Blir sprø av ventingen...

[*ønskegull*]

Jeg er gravid nå, men har lave hcg-målinger. De stiger fint, men er jo generelt lave..

 

Hvis jeg mister igjen så blir det den femte gangen.. Ærlig talt..! Æsj altså, den ventingen er grusom. Jeg husker hvor naiv jeg var i første graviditeten, hvor jeg var overbevist om at en positiv test betydde at vi fikk et barn 8 mnd seinere.. Da klarte vi det jo også! Det er de andre graviditetene som har gått rett vest..

 

Hvordan takler dere 1.trimester? Eller ukene frem til tidspunktet dere har mistet på tidligere? Jeg har målt tre ganger hcg nå. Og så får jeg ul i neste uke. Da skal jeg egentlig vÆre 7 uker..

[Barbarella og froskebarna]

Huff, den ventingen er helt forferdelig... Det eneste rådet jeg kan gi deg er å holde ut... Ikke akkurat noe råd. Jeg husker også den første, naive graviditeten. Den gikk rett vest etter nesten 12 uker, og for hver graviditet etter det har jeg blitt mer og mer engstelig.

 

Jeg misunner, samtidig som jeg nesten blir provosert over, folk som i sin naivitet forteller verden at de skal få barn om 8 mnd... Sist gang (som gikk bra) trodde jeg ikke at vi skulle få en baby før hun lå på brystet mitt.

 

Masse lykke til, hold ut, og prøv å holde deg opptatt for å få tiden til å gå fortere, dersom du er i form til det.

[SologLillegull]

Jeg prøvde å ikke tenke på det, selv om det ikke alltid var like enkelt. Holdt meg unna alkohol, men spiste som vanlig, så det ble både spekemat og gode oster før 6 uker da kvalmen kom. Litt på trass, også regnet jeg nesten med å miste, så ville ikke forandre alt. Fikk se et hjerte i uke 8, og alt var bra ved ul ved 12 uker, så slappet litt av da, men tror ikke jeg kommer til å virkelig tro at lillegull skal bli storebror før jeg ser en levende baby ute av magen. Er nesten 16 uker nå, og har fortalt nærmeste familie, men ingen andre, for er fortsatt redd for at om jeg sier noe så mister jeg med en gang...

 

Så mitt tips er å prøve å tenke på andre ting, hold deg opptatt som Barbarella sier (vi flyttet når jeg var 6 uker, veldig slitsomt, men dagene gikk fort med alt som måtte gjøres), og lykke til!!!

[blomstgull]

Hei:)

Jeg fikk UL i uke 6, så neste i uke 9, og den 3 ukers ventetiden var helt j*****. Etter så fikk jeg UL annenhver uke, og selv om det hjalp mye så var 1tri veldig tungt og jeg var veldig redd. Nå er jeg 14+3 og jeg er fortsatt nervøs og tenker at det kan gå galt, men nå er det på et mye mere rasjonelt nivå hvor tankene dukker opp inimellom. Jeg har ikke noe råd for første tri, annet enn å finne ur kvinnen i deg og komme deg gjennom det,... Frykten går ikke helt bort men for meg føles det mye bedre ut nå enn før:)

Du sier du har et barn fra før av, så da har du hvertfall oddsen på din side;)! Lykke til!!

[*ønskegull*]

Huff, den ventingen er helt forferdelig... Det eneste rådet jeg kan gi deg er å holde ut... Ikke akkurat noe råd. Jeg husker også den første, naive graviditeten. Den gikk rett vest etter nesten 12 uker, og for hver graviditet etter det har jeg blitt mer og mer engstelig.

 

Jeg misunner, samtidig som jeg nesten blir provosert over, folk som i sin naivitet forteller verden at de skal få barn om 8 mnd... Sist gang (som gikk bra) trodde jeg ikke at vi skulle få en baby før hun lå på brystet mitt.

 

Masse lykke til, hold ut, og prøv å holde deg opptatt for å få tiden til å gå fortere, dersom du er i form til det.

