Hjelp jeg er GRAVID..!

[Tante_Esel]

Å gå fra han er ikke et alternativ.. Det jeg skrev var ment som at jeg ikke vet om jeg klarer å gå mot viljen hans. Føler det er galt å tvinge han til å bli pappa når han ikke ønsker det..

 

Om han endrer mening eller ikke er ikke godt å si.. Han tar det så ungt at jeg vet ikke. Vet ikke hva jeg skal men sånn det er nå føles det værre å skulle beholde og såre han på den måten det gjør (selv om han bet sex kan gi barn) enn å ta abort.. Må tenke videre men tror valget er tatt..

 

kjære deg... du har allerede gått gjennom en abort, og allerede da kan jeg tenke meg at du ble litt moden for tanken om å bli mamma.... 2,5år senere sitter du i samme situasjon igjen.... og du høres enda mer klar ut til å bli mamma... perspektivet ditt har endret seg...

 

Jeg er ganske sikker på at gutten din vil bli glad for dette barnet, bare han får det til å bli litt mer virkelig...

 

Alle vet jo i dag at den eneste måten å unngå graviditet på er å ikke ha sex... med eller uten piller... sjangsen er der.... og det må han ta ansvaret for... penger, hus og alt det der er bare en liten bagatell som vil gå i orden for dere.

 

Jeg har selv vært dum og tatt abort på noe av det samme grunnlaget du sitter med, (pluss noen andre gode grunner] og jeg angret aldri på avgjørelsen... ikke før vi bestemte oss for å prøve å få barn 4år etter aborten..... nå har vi prøvd i 4 år, hatt x-antall ivf forsøk, og fortsatt like barnløse.... og jeg er klar for å bli mamma.... det har jeg vært helt siden aborten......

 

spørsmålet er vel kanskje- vil du leve med sorg i mange år? eller vil du ta i mot utfordringen og fylle livet ditt med mer glede og mer kjærlighet?

 

uansett hva du velger. så ønsker jeg deg lykke til!

[Oh baby]

Hvis du tar abort, kommer du til å komme over det? Og kommer du til å kunne tilgi samboeren din for det? Og kommer han plutselig til å være klar for barn om noen år?

[gravid me nr 8 :-)]

Forstår d e vanskelig d du går igjennom men,kjenne eg blir litt provosert øve måten samboeren din holde på..han får isje sova,han spise isje,han tar isje dette lett..ka me deg då? tenke han overhodet på deg? eg føle han manipulere deg litt,du har tatt abort før å du har sikkert slede me d å ja d går øve men,tanken vil alltid vær der uansett å du kan få varig men itte d og! Beklage visst eg e litt skarpe her for d e isje meiningå men ka me å tenka litt på ka du vil og!!! Å som hu øve meg seie,tenk om han aldri blir klar for ongar...visst han velge å gå fra deg fordi at du beholde så seie d litt om han..Lykke te å eg ønske deg alt godt

[StudentenGravid]

LadyBlue;

Vi har snakket om hva vi begge mener, og han vet veldig godt at jeg har lyst på barn nå. Men han vet også at jeg er usikker med tanke på studiet, vært kort tid sammen, osv. Men føler meg så trygg på en måte, ver ikke men føler at han alltid vil være med meg, kanskje litt naivt men.. Han sier det stikker i hjertet hans når jeg syns det er trist og/eller gråter fordi jeg sliter med tankene, men det er tydeligvis ikke nok for at han skal få lyst på barn, skjønner jo det men ja.. Vet ikke helt hva jeg skal si..

 

Adine*venter*på*mirakelet;

Først av alt trist å høre dere sliter med å få det til, håper virkelig det klaffer for dere snart! <3 Når jeg leser og hører om dere/de som sliter med å bli gravide får jeg dårlig samvittighet for å sitte å vurdere abort, selv om alle situasjoner er ulike..

Ting har endret seg betraktelig, og ikke noe er som før. Tok lang tid før jeg klarte å møte venninner som fikk barn etter aborten men angrer ikke i dag på den, er igrunn mer lettet over at jeg ikke fikk barn med den personen ex'n viste seg å være..

