Anonym bruker Skrevet 1. november 2012 #1 Skrevet 1. november 2012 Vil du fortelle litt om det? Tanker, hva som skjedde, følelser? Har dere god kontakt i dag? Jeg har vokst opp uten far, men har alltid visst at han er en plass, men har ikke savnet kontakt. Jeg har 2 halvsøstre, litt yngre enn meg. De ville ha kontakt med meg for noen år siden, men jeg aviste alle forsøk.. Og nå angrer jeg. Sitter her med min nydelige sønn, og kjenner at jeg kunne ønske han hadde en tante i livet sitt, og at det er synd at de ikke får sjansen til å bli kjent med han (og meg). Men har så mange følelser og tanker om dette. Vet ikke om jeg tør å ta kontakt. Er redd for at de ikke vil ha kontakt lengre siden jeg har avist dem før.. Så føler jeg og litt på det med min mamma. Hun ville ikke likt at jeg hadde hatt kontakt med dem, og da evt faren min (selv om jeg egentlig ikke vil ha kontakt med han tror jeg) I mangel på bedre ord, så føler jeg meg nesten utro mot henne da. Det er jo ikke et savn etter søsken jeg har, men heller det at jeg er nysgjerrig, og at det hadde vært fint å hatt kontakt. Er så usikker på om jeg skal ta kontakt, og hvordan.. Det enkelste er jo facebook, men føler det er litt useriøst, men vil ikke ringe heller..
det er berre mordi Skrevet 1. november 2012 #2 Skrevet 1. november 2012 Jeg synes du skal skrive et brev jeg. Sjansene for at de vil tilgi at du avviste dem tidligere, tror jeg er stor. Moren din bør ha forståelse for at du vil ha kontakt med de som utgjør halvparten av deg selv.
marsgutt 2013 Skrevet 1. november 2012 #3 Skrevet 1. november 2012 ring dem og gjør et forsøk. Jeg fikk et lite sjokk da jeg var nesten 8 år. Mamma kunne fortelle at jeg hadde en bror og han skulle komme på besøk. (pappa sin sønn fra tidligere) han bor ganske langt unna så vi treffes ikke så ofte men vi snakker mye på tlf. han kom kansje på besøk 2 gånger i året da jeg var mindre men nå er han godt voksen og liker ikke pappa så godt så er ikke på besøk lenger. men vi besøker verandre når vi kan.
Anonym bruker Skrevet 1. november 2012 #4 Skrevet 1. november 2012 Jeg har mange halvsøsken i flere land, min far må ha vært en skikkelig sjarmør i sin ungdom. Noen har jeg snakket med på tlf og en har jeg møtt. Det var kjempekoselig å møte halvsøsteren min, dessverre bor hun på et annet kontinent så veldig dyrt å reise. Har en eldre bror og en yngre søster som jeg har vokst opp med, så har alltid hatt søsken rundt meg. Så har ikke det samme savnet som deg. Visste om to av halvsøsknene mine noen år før far døde, resten fikk jeg vite om etter hans død. Er ikke helt sikker på hvor mange det egentlig er, han var sjømann i sin ungdom. Har ikke mye kontakt, bare litt på FB med noen. Mor vil ikke høre snakk om dem, hun er fortsatt bitter fordi han løy for henne i så mange år. Så ikke så lett. Hadde jeg vært deg hadde jeg sendt en kort men hyggelig melding på FB, så får du se hva som skjer.
Anonym bruker Skrevet 1. november 2012 #5 Skrevet 1. november 2012 Jeg vet ikke helt, vi er en familie som ikke snakker så mye om ting. Jeg har heller ikke det beste forholdet til mamma, jeg vil helst at hun ikke skal vite noe om dette, men det blir jo sikkert umulig. Og egentlig så burde jeg ikke bry meg om hva hun syns. Hva i alle dager skriver man i et brev da? "Hei, nå har jeg endelig blitt voksen og vil ha kontakt med dere? Beklager at jeg har behandlet dere som luft før?! " Eller ikke..
Anonym bruker Skrevet 1. november 2012 #6 Skrevet 1. november 2012 Hva med.... Jeg var så dum og avviste dere da dere tok kontakt, har angret og tenkt mye. Håper det ikke er for sent. Blir veldig glad hvis dere vil svare meg, hvis ikke skjønner jeg det. Mvh .....
Anonym bruker Skrevet 2. november 2012 #7 Skrevet 2. november 2012 *Dytt* Ingen i samme rare situasjon?
Anonym bruker Skrevet 2. november 2012 #8 Skrevet 2. november 2012 Jeg svarte deg to ganger i går, også på hva du kan skrive til dem. # 4
Anonym bruker Skrevet 2. november 2012 #9 Skrevet 2. november 2012 Ja, jeg er glad for svarene, har lest dem og skal skrive, men tør ikke skrive riktig enda.
Musemorbr / Skrevet 2. november 2012 #10 Skrevet 2. november 2012 Skriv til dem! Jeg har en eldre halvsøster som ikke vil møtes, og jeg tenker på henne og de tre barna hennes nesten hver dag. Sårt og så unødvendig. Skulle så gjerne i det minste sett hvordan hun ser ut, men hun vil ikke. Har kun fått snakke med hennes mor, og vet ikke mer om henne enn hva hun og eldste gutten heter. Likevel kjenner jeg at jeg på et vis er glad i dem. Det ryktes at vi er søskenlike.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå