Sliten og lei av jobben...

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp begynt i ny jobb...snart 3 uker siden. Helt fra starten har jeg slitt. Liker ikke folka og takler ikke arbeidsoppgavene. Er en del teknisk i jobben, og jeg forstod tidlig at jeg har valgt helt feil jobb. Hver kveld sitter jeg med en klump i magen og gruer meg halvt i hjel til jobben og jeg piner meg gjennom arbeidsdagen. "Alle" forteller meg at det blir bedre etterhvert, men OM det blir bedre med tanke på at jeg kanskje kommer til å forstå arb.oppgavene bedre, så blir det ikke lettere for meg å gå på jobb av den grunn. Som sagt, jeg går ikke overens med folka, og jeg føler meg "innstengt" i dette lokalet. Har ikke kontakt med omverden, bare disse folka jeg jobber med og som jeg ikke liker. Har ikke utdannelse,så jeg kan ikke velge og vrake i jobber. Jeg jobba tidligere i butikk, men trengte full stilling siden vi skulle kjøpe oss hus, og det fikk jeg ikke der jeg var. Derfor bytta jeg jobb, og vi fikk kjøpt oss hus. Nå er jeg avhengig av denne fulle stillingen for at vi skal kunne betale ned på boliglånet, men jeg sitter og drømmer meg vekk til den tiden jeg jobbet i butikk og hadde det fint i hverdagen. Nå sliter jeg meg gjennom hver dag og det går ut over samboer og barn, og jeg er tappet for energi og konstant trøtt og sliten.Jeg trenger tips til hva jeg nå kan gjøre? Jeg MÅ komme meg bort fra denne arb.plassen før jeg bryter fullstendig sammen. Men jeg er som sagt avhengig av full stilling.Fikk denne jobben gjennom et bemanningsbyrå, kan jeg snakke med min kontaktperson her og spørre om de kan finne en ny jobb til meg og forklare hvordan jeg mistrives med arb.oppgaver, folk og plass? Eller hvordan bør jeg gå frem?Jeg er fullstendig rådløs, men noe MÅ gjøres her. Jeg er helt på randen.

 

Anonym poster: bbbc1538a51242ab82e9f2179e4d87c0

[Anonym bruker]

Håper noen kan komme med råd og hjelpe meg :(HI

 

Anonym poster: bbbc1538a51242ab82e9f2179e4d87c0

[Tante_Esel]

skjønner at dette ikke er noen hyggelig situasjon... men er det sikkert at du har rett? er de du jobber sammen med så ille? eller er det deg selv som har for høye krav? for mange fordommer?

 

synes du skal prøve litt til, det er nok det du blir rådet til om du snakker med de i bemanningsbyrået også! Men samtidig så skal man ikke unnergrave en slik magefølelse....

 

men bestem deg før du drar på jobb, at dette skal bli bra, finn deg noen ting på jobben som du liker som kan være din "gulrot"... eks lag deilig lunsj, bestem deg for å nyte hver røyk, bestem deg for å gi andre komplimenter (det man gir andre er ofte det som kommer tilbake) osv....

 

vanskelig å råde, men jeg hadde nok prøvd å holdt ut litt til, og samtidig s¨økt på andre stillinger....

 

kanskje kan du snakke med sjefen? bli flyttet på?

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemelding :)Problemet er at jeg føler meg ikke vel med de andre jeg jobber med. De er totalt forskjellig fra meg, og jeg klarer bare ikke å komme overens med de. Har arbeidet andre plasser før, og man merker fort om man kommer overens med andre folk eller ikke, hvertfall etter 3 uker. Jeg er ikke kravstor, har bare lyst at noen skal ta meg for den jeg er, men ingen er så veldig interessert i å bli kjent med meg. Jeg prøver å få kontakt med dem og prater og prøver å være hyggelig, men det går bare ikke. Jeg føler meg som luft for dem. Er fælt.Samtidig er det disse arb. oppgavene som er vannvittig vanskelige og som ikke ligger for meg i det hele tatt. Ikke liker jeg dem og ikke får jeg dem til. Hjelpe meg :(Ikke kravstor, bare på feil arb.plass. Huff...HI

 

Anonym poster: bbbc1538a51242ab82e9f2179e4d87c0

 

Anonym poster: bbbc1538a51242ab82e9f2179e4d87c0

[Anonym bruker]

Det er alltid tøft å begynne i ny jobb, det tar tid før man blir kjent med både arbeidsoppgaver og nye kollegaer. 3 uker er veldig kort tid før å.vurdere å gi opp. Hvis du aldri har hatt full jobb før er kanskje det den største overgangen som gjør deg sliten?