Jeg skal til Ullevål på abort time på mandag, eller legetime hvertfall så få vi ta det derfra. Gruer meg noe helt vilt.. Samtidig som det skal bli litt lettelse. Håper jeg. Uff nei jeg vet ikke.

Tusen takk for at du delte din historie og for lykke ønskningene.

 

Oh baby;

Kommer nok over det om jeg velger abort igjen, tar nok tid men tiden leger sårene. Og ja kommer til å tilgi han, kommer til å bli en tøff periode men må evt ta den risken. Tøft blir det uansett valg. Og kommer til å tilgi han fordi han ikke har tvunget meg til noen ting.. Og om han noen gang blir klar for barn vet nok ingen..

 

Gravid me nr 8 :-) ;

Forstår du blir provosert, har hatt mine utbrudd med venninner om nettopp det også. Har fått noen meldinger som har skåret dypt i hjertet av han. Ikke kritikk om meg, men hvordan han føler det hele. Han tenker nok på meg men følelsene hans tar nok overhånd tror jeg, abort er vanskelig med tid heler sår. Selv om det alltid vil være med meg. Han står nok ved min side om jeg beholder også, men sårer meg sånn å skulle gå mot han. Gjør oppriktig vondt å tenke på at jeg skal være egoistisk og gå mot noe han ønsker så lite. Det føles så feil.. Men samtidig må jeg prøve å få det på avstand og tenke hva som er rettferdig ovenfor meg selv også..

Tusen takk <3

[Nosferia *gravid med nr.2*]

Kan ikke få sagt det mange nok ganger, men tenker virkelig på deg - og det vanskelige valget du står ovenfor! Håper du aldri må havne i en slik situasjon igjen!

 

Lykke til med timen din, uansett hva du velger! Håper du ikke kommer til å slite psykisk med valget du tar - høres igrunn ut som at du har bestemt deg for abort.

 

Varme tanker sendes til deg :-)

[StudentenGravid]

Tusen takk Nosferia *gravid med nr.2* <3

 

Håper ikke jeg kommer til å slite psykisk jeg heller.. Den største utfordringen kommer i morgen når jeg skal besøke den en uke gamle sønnen til min søster. Håper å få litt oppklaring i følelsene da..

 

Og nok en gang tusen tusen takk <3

[Ungmammamia]

Jeg vet veldi godt hvordan du har det. Kjæresten min var heller ikke klart for barn da jeg ble gravid på ppiller. Vi hadde bare vært sammen i 5 mnd!! Jeg gikk gjennom hælvette de første ukene etter at jeg fant det ut. Vi var i sjokk. Jeg var 22 og han var 29. Han gikk fra å være i sjokk til og "godta" det. Han ville støtte meg uansett hva som skjedde. Han begynte å forstå at han kunne klare å være pappa. Nå 2 1/2 år senere er vi verdens lykkeligste og nr 2 på vei!! Det kan gå bra. Jeg tror du vet innerst inne hva som er riktig for deg...

Hvis du legger alt annet til side og bare kjenner på hva DU vil, hva sier magefølelsen din? Det er du som skal leve med dette resten av livet ditt.

Jeg husker jeg måtte tenke på meg selv som alenemor og om jeg ville takle det, da var valget klart for meg...Du klarer det uansett:) Lykke til

[StudentenGravid]

Jeg ville bare oppdatere dere på hvordan det går..

 

Jeg endte med å ta abort i går, var et svært tungt valg å ta men nå når det værste er over kjennes det ut som det rette valget, også for meg.

 

Takk for all støtten dere har gitt meg:)

 

Lykke til videre i svangerskapet og lovet til dere alle <3

[StudentenGravid]

*livet ikke lovet

[Nosferia *gravid med nr.2*]

Masse lykke til videre til deg også StudentenGravid!

 

Ønsker deg alt godt videre <3

[Gjest UndrendeUllteppe]

Masse lykke til videre, håper alt blir bra igjen, og at du får et liv fylt med glede og barnelatter, når dere er klare