Barn med utenlandsk far.

[Gjest Totoaa]

Trooor jeg har landet på at jeg kommer til å beholde barnet jeg er gravis med i 9 uke nå.... Faren til barnet er engelsk, og en mann jeg har vært svært knyttet til i tre år. Dette derimot var han ikke særlig villig til å finne en løsning på, selv om han er en voksen mann på 25 år med fulltidsjobb som ingeniør i London og har grei inntekt. Saken var klar; enten tok jeg abort (med hans fulle støtte selvfølgelig), eller så kom han til å bryte all kontakt, vil ikke vite når barnet er født eller hva det er. Ikke bare det, men han hadde diskutert saken med sin MOR OG FAR, som var helt enig med han. Alså er ikke de intressert i å treffe sitt eget barnebarn.... Dette synes jeg er forferdelig trist.... Har skjekket ut avtalen mellom norge og england når det kommer til barnebidrag osv, og om han nekter å betale vil han bli pålagt å ta en farskapstest (og jeg vet 100% sikkert hvem som er faren....) og dette ser ikke ut til å skulle bli noe problem....

 

Er alikevel mye som bekymrer meg... JEG vil være den som må forklare et lite barn hvorfor alle andre har pappa og ikke den. Om faren skulle ombestemme seg, kan vi plutselig stå i en situasjon der ungen har begynt å snakke og ikke forstår hva faren sier. Ingen av mine venninner har barn, og selv om de sier de støtter meg vil jeg nok tilbringe de fleste lørdagskvelder alene hjemme mens de fortsatt kan være spontane. Jeg vet ikke hvor mye jeg vil ha råd til å betale for leilighet, og foreløpig bor jeg i en studioleilighet på 20 kvadrat, det blir altfor lite! Er dyrt å bo i by.... Flytting blir uaktuelt, både fordi jeg er midtveis i studier, og fordi Bergen har blitt mitt hjem, og jeg NEKTER å flytte til et mindre sted på grunn av dette....

 

Skjønner ikke hvordan dette kunne skje jeg....

[HeleneBeate]

Du har rett på overgangsstønad når du ikke er i fast jobb. Dobbel barnetrygd og forskuddsbidrag. Du kan også ha rett på bostøtte. Du vil klare deg økonomisk. Ikke gi slipp på barnet ditt, det er det mest dyrebare du har!

 

Det kan jeg underskrive på, jeg har vært alene med min datter fra begynnelsen av.

[HeleneBeate]

Jeg synes uansett det er kjempetrist at barnet aldri vil få et forhold til sin far. Pappan min og jeg har alltid hatt et veldig tett forhold, og det betyr veldig mye for meg. Hvordan kan et menneske være så kaldt at de VET at de har et barn men vil ikke vite av det? Hvordan kan noen mennesker bare ta avstand fra slikt?

 

Har du lest denne historien?

(Noen menn burde blitt skutt...)

 

http://www.babyverden.no/Baby/Leserhistorier/Ble-mamma--alene/

[nerdybirdy]

Kjære HI

 

Dett kommer du til å klare utmerket! Det blir kanskje tøft i starten, men dette kommer til å gå kjempebra. Det er selvfølgelig trist at barnet ditt potensielt ikke har en far som vil ha kontakt med sitt barn, men det er slik det er, og barnet som vokser opp vet ikke om noen annen tilværelse, så det er du som sitter med sorgen og savnet, ikke barnet ditt.

 

Når det gjelder disse fedrene som ikke ønsker sine barn. Jeg reagerer på at det er så liten takhøyde for å forstå disse mennene! Det å være 25 år som er ungt, bo i et annet land en kjæresten, og plutselig skulle pådyttes et farskap som man ikke ønsker er ganske store omveltninger for enhver person, og da synes jeg kanskje ikke man kan forvente en "perfekt" reaksjon fra vedkommende.

I tillegg må det være superfrustrerende å ikke kunne delta i et så livsomveltende valg som det er å få barn, mens det samtidig forventes at man skal stille opp både emosjonelt, tidsmessig og økonomisk for et barn man absolutt ikke ønsker.

 

Jeg har full forståelse for at dette er tøft for deg HI, du er alene og gravid, men det er samtidig ditt valg å bli mor eller ikke. Den vordende far har ikke dette valget, og må i stor grad leve med ditt valg, selv om han klart og tydelig har gitt uttrykk for hva han synes om valget ditt. Du tar jo heller ikke hensyn til han her.......og da skjønner jeg hans rasjonale for å ikke ta hensyn til deg.

 

Det som er trist er at han ikke ser at det i lengden går ut over den uskyldige tredjepart, nemlig barnet.

 

Nå kan det jo være han bare trenger tid til å forsone seg med valget ditt, vi kan jo håpe på det, for barnets skyld.

[Anonym bruker]

Jeg er så glad jeg ikke er mann, jeg...

 

Ja, man er to om å lage et barn, enten man planla det eller ikke. Men om det ikke var planlagt kan kvinnen velge selv om hun vil ha det eller ikke. Om kvinnen vil ta abort må mannen bare finne seg i at barnet hans blir drept. Om kvinnen vil beholde det må mannen bare finne seg i å få livet sitt ødelagt, både økonomisk og emosjonelt. Stakkars jævler...

