Gå til innhold

Anbefalte innlegg

No har mi lille prinsesse det vane med å stå opp halv fem kvar BIDIGE morgon. Har på ein måte godtatt akkurat det, men ho er grinete heeeile tida. Vil opp i hendene, ut av hendene, snørr, tårer, og eg veit ikkje alt. Ho er EKSTREMT mammadalt og pappaen er totalt uinteressant for henne. Kjenner eg får klaustrofobi.

I dag stakk heile familien på tur, og eg er heime åleine. Har fått influensaen og kjenner at eg nyter eit lite pusterom!

 

Jenta har vore plaga med tette tåregongar og snørr sidan ho var fødd. Kan ho føle ubehag av noko slag? Kan det vere derfor ho er så grinete og vakne så himla tidleg?

 

Skal på kjærestetur om 14 dagar og gleder meg noko heilt vanvittig. Har ikkje eit fnugg dårleg samvit for det heller! (Men tør ikkje glede meg FOR mykje, sidan mor mi ikkje vil passe born om nokon av dei blir sjuke..)

 

Veit ikkje kva eg vil med innlegget, men skriv det likevel ;)

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143987007-blir-seri%C3%B8st-gal/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg skjønner deg godt! Hvor gammel er jenta di nå? Mi var også slik en lang periode, av uviss årsak. Man blir jo nesten gal. Og det kan jo høres ut som om jenta di egentlig våkner før hun er uthvilt, og at det bidrar til at hun sutrer så. Men, du har sikkert prøvd diverse for å få henne til å sove lenger.

Kanskje du trenger litt oftere pause fra småbarnslivet? Bare noen timer her og der? Og den turen du skal på, nyt den til det fulle. Det har du fortjent!:-)

Honningmelon: Der fekk du ei stjerne med meg! Ho er 13 mnd og lyset i kvardagen vår, men likevel blir eg såå sliten av henne. Treng nok oftere pauser iom eg har ein mann som alltid arbeider dei mest håplause tidspunkta i døgnet. :( Har fire barn og alle krev sitt. ;) Gleeeeder meg til kjærestetur!!! ;)

:-) Litt samme greia her. Har tre barn, minste er 18 mnd og meget aktiv. Ooooog mannen jobber på de mest håpløse tidspunktene her og. Jeg har desverre heller ikke så mye egentid. Må bli flinkere der jeg også. Misunner deg kjæresteturen :-)

Skjønner deg utrolig godt! Tror det er mange av de små som oppfører seg ganske så annerledes når de er alene med mamma vs. andre omsorgspersoner.

Min kjære lille mini er blid som en sol og strålende fornøyd når han får masse oppmerksomhet og kan leke med mange. Så å ha folk på besøk, gå på besøk eller være ute på noe er helt topp. Er det bare meg og ham hjemme derimot, så er det fullstendig skjæring dersom han er litt sulten eller trøtt. Alt er galt, alt går for treigt og det er hyling eller sutring fra ende til annen. Han skal bæres (og han er nå 21 mnd og nærmer seg styggelig 15 kilo) og han skal helst sitte oppi meg. I går var en slik dag f.eks. Pappaen har reist bort på jobbreise. Hele dagen gikk i "pappa pappa pappa", hvor jeg må svare at pappa har reist med fly, med påfølge svar "pappa yyyyy". Han sov dårlig og våknet trøtt og sint om morgenen, spiste lite til frokost, ville ikke ha noe annet enn kjeks til lunsj (vi hadde besøk, derfor sto det fremme), ville ikke ha noe etter hvilen heller annet et kjeks eller "eks" som han sier. Noe jeg jo ikke hadde lyst og gi ham igjen. Gikk fullstendig i vranglås og sprang rundt og hylgrein til han hostet. Snakke meg om vrangpose! Tenkte at nå får vi ta en tur ut, det pleier hjelpe på. Men neida. Da mamma ikke gadd stå og se på en gravemaskin i mer enn 5 minutter (den sto parkert borti gaten), så var det igjen hyling fra ende til annen.

