Gå til innhold

Det du trenger å høre når du har en baby som ikke sover – og det du IKKE trenger å høre


Anbefalte innlegg

For meg var det en trøst å høre at:

 

1.De barna som ikke sover, er i hvert fall ikke de som dør i krybbedød. Det sier en barnelege jeg kjenner, og det hjalp litt for meg å tenke på.

2.Det er stor forskjell på babyer. At du har en baby som ikke sover selv om «alle» andre gjør det, betyr ikke at du gjør noe feil.

3.Alt som kommer etterpå, er enklere enn å ha en baby som ikke sover. Ikke tro på de som sier at «alle aldre har sine utfordringer». Har du kommet deg gjennom en babytid uten søvn med ekteskapet og vettet i behold, skal du nok klare en trassalder.

 

Men det hjalp IKKE å høre at:

 

1. Nå må du nyte denne tiden, den kommer aldri tilbake» (nei, takk og lov for det!)

2. «Kan du ikke bare gjøre sånn og sånn? Det er det jeg gjør, og mitt barn sover som en stein» (tror de virkelig at du ikke har prøvd alle rådene i boka når du ikke har sovet på et år?!)

3. «Når de blir tenåringer, blir det helt umulig å vekke dem» (det er godt mulig, men jeg tror fremdeles det er et mindre problem å ha en tenåring som sover til tolv enn å bli vekket fjorten ganger i løpet av natten).

 

Det er et liv på den andre siden. Mitt barn, som sov mindre og skrek mer enn de aller fleste, er i dag rolig, harmonisk og tillitsfull. Kanskje også fordi han erfarte at vi var der for han hele tiden gjennom alt det vanskelige? Hold ut, en dag er du igjennom det, og premien er alle årene etterpå med det fantastiske barnet ditt – det er verdt det!

Fortsetter under...

Gjest Kira bjeffer!

Manglende og avbrutt søvn er en torturmetode. Rart at man blir sliten og havner på kanten av stupet?

 

Helt enig! Jeg hadde glatt røpt alle statshemmelighetene for å slippe og bli vekket hver gang jeg sovnet :)

Gjest Juliea - kukløsklan

Værste du kan få: Det gjelder å være konsekvent alle babyer kan lære seg å sove om du er konsekvent nok.

 

(vel det funket for meg, men jeg vet det er dritt å høre det selvom!)

 

beste: Det går over. Fordi det gjør faktisk det.

Gjest <3Barn&Engler<3

Værste er alle "gode ideer", når vi viste hvorfor jenta gråt, men ingen ville høre på oss.. Gudene vite hvor ofte jeg gikk til lege/helsesøster med jenta her, og sa at hun fikk vondt hver gang hun spiste, svarene ble; "dere gir nok for mye/lite mat", "det roer seg snart" og "dere må bare væer mer konsekvent"..

 

Beste var: "Dere får se det positive her, etter nesten 4 mnd med dette, så er resten av barne tiden lekende lett,bare dere fårsove minst 5 timer" og "Jaja, hun dør hvertfall ikke i krybbedød med det lurvelevenet her"

  • 3 uker senere...

Annonse

For meg var det en trøst å høre at: 3.Alt som kommer etterpå, er enklere enn å ha en baby som ikke sover. Ikke tro på de som sier at «alle aldre har sine utfordringer». Har du kommet deg gjennom en babytid uten søvn med ekteskapet og vettet i behold, skal du nok klare en trassalder. !

 

Haha, det er så sant!! Første halvåret med high need baby i hus var et rent helvete. Og fra gutten ble 6-7-8 mnd så ble jo ting bare enklere og enklere. Han begynte å smile, sove, krabbe, aksepterte bilsete og vogn osv. Leste/hørte om MANGE som sa babyen hadde blitt så "slitsom og krevende" etter at de begnte å krabbe osv for da måtte de jo plutselig lette på rumpa og faktisk begnne å passe på ungen sin. Jeg har aldri hatt det så enkelt med unge som det siste året, nå er Muffin 19 mnd gammel :)

  • 9 måneder senere...

