Sukk!

[Liljeduft]

Obs! Dette er en frustrasjonsinnlegg.

 

Samboeren min har vært på jobb(nordsjøen) i to uker og jeg har fått snakke med han en halvtime hver dag.

 

Når jeg har fått blødninger og kramper så har jeg ikke hatt noen å støtte meg på, panikken og frykten for enda en SA har vært så stor at jeg har bare grinet hver eneste dag det har vært antydning til blod.

 

Og det har gått greit, siden han er på jobb og kan ikke gjøre noe fra og til.

 

Men han kom hjem denne uken, så hadde jeg vel forventet at jeg ikke skulle føle meg så forbanna alene med alle bekymringer.

 

Jeg har gruet meg som en hund til å ta den nye ukesindikator testen i dag pga all blødninger og kramper, og spurt han om ikke han kan se hva resultatet ble.

Hva endte det med, joda jeg står der en atter gang alene med selve testen og venter på resultatet. Noe så enkelt burde han virkelig få til!!

 

Og hans svar er at han vet jo alt går jo så fint så det er ingen grunn å være bekymret.. vel jeg har sett blodet, jeg har opplevd på Min kropp to spontanaborter før.. Da må jeg vel kunne forvente at han kan se på testen om det står 2-3 eller ikke gravid, eller om vi var heldige 3+. Eller?

 

Og ikke nok med dette. Jeg har fått beskjed av legen at jeg ikke må stresse, spesielt ikke når jeg blør eller har blødd.

Hva skjer?

Jo, han planlegger jo selvsagt så jeg må stresse som fy for å komme meg hjem slik at gutta kan komme seg på kino med mat i magen. Og hvem er det som sitter igjen og har begynt å blø enda en gang?! jo, meg...

 

Så presterer han å si; jeg MÅ slutte å stresse. For det er jo ikke krise om de kommer 5 minutter for sene til kinoen.. Vel jeg hadde fint sluttet å stresse hvis han hadde giddet å faktisk se på klokken og faktisk se at nå måtte vi reise for et ærrend på lekebutikken med guttungen tar ikke bare 5 minutter - det har det aldri gjort!

 

Nå er til og med puppene mine ikke ømme lengre, ikke vært kvalm i dag, bare blør og kramper.. så lenge leve kommende SA gitt..

[Ms.Smith]

Åh, stakkars deg! Mannfolk ser ikke bekymringene våre, altså! Kjenner meg igjen i den! Hva viste testen? Håper alt går bra!! God klem til deg!

[JessicaDay]

Huff, høres forferdelig slitsomt ut Stakkars deg. Tror ikke de har evne til å sette seg inn i hvordan det føles for oss som er gravide og har mistet før. De "merker" jo ikke noe av graviditeten enda på samme måte da... Og vet selv hvordan det er å stresse hele tiden når man egentlig burde ta det med ro. Ikke alltid man har tid til det.

 

Håper at testen viste 3+ og at du klarer å slappe av med det da. Og få en god lørdag til slutt.

Krysser fingrene for deg og sender deg en klem

[Bumblebeee]

Huff, sender deg en god, varm klem. Ikke noe godt å føle seg alene Blør du mye? Hva sa testen?

 

Synes du skal prøve å snakke med ham når han kommer hjem, fortell hvor sårbar du er nå. Og så har du oss her på bim Men all verdens koselige bimfruer kan ikke erstatte en tilstedeværende samboer.

 

Lykke til!

[Liljeduft]

Tusen takk for gode ord og klemmer.

 

CBen slo ut 3+, men siden jeg har blødd mer etter den så klarer jeg ikke glede meg før jeg får se stigning på hCG hos legen. Så håper fastlegen min tar dette alvorlig i neste uke.

Skal på tidlig ultralyd om mindre to uker.. Så får se om det er noe liv der inne.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal tro lengre. Jeg får nok bare innse at jeg er alene om dette og heller får se om han vil stille opp etterhvert.. Det eneste som teller er vel knøttet i magen, hvis alt går bra. Det er bare en helt annen virkelighet enn hva jeg trodde det skulle bli og ønsker.

 

Føler meg så vanvittig dum som kunne faktisk tro på han at han ville stille opp og jeg skulle slippe å være alene med alt.

Jeg får bare håpe at han snart skjønner jeg sliter med å gå igjennom alle disse opp og nedturene alene, og at det faktisk krever noe av han når han er hjemme og ikke bare på jobb langt ute i sjøen. Der han trenger bare å bry seg den halvtimen vi snakket på tlf hver dag, men faktisk hele dagen nå.

[Mammatil2+lillespire<3]

Klemmepå* det er trist når man føler seg så alene.. jeg begynte å blø, sa ingenting til mannn min, for ville ikke at han skulle bekymre seg også, men når han begynte å mase om sex ble jeg forbannet, og sa hvor mye blod det hadde vært, og at så mye som 75% gikk galt, fikk pipa en annen lyd... Nå stryker han meg på magen og spørr om det går bra med han der inni ( tror det er gutt) kanskje det hjelper å bli litt sint.... (?) Krysser værtfall fingrene for deg og lille spiren, vi er omentrent kommet like langt..

[peek-a-boo]

Jeg har selv trodd jeg har mistet, og selv om samboeren min stilte opp, var det forferdelig, så jeg kan ikke forestille meg hvor fælt du må ha det når du må gå igjennom dette mer eller mindre alene. Lykke til så masse, håper på det beste for dere.

[zassy ☆]

Huff håper inderlig det går bra med dere! Disse mannfolka altså..ikke enkelt når det blir sånn, tror mange ganger de ikke greier å skjønne hvor mye vi faktisk kjenner alt på kroppen, både psykisk og fysisk, for dem er det antagelig ganske fjernt før babyen kommer? Det er iallefall min erfaring.. men trist når han ikke kan vise litt forståelse og være der for deg, det er ofte så lite som skal til også, bare et spørsmål om hvordan du føler deg, eller en liten gest som viser litt omsorg. Håper det løser seg for dere etterhvert og at dere får pratet skikkelig og du, PUST og ta vare på den lille nå, håper for dere <3

[Ms.Smith]

Hvordan går det med deg, Liljeduft?

[Mummimamma<3]

*klem til deg*

Er dessverre ikke alt gutta klarer å ta inn over seg når de ikke får kjenne det fysisk på kroppen.. Håper du får pratet litt med han om dette og at han klarer å vise forståelsen du trenger.