig overveldende hvis man prøver å se langt frem i tid og da er det lett å bare fokusere på hva man går glipp av.

[Anonym bruker]

Jeg er 39 år og revmatalogen sa det ikke var noe å gjøre med. Artrose, slitasje gikt. Gnagende intens smerte som plutselig setter inn, men samtidig så gjør det vondt og trå på beinet for det meste. Stivt å trå på når jeg har sitter rolig en stund eller når jeg har gått litt på det.

Har barneleddgikt fra 4 årsalderen. Har hatt plager i ledd som kne, ankel og for det meste i fingre og hender ( har eskalert der de siste årene).

Så ja, både artrose og barneleddgikt :-(

 

Anonym poster: c04270e5608939a1ebb35e574409e299

[Gjest UndrendeUllteppe]

Det er kommet en ny behandling der de sprøyter inn noe væske/gelé inn i leddet, trengs flere behandlinger, men så skal det visstnok være ganske bra effekt over lang tid. Som en kunstig leddvæske. Det gjøres ikke overalt i landet mener jeg å huske. Mulig jeg tar helt feil, men jeg mener dette var mot artrose. Kanskje verdt å sjekke?

 

Ellers har du min dypeste medfølelse. Å få en diagnose kan være både en lettelse og en stor belastning. Med tiden vil du nok se lysere på ting, men her og nå synes jeg du for det første har lov til å deppe, og for det andre burde du konsentrere deg om deg og ditt. Det som får deg til å føle deg bra, ting og personer som er positive kilder i livet ditt. Hun dama på jobben burde virkelig passe munnen sin, sånne besserwissere burde fått snake på sin egen medisin. Fysj for et utålelig kvinnemenneske! Har et sånt eksemplar på min egen jobb, grøss!

[Gjest UndrendeUllteppe]

Eksempel:

 

http://www.crespinegel.no/crespine-gel/

[Anonym bruker]

Huff, ingen morsom diagnose å få. All sympati med deg.

 

Selv har jeg hatt kronisk betennelse i kneet, på innsiden av kneskålen. Jeg vet alt om å ha vondt i knærne og hvor j.... hemmende det er.

 

Jeg fikk også masse trøbbel med foten, tretthetsbrudd, nerver i klem og betennelser. Kunne nesten ikke gå i perioder.

 

Løsningen for meg ble fotsenger (såle som er støpt etter foten) og MBT sko.

 

Etter et par uker med MBT sko forsvant den kroniske betennelsen i kneet (som jeg hadde hatt i 13 år) og den har ikke kommet tilbake nå etter 7 år.

 

Dette kan nok ikke helbrede deg på samme måte som for meg, men jeg vil absolutt anbefale deg å kikke på MBT sko. Kanskje kan det gi deg litt mindre smerter fordi det minsker belastningen på knærne.

 

Anonym poster: 3fda205945003cf248e10a70335fc645

[Anonym bruker]

Vet om flere unge som har fått satt inn kneprotese! Stå på og ikke gi deg!!

 

Anonym poster: 6538aec8d148be464a242d77955f5463

[Gjest vinterbrud]

Jeg gir deg en klem jeg.Det er noen få år siden jeg også fikk påvist artose i kneet mitt,men jeg er nok ikke så hardt angrepet som deg.

Men jeg kjenner godt til smerter og stivhet etter å ha sittet i ro ei stund.

I mitt tilfelle så er det nok beinskjørheten som virker inn på smertene.

Å bruke staver når en går tur i skogen eller fjellet,virker bra for meg.

At folk skal begynne å gnåle om at det er andre som har det verre enn deg,hjelper jo ingenting.

[Anonym bruker]

For ung til å bytte kne? For noe tull! Gå videre med saken.

 

Mannen min har leddgikt og har byttet div knokler, han, ifra han var i 20-årene. Skal snart inn for å få ny hofteprotese, for 4. gang.

 

Anonym poster: 75c1febf6847d3f262b50c07345853f8

[Anonym bruker]

artrose betyr egentlig bare at noe er slitt. de fleste voksne har det en eller annen plass. noen får smerter andre ikke. dette er en tilstand kirurgene ikke har mye sympati for og sjelden vil gjøre noe med...

 

Anonym poster: cad1ace8e9c52330a128ac54bcbda0f9

[Gjest UndrendeUllteppe]

artrose betyr egentlig bare at noe er slitt. de fleste voksne har det en eller annen plass. noen får smerter andre ikke. dette er en tilstand kirurgene ikke har mye sympati for og sjelden vil gjøre noe med...

 

Anonym poster: cad1ace8e9c52330a128ac54bcbda0f9

 

Artrose kan være SVÆRT smertefullt og hemmende for livsutfoldelsen, og man kan selv tenke seg følelsen av et ledd uten smurning og beskyttelse, som bein mot bein. Hvis kiruger har liten sympati for en slik, kronisk tilstand, må det i så fall være fordi de tviler på sine evner som kirurg. «Alle» vet jo at ledd er noe av det vanskeligste å operere «bra», med varig, vellykket effekt. Dessuten er jo hofte- og kneprotesepasienter noe det virkelig kryr av på kirurgisk avdeling, så de blir jo tatt på alvor, med rette. Og hvorfor skulle de ikke? Skal man bare godta å ha hemmende smerter og et kne som en nittiåring når man er midt i tredveårene?