Det kan være en grunn til at mange barn ikke sover. Sønnen vår sov ikke i det hele tatt på dagen fra han var 3 uker til 3 mnd. Han skrek HELE dagen og lå ved puppen nesten 19 timer i døgnet. Vi fikk beskjed om at han hadde kolikklignende symptomer og skulle bare vente til han ble 3 mnd da ville det bli bedre. Jeg ble etterhvert tatt som en hysterisk førstegangsmor på helsestajonen fordi jeg var der 1 gang i uken og sa at DETTE ER IKKE NORMALT!!! Når han var 6 uker ble han operert for lyskebrokk, og vi trodde at nå ville det bli bedre, for han hadde hatt veldig mye vondt grunnet brokken. Bedre ble det absolutt ikke. Når han var 12 uker ble det sykehusinnleggelse med mange undersøkelser uten resultater. Eneste muligheten var å åpne han for å finne ut hva som var galt. Etter operasjonen fikk vi beskjed om at han hadde tarmslyng og var født med det, det var grunnen til at han ikke sov og bare skrek. Vi kunne ha mistet han, fikk beskjed at operasjonen ble utført i siste liten. 

Leksen jeg har lært: Ikke hør på helsestajonen, i mange tilfeller kan det være en alvorlig grunn til at barnet ikke sover/skriker masse. Helsestajonen bare unnskylder urolige barn med kolikk. Etter siste operasjonen sov han hele natten og flere dupper i løpet av dagen, han skrek nesten ingenting lenger. Han ble en helt annerledes baby, bare blid og fornøyd. Nå er han 8 mnd og gjør ikke annet enn å smile å le dagen lang:D

Det kan være en grunn til at mange barn ikke sover. Sønnen vår sov ikke i det hele tatt på dagen fra han var 3 uker til 3 mnd. Han skrek HELE dagen og lå ved puppen nesten 19 timer i døgnet. Vi fikk beskjed om at han hadde kolikklignende symptomer og skulle bare vente til han ble 3 mnd da ville det bli bedre. Jeg ble etterhvert tatt som en hysterisk førstegangsmor på helsestajonen fordi jeg var der 1 gang i uken og sa at DETTE ER IKKE NORMALT!!! Når han var 6 uker ble han operert for lyskebrokk, og vi trodde at nå ville det bli bedre, for han hadde hatt veldig mye vondt grunnet brokken. Bedre ble det absolutt ikke. Når han var 12 uker ble det sykehusinnleggelse med mange undersøkelser uten resultater. Eneste muligheten var å åpne han for å finne ut hva som var galt. Etter operasjonen fikk vi beskjed om at han hadde tarmslyng og var født med det, det var grunnen til at han ikke sov og bare skrek. Vi kunne ha mistet han, fikk beskjed at operasjonen ble utført i siste liten. 

Leksen jeg har lært: Ikke hør på helsestajonen, i mange tilfeller kan det være en alvorlig grunn til at barnet ikke sover/skriker masse. Helsestajonen bare unnskylder urolige barn med kolikk. Etter siste operasjonen sov han hele natten og flere dupper i løpet av dagen, han skrek nesten ingenting lenger. Han ble en helt annerledes baby, bare blid og fornøyd. Nå er han 8 mnd og gjør ikke annet enn å smile å le dagen lang:D

 

Huff a meg, stakkars gutten deres! Får helt vondt av å lese dette jeg, så grusom tid for gutten deres og for dere! Og fantastisk at alt nå har ordnet seg og at gullet deres har det bra!! Her var førstemann en high need baby som kjørte meg rett i grøfta med depresjon og sykemelding, men når jeg leser historier som dine skjønner jeg at uansett hvor sliten og langt nede jeg var da, så var jeg ikke i nærheten av å føle den desperasjonen og fortvilelsen dere må ha følt.

 

Jeg fikk liten forståelse for min førstemann på helsestasjonen. Virket som om helsesøster aldri hadde vært borti en high need baby før. Hadde jeg enda hatt en kolikk- eller KISSdiagnose å støtte meg på  :P  Helsestasjonen er kjekk å ha for de enkle babyene men for de med krevende babyer så trur jeg at man ofte føler seg litt overlatt til seg selv. Jeg kom på 4 ukers kontroll med nr 2 og skrøt av at han bare våknet annenhver time for pupp på natta og at jeg følte meg så heldig, og begge de andre mammaene og helsesøster så rart på meg og sa at "det var da fryktelig lite??" Men ingen tips, bare informasjon om at de to andre babyene allerede sov 6 timer i strekk og at det var det som var normalt  :rolleyes: hehe

Endret av Madolyn

Her har forresten de to siste nettene vært helt himmelske! Veslegutt har sovet 2,5-3 timer i strekk mellom hver amming :wub: Han sover nå på eget rom og er oppe i 1/2 porsjon med grøt på formiddagen. Vi legger i tillegg litt senere. Men i kveld slokna han allerede kl 20:15 så jeg er usikker på hvordan denne natta vil bli :wacko: Også fikk han sin første tann i går, 4 mnd og 5 dager gammel. Stolt mamma :D