Heldigvis spiste han middag da vi kom hjem og kviknet litt til før det var god natt og lekte litt selvstendig da. Men jeg må ærlig innrømme at en periode der hadde jeg mest lyst å sette ham på et rom og låse døren for å få en liten pustepause (eller tenkepause).

På en måte tror jeg jo at det er slik fordi jeg er den han er mest trygg på og det er derfor han viser såpass med følelser overfor meg. På den annen side tror jeg også han straffer meg litt fordi pappaen er ute og reiser. Han reiser i perioder ganske mye meg jobben, så da er det bare oss. Og da er minien ofte ekstremt mammadalt. Av og til såpass at jeg gleder meg til å levere ham i barnehagen for å få litt pause. Og så får jeg dårlig samvittighet for at jeg tenker slik, men heldigvis stortrives han i barnehagen, så det er jo greit sånn sett.

 

Tror nok som Honningmelon sier at det kan være greit å få tatt en pause innimellom og lade batteriene, og det høres det jo ut som dere skal nå snart med en kjærestetur. Det høres jo helt fantastisk ut. Håper dere nyter det til fulle når dere har sjansen. Og ellers er det kanskje ikke noe mer som skal til enn et venninnebesøk eller en kafetur uten små. Du lærer ihvertfall å sette pris på små pustepauser i hverdagen når du har fått små merker jeg. :-) Og noen ganger hjelper det bare å få blåse ut litt. ;-)

Takk for fine svar! Busy bee, eg er heilt enig. Jenta kan vere kjempegreie så lenge her er besøk eller noko spennande skjer. I går låg eg sjuk heime medan resten av gjengen reiste til mine foreldre på besøk. Jenta hadde vore eksemplarisk! Eg vedder nesten håret mitt på at hadde eg og vore der, hadde ho sutra heeeile dagen! Og som du seier, av og til har ein mest lyst til å låse ungen inne på eit rom for å få ei liiiita pause. (Har ikkje gjort det då men..) ;) Små pusterom i kvardager er sååå viktig. Eg elskar å gå på jobb 100 %. Det er faktisk eit pusterom for meg! Men misforstå meg rett -eg er uendeleg glad i borna mine, men mor i huset treng litt "space" av og til for å vere ei god mor..

Annonse

Hei Bondejenta :) Sender deg en god klem og håper dette går over snart.. Vet egentlig ikke hva jeg skal skrive, eller hvorfor jeg skriver her, men jeg gjør det alikevell.. ;) Mulig fordi jeg trenger litt sympati tilbake, og trenger noen å klage til ;) Men egentlig burde jeg ikke klage, for jeg har det vel ikke slik som du..

Som de andre sier her, så er nok pausene og avbrekkene fra hverdagen viktige.. Det er vanskelig å ta seg fri og unne seg det, men med en planlagt kjærestetur så er dere i gang :)

Man er veldig glade i barna sine og både barn og foreldre har nok godt av litt fri fra hverandre :)

 

 

Så over til min klaging ;) Jeg får ikke til å legge sønnen min, han hyler å gråter.. Men legger noen andre han, pappaen, eller besteforeldrene så sovner han med en gang..

Jeg blir bare så frustert..

 

Håper det bare er en fase hos dere, og at den fasen snart ordner seg :)

Det er godt og høre det er flere av oss som blir litt frustrerte innimellom. Min mini har ihvertfall stålvilje og begynner og bli både lang og tung. Men nå som pappaen er bortreist skal han bare bæres. Stakkar mammaryggen gleder seg til pappa kommer hjem på søndag og kan få litt avlastning.

Han har heldigvis ikke vært så veldig sint de siste dagene, bortsett fra når vi skal skifte bleie. Da er det fullt spetakkel, så der lurer jeg fælt på hva jeg skal finne på.

