For ei uke siden klarte jeg oppkjøringen.. Har enda ikke våget meg ut på veien..

[Anonym bruker]

Jeg har aldri øvelseskjørt privat, så min trygghet har jo alltid vært at kjørelæreren har pedaler til å avverge situasjoner jeg eventuelt hadde satt oss i. Dette skjedde aldri, men var allikevel en trygghet.

Er så redd for at jeg ikke duger ute i trafikken alene! At jeg egentlig ikke er kvalifisert! Har prestasjonsangst uten like i de fleste situasjoner, men dette her tar kaka. Har brukt titusener på noe jeg aldri kommer til å få brukt.

[Gjest Miryks]

Neeei, slutt og tull! Du har tatt lappen! Du kjørte helt alene under oppkjøringen, sensoren var bare med. Du tok alt av valg selv og siden du fikk lappen vil jeg tro sensoren mente du er finfin stand til å kjøre bil.

 

Få med deg en god venninne/pappa/mamma/annen du stoler på som har kjørt en stund de første gangene. Ikke tenk på hvor du skal kjøre, bare kjør!

 

/Ei som har oppkjøring om en måneds tid

Endret 4. november 2012 av Miryks

[Himmel og hav]

Hopp i det! Det er ingen annen måte å gjøre det på. Jo lengre du drøyer det nå, jo vanskeligere bygger du det opp til å bli. Så sett deg i bilen i dag, det er vanligvis lite trafikk på søndag formiddag, og kjør til matbutikken og tilbake. Det er en begynnelse. God tur

[Anonym bruker]

slik hadde jeg også det!Nå MÅ jeg kjøre pga jeg er mye alene med barnet og vi må på jobb og i barnehage hver dag.

Jeg føler nå det er greit å kjøre, men elsker det absolutt ikke...jeg kjører veldig forsiktig...

Må bare si slik alle sa til meg: øv deg litt alene på en parkeringsplass e.l. kjørelærern _gir_ deg ikke lappen om han mener at du ikke an kjøre!Lykke til!

[blå2010+rosa2013]

Jeg følte det på samme viset, men på torsdag kjørte jeg alene fram og tilbake i gata vår bare for å få følelsen av å sitte helt alene. Det var en herlig følelse og på fredag hadde jeg bilen hele dagen og prøvde å kjøre både i byen og kjøre på butikken, parkere osv.

Vet det føles skummelt men når du først har kjørt alene så blir alt mye bedre.

Du hadde ikke bestått hadde du ikke vært flink

Dette klarer du

[Anonym bruker]

Ærlig talt.. Hvor gammel er du? 12? Skjerp deg. Kom deg ut i bilen og ta en kjøretur.

[Anonym bruker]

Jeg er 38 år og er fremdeles ikke noe glad i å kjøre bil, det er noen av oss som aldri blir det...

 

Men vi må gjøre det likevel, særlig om vi bor på "bygda". Barna vokser til og skal kjøres til venner, barneselskaper, fritidsaktiviteter osv og man kan ikke alltid være avhengig av andre. Vi har flere bar og må noen dager følge hvert vårt barn, så mannen kan ikke ta all kjøringen han heller.

 

Jo lenger du venter, jo værre blir det. Bare hopp i det og venn deg til det...

[Ikkesåallerværst]

Du må bare ut og kjøre. Det er ikke annet å gjøre.

 

Hilsen ei som tok lappen i vår, 36 år.

[SmellyCat]

Kom deg ut på veien, nå. Du må øve for å bli god, og om du ikke gjør det ja DA har du brukt tusenvis av kroner på noe du ikke trenger. Jeg kjørte mye på kveldene i starten, for da er det ofte lite trafikk. Finn deg en litt øde vei du kan brumme litt på, før du kjører steder med mye trafikk. Det er gøy å kjøre bil

[Bellabellabella]

Du må bare hoppe i det. Var dritnervøs selv de første kjøreturene etter jeg tok lappen, men den eneste måten å overvinne frykten på er å kjøre. Ta deg en tur når du vet det er lite trafikk, det trenger ikke være en lang kjøretur.

[Anonym bruker]

Vel, man må absolutt ikke være flink til å kjøre bil for å bestå oppkjøring. Har en venninne som absolutt ikke kan kjøre som bestod for noen mnd siden.

 

Hun kveler bilen hver gang hun skal starte å kjøre.

 

Hun kan ikke trafikkregler.

 

Hun tør aldri å kjøre utav kryss. Dvs at om det kommer en bil 400 meter borte, så velger hun å stå å vente.

 

Hun girer svært sjeldent og ligger gjerne i 2. Gir mens hun kjører i 60.

