Hvorfor setter de ikke pris på graviditeten min?

[Anonym bruker]

Hei, da var jeg endelig blitt gravid , og er nå 5 uker på vei

Tjoho!

 

Eneste haken er at ikke alle setter pris på det :/

Fortalte bare min nærmeste familie om dette, og jeg fikk ikke en eneste gratulasjon. Verken fra foreldrene mine eller fra søskenflokken.

Det skal ha blitt utløst negativ respons, ifølge far..

 

Men heldigvis vil svigermor, svigersøster, samboer og samboers bestemor glede seg over det Og venner også selvfølgelig <3

Hva skulle jeg gjort uten disse menneskene?

 

Men det sårer likevel at min egen familie ikke setter pris på det :/

De sier det kom som et stort sjokk, til tross for at de fra før har 2 barnebarn.

 

Har også en arbeidsplass som sikker også kommer til hakke på meg når de får nyss i at jeg er 3 mnd på vei. (om jeg i det hele tatt gidder å fortelle dem det).

 

Jaja, min kjære far.

Beklager at jeg ikke ble advokat, tannlege, sykepleier , ingeniør osv.

 

Jeg er et servicemenneske, og jobber i en stor butikk.

Jeg kan ikke noe for at jeg er som jeg er.

Karriere og status interesserer meg bare ikke.

 

Desverre ble jeg født med praktiske ferdigheter, og elsket å drive med kunst.

Jeg er også ganske sosial og utadvendt av meg, og liker å være med folk hele tiden.

 

Om jeg har skuffet deg ved å bare være meg selv, og holde på med det jeg liker. Er det bare å kutte all kontakt med meg og barnet i tiden frammover.

 

Vi har våre verdier, og du har dine.

Om jeg er søppeltømmer, vasker, kassadame eller ingeniør...har ingenting å si. For alle er like mye verdt for det.

Enhver vil klare seg på sitt vis.

 

Hilsen skuffet datter, som nå har ditt sanne deg.

[Anonym bruker]

Synd å høre om familien din. Men synes du ikke det kommende barnet ditt bør få ha normal kontakt med morfaren sin? Sier det med tanke på det du skrev om at du sier at du like gjerne kan kutte kontakten med han. Jeg tenker i allefall at man svelger noen kameler når man har barn. Dårlig forhold til foreldre eller ei, barnebarnet bør få ha kontakt med besteforeldre.

 

Mulig jeg banner i kirka med dette. Uansett kan det jo hende dine foreldre og søsken takler det bedre etterhvert.

 

Lykke til!