 

Men, det meste går heldigvis i faser, det har jeg også lært meg. Så når det butter litt i mot enkelte dager, så prøver jeg og huske at om noen dager eller uker, så har han funnet på noe nytt og alt er glemt.

 

Legging var et kaos hos oss tidlig på sommeren, men så reiste jeg bort en uke på kurs. Da jeg kom hjem kunne vi bare legge ham i sengen og gå. All kreditt til en flink pappa (som strengt tatt ikke vet hvordan han fikk det til da). Vi hadde et tilbakefall mot slutten av sommeren, men så begynte han i barnehagen og nå er han fullstendig pudding når kl. blir 19. Så da er det full baluba på badet, hyl og skrik til bleieskift og tannpuss og så sier han snork omtrent i det hodet treffer sengen.

 

Men så er det så mye annet som er så sjarmerende med de små også, som når jeg henter ham i barnehagen og han går fint henter matboksen og tusler så herlig avgårde med den til bilen, legger den fint i setet og går og stiller seg foran døren hvor han skal inn. Eller når han flørter med alle damer i alle butikker når vi er ute og handler. Han kan sjarmere en småstein noen ganger. Og når han kommer løpender med åpne armer for å få en kos. Og når han våkner hva hvilen sin og jeg bare hører. "Mamaaa? Maaaaamaaaa?" med veldig myk stemme og finner et stooort glis i vogna som er glad og uthvilt. Dette er selvfølgelig alt på en god dag. Men det er viktig å tenke på de kjekke tingene også når det er litt hektisk og trått med de små trollene. :-)

 

Prinsen og mamma'n: Kanskje det kan være en ide og bare la pappa ta leggingen en periode? Grei anledning for deg også til å få en pustepause, og så prøver du igjen om noen uker. Da har han kanskje glemt hvor vrang han pleide og være når du legger ham. :-)

Busy_bee: Ja, som du sier, det er jaggu mye sjarmerende og gode øyeblikk med de å.. det er nok de vi må bli flinke til å ta frem når det står på som verst.. :)

 

Kanskje er det det som er løsningen.. Jeg synes det er litt sårt at jeg ikke får det til, men samtidig er det veldig godt for pappaen at han har en ting som er "hans".. For han er veldig mammadalt ellers..

Takk for gode råd :)

[quote name=Prinsen og mamma`n :)' timestamp='1352452614' post='144714231]

Busy_bee: Ja, som du sier, det er jaggu mye sjarmerende og gode øyeblikk med de å.. det er nok de vi må bli flinke til å ta frem når det står på som verst.. :)

 

Kanskje er det det som er løsningen.. Jeg synes det er litt sårt at jeg ikke får det til, men samtidig er det veldig godt for pappaen at han har en ting som er "hans".. For han er veldig mammadalt ellers..

Takk for gode råd :)

Heisann. Her var det komt inn innlegg som eg ikkje har fått med meg! Håper det vil ordne seg med legginga, og la pappa ta seg av legginga ei stund. Når du tek over, trur eg det kan vere lurt å vere standhaftig. (enkelt å sei, vanskeleg å gjennomføre, I know) ;) Klapp på skuldra til oss damer! :) Klem

Hei!

Åh...det var så godt(på en måte) å lese dette. For min på 14mnd ca er heilt som din.Står opp kl 04:30-05 hver morgen.Og han er så sur.Og ikke bare sur,han "klikker" liksom,for ALT.Æ blir til tider litt sprø.Og enkelte dager har æ tenk om han er alvorlig syk og har vondt.Men med en gang jeg skrur på Drømmehagen,eller viser han en katt roer han seg...........

Så jeg tenker jeg og at han kanskje ikke er nok uthvilt.

Håper alt ordner seg for oss alle her.Håper og det bare er en liten fase de skal gjennom.Selv hvor glad vi er i de,tar jo slike ting som dette veldig på.

Si gjerne hvis du finner noen tips som hjelper.

:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...