Noen som skal eller har født uten at sambo var i samme rom?

[Mammapudding]

Samboern min var med på første fødsel, og det var ganske traumatisk for han tror jeg. Han har allerede begynt å grue seg til denne skal ut og har ikke ønsket flere barn fordi han ikke vil være med på en ny fødsel.

 

Da jeg fødte sist så var jeg så inni min egen verden at for meg var det ett fett om han var der eller ikke, jeg merket ingenting som foregikk rundt meg eller hvem som var der.

 

Nå er det jo umulig å si hvordan neste fødsel blir, men jeg har sagt til sambo at hvis han ikke vil være med så må han ikke, han kan være i gangen eller på et venterom om han ønsker det. Eventuelt begynne inne hos meg og så forlate hvis det blir for mye.

 

Er det noen som har gjort det sånn?

 

Jeg tror ikke jeg ønsker noen andre hos meg heller, bortsett fra jordmor og andre som eventuelt må være der selvsagt..Men man vet jo aldri..

[Ele]

Dette blir min første fødsel, men mannen min tåler ikke sykehus noe særlig, driver og svimer av innimellom. Plana vår er at han skal være hos meg så mye han klarer (helst HELE TIDEN for meg da, men jeg prøver å være realistisk) så kan han gå ut og trekke luft/spise/våkne når han trenger det...

Ikke helt det jeg ønsker, trenger han der, har litt fødselsangst, men det er jo ikke noe vits i at han blir dårlig eller ligger avsvima i en stol heller...

[mei87]

Min kommer til å svime av, han er ikke særlig sterk når det kommer til sprøyter og blod og slikt. Men planen er at han skal være med så lenge han klarer. Håper han klarer alt! Vil definitivt ha han der når babyen kommer ut.

[blomstgull]

min kommer til å være der (han var der da sønnen hans ble født og det gikk vist greit). men om han hadde følt at det ble for mye for han og for vanskelig, så ville jeg nok hatt med meg mamma min istedet men ville absolut hatt han på venterommet

[rytme]

Min har planer om å være med, men jeg er litt spent på hvordan det går. Jeg håper han ikke blir dårlig osv for jeg føler at han trenger det. Men det er bedre at han går ut før han besvimer

 

Jeg har en venninne som bor i nærheten av sykehuset som jeg kan ringe hvis jeg må

[Mammapudding]

Oi, ser at innlegget kom 2 ganger

 

Nei jeg skjønner godt de som svimer av, at de ikke vil være med. her hos oss så er det jeg som svimer av, av alt mulig og umulig..men ikke under fødselen, selv om jeg innimellom skulle ønske jeg kunne ha svimt av å sluppet unna litt

 

Han syns vel at det var veldig fælt at jeg hadde så vondt, og at det ikke var noe han eller noen kunne gjøre for å hjelpe. I tillegg så ble det dramatisk på slutten og da hun kom ut pustet hun ikke så de løp avgårde med henne og vi ante ingenting i flere minutter. Jeg tror det er der det ligger. Og når jeg ikke hadde bruk for han heller, så følte han seg sikkert unyttig og hjelpeløs som måtte sitte å se på at jeg var helt i meg selv og bare hadde vondt. Selv husker jeg ikke hvem som var der og hva som skjedde rundt meg, husker kun hva som skjedde i min lille verden

 

Men jeg har sagt at han kan slippe å være der om han ikke vil, eller være med og så gå ut om det blir for ille og jeg ikke trenger han. Han vil jo uansett være like i nærheten og får se vidunderet så snart det er ute Det er jo han som får være med å veie og måle og kle på babyen, og det er jo det beste med hele greia..det får jo ikke jeg vært med på

[Fru Blåbær]

Jeg synes i utgangspunktet at mannen har med å stille opp og være en støtte for den fødende. For meg handler det om å være der og stille opp når partneren går gjennom en tøff opplevelse.

 

Men om mannen faktisk svimer av og bare er til bry så har han selvsagt ikke noe på fødestuen å gjøre. Da synes jeg at det ere en god idé å la ham vente utenfor, så kan han heller varte deg opp litt ekstra når alt er over.

 

Men hvis du ikke har noen med deg på fødestuen, hvordan skal du da få i deg saft mellom riene?

[Mammapudding]

Jeg hadde ikke pause mellom riene siden jeg ble satt i gang, så de timene det sto på som værst så hverken spiste eller drakk jeg Håper på å komme i gang av meg selv denne gangen da..Men det jobber jo noen på sykehuset så tørster vel neppe ihjel

 

Hadde det vært første gang jeg skulle føde så har det vært en selvfølge for meg at han måtte bli med, men siden jeg ikke trengte han sist så er det litt mer opp til han. Tror i grunn han blir med, men det får bli hans valg

 

Kommer ikke på en eneste annen person jeg kunne tenkt meg å ha der heller..og jeg har et veldig nært forhold til både mamma og søstra mi..men tror at jeg vil føde i fred..høres rart ut

[Sjeva]

Jeg har vist en bauta av en mann. Spurte ham her nå for 3 min siden ang. dette tema. Han sa:

 

Det var fantastisk å være med, Var aldri redd. Synest at det tok lang tid,(på tanke på meg som lå der og pusta og peste og at det kunne ha gått fortere for at jeg skulle slippe smertene) Han var aldri redd for meg.

Når det kom til blod og gush og slik så ville han stå på siden. Han var klar over at jeg kom til å revne men hadde ikke behov får å ha orkesterplass.

Ble litt hektisk i slutten da det var 8 pers inne på rommet (lite rom) når de skulle ta vakum.

Veldig emosjonelt når alt var overstått og barnet lå på magen min og jeg fikk endelig hvile etter 28 timer.

 

For min del trengte jeg at han var der selv om han ikke kunne gjøre så mye. Men at han var der betydde mye for meg.

Jeg flirer med tanken at han er min partner in crime.

 

MEN! Jeg vet om andre som har tatt med venninnen eller mor i stedet for mannen. Og det har fungert bra for dem.

Jeg er enig med på at mannen må få bestemme selv om han vil eller ikke.