 

Første MA ble oppdaget i uke 12 og jeg har blitt mer og mer bekymret. Jeg kjenner at jeg blir litt tullete av de som gir beskjed på et tidlig tidspunkt. Ei jeg kjenner gikk offentlig ut med graviditeten i uke 6, rett etter jeg hadde mistet sist. Synes det er rart, men for andre "vanlige" kvinner så fører jo de fleste graviditetene til barn.

 

Tror kanskje jeg ender opp med å bekymre meg hele svangerskapet. Men håper at jeg kommer forbi små milepæler som jeg kan juble litt over

 

Jeg har egentlig nok jeg kan henge fingrene i, så det var et godt tips Nå må jeg bare få tankene over på det, og ikke kun på graviditeten og missed abortions..

[*ønskegull*]

Jeg prøvde å ikke tenke på det, selv om det ikke alltid var like enkelt. Holdt meg unna alkohol, men spiste som vanlig, så det ble både spekemat og gode oster før 6 uker da kvalmen kom. Litt på trass, også regnet jeg nesten med å miste, så ville ikke forandre alt. Fikk se et hjerte i uke 8, og alt var bra ved ul ved 12 uker, så slappet litt av da, men tror ikke jeg kommer til å virkelig tro at lillegull skal bli storebror før jeg ser en levende baby ute av magen. Er nesten 16 uker nå, og har fortalt nærmeste familie, men ingen andre, for er fortsatt redd for at om jeg sier noe så mister jeg med en gang...

 

Så mitt tips er å prøve å tenke på andre ting, hold deg opptatt som Barbarella sier (vi flyttet når jeg var 6 uker, veldig slitsomt, men dagene gikk fort med alt som måtte gjøres), og lykke til!!!

 

Kjenner igjen den trassen som du nevner. Jeg har brukt så mange ganger på å ta hensyn til noe som ikke blir. Så dermed får jeg litt nok og tenker "Hva er vitsen siden det ikke går bra likevel?". Men håper jo det går for hver gang, selv om jeg kan være ekstremt negativ til tider.

 

Jeg får gjøre slik dere sier - å holde meg opptatt. Desverre så går det en alarm med medisinbruk hver gang jeg glemmer det litt. Tar Lutinus 3 gr. pr dag, Albyl- E og Klexane. Men det går overraskende bedre denne gangen enn forrige gang. Da testet jeg i uke 3 og da ble ukene veldig lange. Slapper nok kanskje mer av også siden jeg får så god oppfølging.

 

Uansett så må en bare vente å se.. Godt å høre at alt har gått fint i ditt svangerskap nå Masse lykke til videre.

[*ønskegull*]

Hei:)

Jeg fikk UL i uke 6, så neste i uke 9, og den 3 ukers ventetiden var helt j*****. Etter så fikk jeg UL annenhver uke, og selv om det hjalp mye så var 1tri veldig tungt og jeg var veldig redd. Nå er jeg 14+3 og jeg er fortsatt nervøs og tenker at det kan gå galt, men nå er det på et mye mere rasjonelt nivå hvor tankene dukker opp inimellom. Jeg har ikke noe råd for første tri, annet enn å finne ur kvinnen i deg og komme deg gjennom det,... Frykten går ikke helt bort men for meg føles det mye bedre ut nå enn før:)

Du sier du har et barn fra før av, så da har du hvertfall oddsen på din side;)! Lykke til!!

 

Jeg ser at de tre ukene fra uke 6 til 9 var lange Jeg har ultralyder i uke 7,9, 11 osv. Dette fordi det er grusomt å gå for lenge med en MA. Godt å høre du føler deg bedre enn før Det vil nok jeg også i neste tri, hvis jeg kommer så langt.

Barnet mitt fikk jeg i første graviditet Så det er derfor legene sier alt kommer til å gå bra. Pga. vi har født et friskt barn fra før. Håper bare han kan bli storebror, som han har drømt om i mange år.