Vet ikke om dette blir riktig forum.... men jeg prøver...

[littoverrasket]

Jeg føler meg utrolig heldig som har blitt gravid i 1pp.

(jeg har også med mine to andre barn blitt gravid i 1pp.)

Og har jo lyst til å fortelle hele verden hvor heldig jeg er!

 

Problemet er bare det at en av mine beste og eldste venninner sliter veldig med å bli gravid. Og vi har snakket mye om hvor vanskelig det har vært for henne når andre venninner/famile har blitt gravide. De har vært på Volvat og fått noe hjelp der (ikke prøverør) men har ikke funket så langt desverre. Så jeg gruer meg VELDIG til å fortelle dette til henne... Hvordan gjør jeg det?

 

Jeg har i utgangspunktet i mange år sagt at jeg er ferdig med barn og at jeg det holder med de to trollungene jeg har. Vi har snakket om det en stund og ble enige om at det var nå eller aldri, også klaffer det med en gang... Vi har IKKE fortalt det til noen hverken at vi prøver eller at jeg har blitt gravid. Rett og slett fordi vi trodde vel ikke noen av oss at det skulle gå så fort og greit. Etter mange år med div prevensjon som samtlige skulle sitte i kroppen en stund regnet vi med at det kom til å ta litt tid... Og det blir veldig vanskelig å fortelle henne det nå.... og enda vanskligere om jeg venter... (vi svømmer sammen, så magen vil hun jo se etterhvert også og blir sikkert lei seg fordi jeg ikke har sagt noe)

 

Det er ingenting jeg ønsker mer at de skal bli gravide og få barn nr 2, men kjenner at jeg har litt dårlig samvittighet fordi det går så fort for oss...

Uff... dette ble langt og klønete..

 

Kom GJERNE med gode råd eller forslag til hvordan jeg skal gjøre det...

[IceNose]

Hei Jeg har hatt litt samme situasjon nå..Venninnen min har slitt i 4 år med å få barn og får hjelp nå.Og jeg ble gravid på første forsøk etter p-pille slutt i 9/10 år..Det var ikke veldig gøy å si dette foran henne (var en venninnegjeng samlet).

 

For jeg vet hvor sårt det var..Men det er klart det ikke er gøy å si det til de som ikke får det til..

Men det er bedre at du sier det til henne så ikke hun finner det ut selv , eller ser det på deg.

 

Men nå burde jo hun bli glad på dine vegne og Være glad for at noen får det til og forhåpentlighvis har hun litt håp igjen til seg selv.

Min venninne tok det greit, men hun begynte å snakke om hvordan det hadde vært-Og det har jeg full forståelse for.

Men hun har sagt at hun er glad for meg og at hun har akseptert at noen får til andre ikke

 

Det beste er å fortelle det til henne som det er.Som om du skulle fortalt det til hvem som helst venninne

Men kanskje begynne med noe sånt som "Det er ikke så gøy for meg å si det, men jeg vil du skal vite det*

 

Fortell gjerne hvordan det gikk

[IdaPingPong]

Jeg har vært den venninnen som ikke fikk barn selvom vi prøvde i 3 år først.. Nå har vi endelig lyktes og er 11 uker på vei. Men vi har vært igjennom prøverør.. Jeg har også venninner som sliter fortsatt med å få barn. Jeg vil så gjerne være glad hele tide. Og fortelle om lille i magen..

Men jeg tror at det er bedre at du er ærlig og forteller om det.. Det er værre og få vite det av andre venner av dere at du "holder" skjul. Også tror jeg du ikke trenger og si "den satt på første forsøket"!! Eller i grunn hvor lenge dere har prøvd. Men du skal være glad, selvom vi blir lei oss så blir vi faktisk inderlig glad på andre sine vegne.Alle kan jo ikke lykkes i alt likt

Endret 6. november 2012 av IdaPingPong

[♥Madam Mim♥]

Gratulerer så mye :-)

 

jeg ville for all del IKKE sagt det forran flere andre når du skal si det til henne!! Si dettil henne alene!!!

 

Jeg har selv et søskenbarn som har slitt i flere år med å bli gravid. Om 2 uker skal vi feire min samboers 30 årsdag sammen med ca 20 familiemedlemmer. Jeg er da 13 uker på vei og tenkte vi skulle fortelle den gode nyheten da.

Det jeg da vil gjøre er å ta henne til side først og fortelle henne det og gi henne selv valget om hun vil være der når jeg sier det til de andre. Det kan oppleves som veldig vondt og flaut for henne dersom hun begynner å f.eks gråte når jeg forteller det!!!

 

vi har full rett til å være stolte og glade over vår egen lykke, men er uhyre viktig å vise respekt og medfølelse ovenfor dem som sliter :-)

[littoverrasket]

Takk for gode svar. Siste jeg vil er jo å såre...

Vi kommer til å vente en stund til før vi forteller, så sant ikke kroppen gjør opprør som sist og magen spretter frem alt for tidlig.

Trollungene og resten av familien får det som en juleoverraskelse (håper vi) også forteller vi venner det fortløpende etter det...

[Lykkeligmed2]

Vi prøvde i halvannet år før vi endelig ble gravide, det er ikke på langt nær så lenge som andre, men mer enn lenge nok til at det var vanskelig når det poppet opp gravide overalt. En av mine eldste venninner ble gravid, uten en gang å prøve skikkelig, og hun sa det til meg alene (MEGET VIKTIG) og tidlig i svangerskapet. Det satt jeg utrolig stor pris på! Hun visste at dette ikke var noen spesielt god nyhet for meg. Men det er klart jeg ble kjempe glad på hennes vegne, og nå viser det seg jo at jeg har termin 3 mnd etter henne og vi får gå gravide sammen og ha barseltid samtidig

 

Så, si det alene og så tidlig som mulig, da er det nok lettest å takle for venninnen din. Men husk også, dette er din gode nyhet, og du skal aldri føle at du må unnskylde for at du slipper å være uheldig når det kommer til å bli gravid!

 

Og, gratulerer så mye!!

[littoverrasket]

Vi har vel heller ikke "prøvd skikkelig"... og skulle vel egentlig ikke ha flere barn, og det er vel også en av grunnene til at det er vanskelig å fortelle også.

Syntes du at jeg burde fortelle henne det tidlig på tross av at vi venter med familie og øvrige venner?

Om det kanskje gjør det lettere for henne så gjør jeg det mer enn gjerne. Jeg stoler nok på henne til å vite at hun ikke forteller det videre. Samtidig så har jeg tenkt at om jeg venter en stund til kan det jo hende hun "rekker" å bli gravid i mellomtiden? Kanskje litt dumt å tenke sånn, men unner henne det virkelig! (og egoistisk nok, gjør det situasjonen litt lettere for meg... uff... )

[♥Madam Mim♥]

Vent med å fortelle henne det til du skal si det til dine nærmeste du. det er jo en grunn til at man venter en del uker med å fortelle noe, og å føle seg presset til å si det tidligere for å gjøre det enklere for en annen synes jeg blir feil!!! Det holder i massevis å fortelle henne det samme dagen som du skal annonsere det forran venninnegjengen f.eks!!

[Lykkeligmed2]

Jeg tror du kjenner best på det selv. Personlig satte jeg veldig stor pris på å få vite det tidlig, og jeg ville ikke sagt det tidligere på dagen før man skal møte venninnenegjengen. Men som sagt, jeg tror som kjenner både deg selv og venninnen din best, klarer fint å ta rett avgjørelse!!

 

Lykke til