 

Men vårt sterkeste kort for lengre netter blir å gi flaske i stedet for pupp. Skal tross alt tilbake i jobb om 5 uker. Men han nekter å ta flaska! :blink:

Endret av Madolyn

 

Det kan være en grunn til at mange barn ikke sover. Sønnen vår sov ikke i det hele tatt på dagen fra han var 3 uker til 3 mnd. Han skrek HELE dagen og lå ved puppen nesten 19 timer i døgnet. Vi fikk beskjed om at han hadde kolikklignende symptomer og skulle bare vente til han ble 3 mnd da ville det bli bedre. Jeg ble etterhvert tatt som en hysterisk førstegangsmor på helsestajonen fordi jeg var der 1 gang i uken og sa at DETTE ER IKKE NORMALT!!! Når han var 6 uker ble han operert for lyskebrokk, og vi trodde at nå ville det bli bedre, for han hadde hatt veldig mye vondt grunnet brokken. Bedre ble det absolutt ikke. Når han var 12 uker ble det sykehusinnleggelse med mange undersøkelser uten resultater. Eneste muligheten var å åpne han for å finne ut hva som var galt. Etter operasjonen fikk vi beskjed om at han hadde tarmslyng og var født med det, det var grunnen til at han ikke sov og bare skrek. Vi kunne ha mistet han, fikk beskjed at operasjonen ble utført i siste liten. 

Leksen jeg har lært: Ikke hør på helsestajonen, i mange tilfeller kan det være en alvorlig grunn til at barnet ikke sover/skriker masse. Helsestajonen bare unnskylder urolige barn med kolikk. Etter siste operasjonen sov han hele natten og flere dupper i løpet av dagen, han skrek nesten ingenting lenger. Han ble en helt annerledes baby, bare blid og fornøyd. Nå er han 8 mnd og gjør ikke annet enn å smile å le dagen lang:D

 

Huff a meg, stakkars gutten deres! Får helt vondt av å lese dette jeg, så grusom tid for gutten deres og for dere! Og fantastisk at alt nå har ordnet seg og at gullet deres har det bra!! Her var førstemann en high need baby som kjørte meg rett i grøfta med depresjon og sykemelding, men når jeg leser historier som dine skjønner jeg at uansett hvor sliten og langt nede jeg var da, så var jeg ikke i nærheten av å føle den desperasjonen og fortvilelsen dere må ha følt.

 

Jeg fikk liten forståelse for min førstemann på helsestasjonen. Virket som om helsesøster aldri hadde vært borti en high need baby før. Hadde jeg enda hatt en kolikk- eller KISSdiagnose å støtte meg på  :P  Helsestasjonen er kjekk å ha for de enkle babyene men for de med krevende babyer så trur jeg at man ofte føler seg litt overlatt til seg selv. Jeg kom på 4 ukers kontroll med nr 2 og skrøt av at han bare våknet annenhver time for pupp på natta og at jeg følte meg så heldig, og begge de andre mammaene og helsesøster så rart på meg og sa at "det var da fryktelig lite??" Men ingen tips, bare informasjon om at de to andre babyene allerede sov 6 timer i strekk og at det var det som var normalt  :rolleyes: hehe

 

Jeg tror at uansett hva du opplever, om det er sykdom, kolikk eller andre ting så er det veldig ille mens det står på. Nå husker jeg nesten ikke de 3 første mnd engang, det er både positivt og negativt. Positivt i form av at jeg fortsatt vil ha flere barn haha:) Negativt i form av at jeg føler jeg har gått glipp av spedbarnstiden. Men uansett så storkoser jeg meg nå og jeg elsker å være mamma.

Vi har vår første tann på vei akkurat nå, så det blir spennende å se hvordan natten blir. Natt til i dag sovnet jeg ikke før kl 2 for jeg fikk aldri tid til å sovne før han våknet igjen:( Dentox fungerer ikke og kalde biteringer vil han ikke ha om natten, så jeg er ganske rådløs men håper at dette ikke varer så lenge.

  • 1 år senere...

1,5 år og sover fortsatt dårlig 😔 får ingen hjelp. Jeg kommer på jobb og setter meg ned og gråter. Er så på reserven nå så vet ikke mine arme råd.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...