 

25 år en voksen mann? Jeg ser på 25 åringer som guttevalper. Jeg er over 30, og frem til i fjor hadde jeg tatt abort om jeg hadde blitt gravid, jeg var overhodet ikke klar for det. (Heldigvis trengte jeg aldri det). Bare tanken på at jeg skulle tvinges til å få et barn jeg virkelig ikke ønsket meg, kanskje med et one night stand man angrer skikkelig på, men en person man ikke en gang liker... jeg blir fysisk uvel av tanken. Og ikke baren tvinges til å få et barn, men tvinges til å få et barn man ikke skal få se vokse opp på skikkelig vis. Eller er det noen av dere som tvinger igjennom et svangerskap i mot fars vilje som hadde vært villige til å gi far foreldreretten? Nei? Så han skal bare betale fordi DU vil ha barn, og kanskej få passe ungen annenhver helg så du gfår litt fri?

 

Fysj.

 

 

Anonym poster: c1dd58014470601d7b7407439398a859

[Heeii123]

Hvordan går det med deg?

[Paulita]

Til anonym 12/11-12:

 

 

Jeg syns det er trist at du mener man får ødelagt livet sitt både økomonisk og emosjonelt når man får (et uplanlagt) barn. Det er like mye en manns ansvar for at han ikke setter barn på noen, som det er kvinnens ansvar ikke å bli uplanlagt gravid. Det er lett å tenke på abort som en enkel utvei, men når det kommer til stykket er det ikke det for veldig mange.

[Paulita]

Så godt å høre det går bra med deg, Totoaa! Da jeg ble gravid for snart fem år siden, sa ei venninne til meg at man kan angre på et barn man ikke får, men det er sjeldnere man angrer på et barn har faktisk har fått. Og selv om det å være alenemor er utfordrende og vanskelig til tider, så får man godt med hjelp i Norge. Jeg er fortsatt student, og ikke alenemor lenger, men fullførte bachelorgraden min og går nå på masterstudier. Det er ganske greit å være student og småbarnsmamma så lenge man får overgangsstønad osv. Da har man mulighet til å la barnet ha kortere dager (veldig greit når de er små), og du kan lese en times tid på kvelden når h*n sover om du har noe å ta igjen.

Ingen enkel jobb i det hele tatt, men absolutt noe man klarer

[missme]

Jeg blir så provosert over de som synes så synd i barnefar får livet sitt ødelagt.

Joda selvfølgelig har vi kvinner makten i forhold til å ta abort eller beholde, men ikke kom og fortell meg at det er et lett valg og hverken ta abort eller beholde.

Om en gutt/mann ikke ønsker å bli far så er hans eneste mulighet til å forsikre seg om at så ikke skjer å bruke kondom!

[Paulita]

Så flott for deg, HI! Jeg tok 10 studiepoeng hvert semester da jeg var i permisjon. Syntes det var deilig å fokusere på noe annet og litt vanseligere enn babystæsj av og til. Det gikk faktisk veldig bra Lykke til!

[Heeii123]

Abort i uke 20 er jo helt forferdelig ! Godt du har det bra:)

[FruTaraldsen]

Jeg er så glad jeg ikke er mann, jeg...

 

Ja, man er to om å lage et barn, enten man planla det eller ikke. Men om det ikke var planlagt kan kvinnen velge selv om hun vil ha det eller ikke. Om kvinnen vil ta abort må mannen bare finne seg i at barnet hans blir drept. Om kvinnen vil beholde det må mannen bare finne seg i å få livet sitt ødelagt, både økonomisk og emosjonelt. Stakkars jævler...

 

25 år en voksen mann? Jeg ser på 25 åringer som guttevalper. Jeg er over 30, og frem til i fjor hadde jeg tatt abort om jeg hadde blitt gravid, jeg var overhodet ikke klar for det. (Heldigvis trengte jeg aldri det). Bare tanken på at jeg skulle tvinges til å få et barn jeg virkelig ikke ønsket meg, kanskje med et one night stand man angrer skikkelig på, men en person man ikke en gang liker... jeg blir fysisk uvel av tanken. Og ikke baren tvinges til å få et barn, men tvinges til å få et barn man ikke skal få se vokse opp på skikkelig vis. Eller er det noen av dere som tvinger igjennom et svangerskap i mot fars vilje som hadde vært villige til å gi far foreldreretten? Nei? Så han skal bare betale fordi DU vil ha barn, og kanskej få passe ungen annenhver helg så du gfår litt fri?

 

Fysj.

 

 

Anonym poster: c1dd58014470601d7b7407439398a859

Enig med deg!

[Gjest Totoaa]

Han får valget om han vil bruke kondom eller ikke, jeg får valget om jeg vil beholde barnet eller ikke. Nå er hun uansett født, og bidragene kommer godt med. Men dere to må gjerne bruke tid på å synes synd på han. Kanskje skjer det noe uforutsett en gang som gjør at dere selv blir alene med barn, og da kommer dere også til å sette god pris på barnebidrag.