Endret 9. november 2012 av UndrendeUllteppe

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal snakke med sjefen din om hun på jobben din. Det er ikke greit å si det hun sa.

 

Anonym poster: a6fa1b556b13e1455fd0cede2101d185

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Det er fremdeles litt tungt og vite at dette må jeg leve med resten av livet. Er så mye jeg har lyst til å gjør, men ikke får gjort. Bekymrer meg for det andre kneet også. Det har de siste mnd. gjort litt vondt, menpå langt nær sånn som det andre. Har jo feilbelastet det så det er jo innenfor rart.

Gikk en lite tur med bikkja på morran i dag, glad jeg ikke traff noe andre for tårene rant. Tror jeg er i en selvmedlidende fase, eller hva jeg skal kalle det. Men ingen skal vite det, holder det for meg selv. Synes det er vanskelig å snakke om dette, selv med de her hjemme. Egentlig så skulle jeg ønske dem kunne tenke litt selv, så jeg slappogsi i fra om at jeg ikke orker å gå med bikkja, at jeg inne orker å reise meg opp for å hinke meg rundt for å hente ting.

Forsøkte i går og fortelle mannen og 17 åringen at jeg blir ikke bedre, men mest sannsynlig verre etter hvert som det blir mindre og mindre brusk. At jeg ville trenge hjelp til å lufte bikkja på morran. Dem trodde jeg tulla. Da holdt jeg munnen lukket, og det har jeg gjort siden. Håpet i der lengste at mannen skulle ta morraturen for meg, men det gjorde han ikke. Så film før han dro og trente. Har mange rare tanker i dag alt fra å stikke fra dem til å bare la ting skurre og gå som vanlig. Er nok en smule deppa. Var jo ikke dette jeg forventet. Var sikker på at det var menisken og at det var en quick fix med operasjon.

Jaja, har klart å takle så mye annet på egenhånd opp gjennom åra så da klarer jeg nok dette også etterhvert. Men akkurat nå er det for tidlig, trenger nok noen dager til å fordøye dette.

 

Anonym poster: c04270e5608939a1ebb35e574409e299

[Anonym bruker]

Det er virkelig ikke greit når partneren ikke skjønner hvordan dette påvirker deg, enste rådet jeg kan gi er å snakke med han.

 

Jeg har selv en kronisk sykdom som gir mye smerter og jeg har etterhvert skjønt at jeg er helt nødt til å fortelle mannen min hva jeg går gjennom både fysisk og psykisk for at han skal forstå. Han tar det ikke av seg selv altså, men nå som han vet er han veldig forståelsesfull, hjelpsom og empatisk. Du trenger ikke snakke sykdom hele tiden, jeg er også redd for å bli den som bare snakker om sykdom, den som hele tiden sukker, huffer og offer seg av smerte, og holder mye inne. Men av og til må det luftes og det er faktisk helt greit, og godt også for partneren (de er jo ikke tankelesere).

 

Men jeg skjønner ikke hvorfor du skal være for ung til operasjon, eneste grunnen er vel at protesen ikke vil vare livet ut? Mye slitasjegikt i familien min også, både hofter, knær og ankler er rammet, men har aldri hørt at man ikke kan opereres fordi man er for ung. Min bestemor har byttet ut samme leddet to ganger og er operert sikkert 5 ganger. Kanskje du bør ta en runde med nye leger, få en second opinion?

 

Ønsker deg alt godt videre.

 

Anonym poster: f6b124aa04fa9a4f12c9665fbddff373

[Anonym bruker]

Det er ingen aldersgrense for operasjon.

Men generelt ønsker man å vente så lenge som mulig med å bytte et ledd rett og slett fordi det er begrenset levetid for et kunstig ledd og fordi for mange operasjoner sliter på en.

 

Som en annen her sier; Alle får artrose en eller annen gang i livet. det betyr bare slitasje. men noen får mer sverter og ubehag enn andre. det viktigste er trening og å bygge opp musklaturen rundt det slitte leddet. pasienter med artrose kan få rekvisisjon på gratis fysioterapibehandling.

 

Anonym poster: c3c1e6a197761de159763967224b5b44

[Ikkesåallerværst]

Så innlegget ditt en annen dag, og tenkte det var artrose. Du er jo nesten i en sorgfase nå, så la deg selv sørge litt. Selv om du ikke får nytt kne, så skal du jo få annen behandling. Fysioterapi og trening. Og du bør vurdere å få sykemelding for en periode. Du jobbet på lager? Ikke gunstig for kneet..

 

Jeg har en gammel tante som trente seg bedre fra artrose i kneet. Hun fikk jo nytt kne etter hvert, og ble da selvsagt mye bedre, men likevel..