Hjelp til å skrive oppgave om sectio

[Skorpa]

Hei

Jeg utdanner meg til å bli barsel- og barnepleier og holder nå på å skrive ei oppgave om tilknytning ved elektive (planlagte) keisersnitt. I den forbindelse lurer jeg på om det er noen som har lyst til å dele noe tanker eller opplevelser rundt dette. Jeg er da spesielt interessert i tilknytningsbiten. Gjorde keisersnittet det vanskelig å tilknytte seg barnet, gikk det lett, gjorde f.eks. smerter det vanskelig å stelle barnet o.l. som videre førte til vanskeligheter med tilknytningen, amming osv.

[Fuglemamma <3]

Hei

Jeg utdanner meg til å bli barsel- og barnepleier og holder nå på å skrive ei oppgave om tilknytning ved elektive (planlagte) keisersnitt. I den forbindelse lurer jeg på om det er noen som har lyst til å dele noe tanker eller opplevelser rundt dette. Jeg er da spesielt interessert i tilknytningsbiten. Gjorde keisersnittet det vanskelig å tilknytte seg barnet, gikk det lett, gjorde f.eks. smerter det vanskelig å stelle barnet o.l. som videre førte til vanskeligheter med tilknytningen, amming osv.

 

Hei! Jeg hadde planlagt keisersnitt med førstemann og vi hadde en stor utfordring i forhold til tilknytningen. Hun ble tatt 12 dager før termin. Resultatet var at jeg var i full gang ned melkeproduksjon ( nok til å fø en hel landsby) men jentungen var ikke klar for å komme ut i verden. Hun sov og sov hele tiden, og mye ned i vekt. Jeg tenker at grunnen til dette var at hun ble tatt ut før hun var klar selv?

Jeg var avhengig at noen løftet barnet til meg når jeg skylle amme den første uka, men ellers var ikke operasjonsåret noen stor utfordring.

 

Følelsesmessig følte jeg meg snytt for en fødselsoppkevelse, da jeg ikke var klar selv heller.

[Skorpa]

Hei

Takk for svar. Det kan godt tenkes at hun ikke var moden ennå til å hilse på verden. Det kan jo noen ganger være ulempen med at de blir tatt før termin, hun var kanskje ikke helt sugevillig ennå.. Mange sectiobarn er også kvalme etter forløsningen, men det varer vanligvis ikke over flere døgn.

Det du skriver helper veldig, da jeg har manko på egne folks erfaringer Jeg håper det ordnet seg fint for dere etterhvert da

Følte du at du fikk den oppfølgingen og støtten du trengte på sykehuset eller er det noe du savnet?

[sison]

jeg hadde ( nesten)planlagt med tvillinger. Fikk depresjon etterpå, eller det vil si den hadde nok vært der en stund. tror det tok nesten et halvt år før jeg begynte å kose med de, virkelig se de.... Husker vel egentlig hele den tiden som en tåke...

[Tordensky]

Min fødsel endte med hastesnitt og jeg fikk bare så vidt ha babyen hos meg et par minutter (ikke hud-mot-hud) da vi var på operasjonssalen. Jeg ble sendt på post-op, mens far og barn koste seg på barsel i 3 timer. Selv var jeg såpass groggy og trøtt at jeg ikke tenkte så mye over dette, men ønsket selvsagt att de skulle komme ned og besøke meg. Men de 3 timene gikk kjempefort og da jeg ble sendt opp på barsel fikk jeg ha babyen hos meg og fikk satt i gang ammingen. Jeg følte meg ikke snytt for noe som helst i forbindelse med fødselen (synes det var fint å tenke på at far fikk den tiden med nærhet sammen med den lille etter en lang og stressende natt) og har ikke hatt noe problemer i ettertid med tilknytning. (Er ikke så lenge siden fødsel da, så vet jo ikke hvordan det blir fremover). Men siden dette var min første har jeg jo heller ikke noe å sammenligne med med tanke på tilknytning, men kan ikke se for meg at det skulle være noen forskjell fra det jeg føler nå. Far må selvsagt bistå en del mer enn "planlagt" pga såret og at jeg ikke kan løfte så mye, men babyen løftet jeg selv samme dag og h*n sov sammen med meg om nettene så det var lett å få ammet uten å vekke far. Stell tok far seg av mens vi lå på barsel, men nå deler vi på det uten problem.

[Fuglemamma <3]

Hei

Takk for svar. Det kan godt tenkes at hun ikke var moden ennå til å hilse på verden. Det kan jo noen ganger være ulempen med at de blir tatt før termin, hun var kanskje ikke helt sugevillig ennå.. Mange sectiobarn er også kvalme etter forløsningen, men det varer vanligvis ikke over flere døgn.

Det du skriver helper veldig, da jeg har manko på egne folks erfaringer Jeg håper det ordnet seg fint for dere etterhvert da

Følte du at du fikk den oppfølgingen og støtten du trengte på sykehuset eller er det noe du savnet?

 

Hei igjen:) jeg dro hjem den tredje dagen. Jeg var fornøyd med oppfølgingen. Jeg fikk ammeveil. På sykehuset, men det var først når melkeproduksjonen kom ordentlig igang at problemene ballet på seg, med tette melkeganger, brystbet. Osv. Jeg ringte en ammehjelper og fikk veldig god hjelp. Alt gikk bra tilslutt, jeg ammet i 11/2 år og er selv ammehjelper nå

[Skorpa]

Tusen takk til dere som har svart