 

Anonym poster: 67bb77baff9ad8373ef3f3256514ef41

[Anonym bruker]

Takk for svar :)Jeg skulle bare ønske at kollegaene var mer imøtekommende. De er ikke interessert i å bli kjent, samme hvor mye jeg prøver. De prater aldri til meg, og svarer bare kort når jeg spør om noe :(Jeg føler meg så utenfor og går alene hver gang det er pause.Hater dette og lengter så tilbake til gammel jobb.HI

 

Anonym poster: bbbc1538a51242ab82e9f2179e4d87c0

 

Anonym poster: bbbc1538a51242ab82e9f2179e4d87c0

[Anonym bruker]

Hvor mange ansatte er det?.Det er kanskje håp om at.det er noen du kan ha noe felles med?

 

Anonym poster: 67bb77baff9ad8373ef3f3256514ef41

[Tante_Esel]

Takk for svar :)Jeg skulle bare ønske at kollegaene var mer imøtekommende. De er ikke interessert i å bli kjent, samme hvor mye jeg prøver. De prater aldri til meg, og svarer bare kort når jeg spør om noe :(Jeg føler meg så utenfor og går alene hver gang det er pause.Hater dette og lengter så tilbake til gammel jobb.HI

 

Anonym poster: bbbc1538a51242ab82e9f2179e4d87c0

 

Anonym poster: bbbc1538a51242ab82e9f2179e4d87c0

 

kanskje de er litt sky? litt sjenerte, og ikke liker å bli kjent med nye? 3 uker er jo ikke så veldig lenge egentlig... men når man mistrives, så føles det jo som en evighet.... håper du finner ut av det fort

[stearin]

Kjenner meg igjen. Begynte i jobben jeg har nå for ett år siden. Begynnelsen var grotesk! Kan nevnes at dette er den første kontorjobben jeg har hatt, der det naturligvis er flertall av utdannede, godt voksne ansatte. Jeg med mine 20 år og helt uten utdannelse (heller ikke videregående) følte meg malplassert. Når jeg hadde jobbet litt over en måneds tid sluttet den eneste kollegaen jeg følte jeg kom overens med. Hun var også veldig ung.

 

Nå går det bedre. Alle i bedriften vet hvem jeg er, har fått mer opplæring og føler at jeg mestrer oppgavene bedre. Men tungt, ja det er det fortsatt. Det vil nok være slik en stund. Må bare tenke på at arbeidsplassen er en plass hvor jeg skal være for å tjene penger, ikke for å skape venner. I pausene henger jeg meg med de i min avdeling. Da blir det ikke så kleint og jeg behøver ikke å sitte "alene".

 

Jeg savner også min gamle jobb som var i en butikk. Vet at jeg ikke vil bli gammel i denne bedriften. Kommer nok til å slutte om en tid. Men akkurat nå trenger jeg jobben.

 

Og en ting som hjelper å tenke på er at ingen i bedriften forventer at du klarer alle oppgaver med glans. De forventer sannsynligvis ikke veldig mye av deg de første månedene. Du er ny, og de vet at du ikke er utdannet. De vet at det vil ta tid. Å ha for høye forventninger til seg selv er derfor bare selvødeleggende. Prøv å endre tankegang for å ikke slite på selvtillitten din.

 

Og hold ut en liten stund til. Det er først da du vet mer.

[Gjest Hercule Poirot]

3 uker er alt for kort tid til å si noe så bastant! Du må gi dette en sjanse og da mener jeg minst et halvt år, det er minimum! "Alle" føler seg litt redde og rådløse med en gang de begynner i ny jobb, been there, done that! Men som regel så går det seg til. Som sagt - du må gi dette en ordentlig sjanse - det vil si minst et halvt år. Dessuten går det bedre når du lærer deg arbeidsoppgavene dine skikkelig og det gjør man heller ikke i løpet av 3 uker.

 

Forsøk å ha positiv innstilling - det hjelper utrolig. :-)

 

Lykke til!