[Anonym bruker]

Jeg kjører lite. Tok lappen i fjor og liker ikke å kjøre, så det er bare når jeg må. Kjører ungene i barnehagen og til jobb, men sjelden ukjente veier. Merker likevel at det går helt fint når jeg kjører i ukjent trafikk, og det går egentlig lettere for hver gang. Flaks for deg at det er søndag - fin dag å øve på! Du kommer nok til å greie det fint. Hvis du er usikker, kan du jo spørre om noen andre voksne kan være med deg. Det gjorde jeg de første gangene.

[Anonym bruker]

Kom deg ut på biltur! Jo lenger du venter, jo vanskeligere blir det. Start i dag som det er søndag og lite trafikk. Velg kjente veier. Jeg synes du skal reise alene, da trenger du ikke føle på at en passasjer synes du gjør gale valg eller ikke er god nok.

Du har brukt masse penger på å ta lappen, og i tillegg gir det deg en enorm frihet å kunne kjøre dit du vil. Jeg har flere venninner som har lappen men ikke vil/tør kjøre bil - og jeg har en utrolig mye enklere hverdag enn dem. Mennene deres blir også frustrerte av å alltid være den som må kjøre - barn som skal kjøres/hentes, det er alltid mennene som må droppe vinglasset i selskaper osv..

Jeg mener ikke at man skal strebe etter å kjøre overalt og kjøre mest mulig, det er jo både dyrt og lite miljøvennlig, men i situasjoner der man faktisk skal fra A til B er det utrolig greit.

God tur og lykke til! Jeg heier på deg!

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg tok førerkort i 2005 på første oppkjringsforsøk og med 2 feil på teorien, men turte ikke kjøre før i 2009. Da måtte jeg begynne å hente barna i barnehagen med bil. Jeg følte angst ved å tenke på at jeg skulle kjøre, og på grunn av at nervene var så slitsomme så orket jeg ikke kjøre før. Første dagen jeg skulle kjøre og hente alene(hadde kjørt litt med mannen på forhånd for å oppfriske), så hadde jeg nerver hele dagen. Det er helt merkelig, og jeg var veldig, vedig nervøs i lang tid i forbindelse med at jeg skulle kjøre. I begynnelsen så hadde jeg en helt fast rute som jeg kjørte, og jeg kunne ikke fravike denne. Etter hvert så begynte jeg å kjøre litt mer, og nå kan jeg kjøre ganske langt. Til tross for nervene så var og er jeg ganske god til å kjøre. Men glad i å kjøre blir jeg nok ikke, og det er helst mannen min som kjører når vi er sammen.

 

Mitt tips er at du kjører fordi det faktisk er nødvendig, men at du kanskje har en kjørerute som er bestemt på forhånd i begynnelsen.

[Eeniemeenie]

Jeg har aldri øvelseskjørt privat, så min trygghet har jo alltid vært at kjørelæreren har pedaler til å avverge situasjoner jeg eventuelt hadde satt oss i. Dette skjedde aldri, men var allikevel en trygghet.

Er så redd for at jeg ikke duger ute i trafikken alene! At jeg egentlig ikke er kvalifisert! Har prestasjonsangst uten like i de fleste situasjoner, men dette her tar kaka. Har brukt titusener på noe jeg aldri kommer til å få brukt.

 

Jeg kjørte ikke før 6 uker etter oppkjøring, da på landet Har ikke kjørt her i byen enda siden jeg ikke har egen bil enda, men føler meg ganske trygg på at det blir å gå bra når jeg henter bilen min. Sett deg i bilen, kjør rundt.. Og tro meg: DET ER LANGT BEDRE å kjøre alene uten en lærer som pirker på småting ved siden av deg. Frihetsfølelse!

[Anonym bruker]

Håper du heller ikke våger deg utpå veien med den usikkerheten der!!

[Mango86]

Ikke hør på alle de negative menneskene her, du har klart å ta lappen, vær stolt av det! Start i det små, sett deg i bilen, start, rygg, kjør frem igjen, og prøv deg litt i gata du bor i. Så forsøker du til nærbutikken og tilbake (korte avstander først), så øker du på etter hvert som du blir trygg på deg selv

 

Lykke til!

 

Hilsen ei som begynte med lappen, hoppet av rett før oppkjøringen, og har enda ikke lappen fordi jeg ikke tør komme i gang igjen (angst for bilkjøring)... :/

[Cat_Woman]

Ta deg en tur bare for å øve, og pass på å gjøre det på et tidspunkt det er lite trafikk, og langs en vei du kjenner godt fra før.

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange svar. Under oppkjøringen fikk jeg bare positive tilbakemeldinger, og teorien fikk jeg alt rett på så håper jo ikke folk ser på meg som en fare. Brukte lang tid på å ta lappen for å oppnå trygghetsfølelse. Her er det kun prestasjonsangst, at noen jeg kjenner skal SE meg kjøre bil. Har kjørt litt i dag, var ubehagelig med det samme, men gikk greit.