Gå til innhold

Dere kvalme med barn fra før


Anbefalte innlegg

How do you do it??? :)

 

Denne morgenen har jeg kastet opp og grått og vært helt oppgitt samtidig som jeg har tatt morgenstell og levert en 14 måneders i barnehagen..hvordan skal dette gå på sikt??? Føles som jeg har besteget et fjell nå når jeg er hjemme igjen i sofaen..i morgen skal jeg til lege, kan ikke skjønne annet enn at jeg blir sykemeldt, men man kan jo ikke sykemeldes fra barnet sitt uansett..takk gud for at hun går i bhg ihvertfall, hadde aldri klart å ha henne hjemme her. Vær så snill å fortell meg hemmeligheten, hvordan klarer dere? dag etter dag???

 

Skal sies at jeg hadde ekstrem svangerskapskvalme sist gang, og det virker som det er den veien det går nå også, så snakker ikke om littegrann kvalme/uggenhet..har allerede nedtelling til uke 14 (da gikk det over sist)..bare 8 uker igjen.....

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143984894-dere-kvalme-med-barn-fra-f%C3%B8r/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uff, husker det godt! Nå er jeg snart ferdig jeg da, men de 3 første månedene syntes jeg faktisk synd på meg selv. Var DRITkvalm, noe som var en stor kontrast til forrige svangerskap hvor jeg var rene superdama.

 

Jeg presset meg frem til uke 12 pga underbemanning på jobb, og fordi jeg ikke ville jobben skulle finne utav graviditeten riktig enda. Kan bare si at det var et marieritt. Ble sykemeldt 2 uker etter det og det hjalp. Etter uke 15 så slapp det verste taket og jeg var i full sving igjen. Jeg hadde en god kollega som "beskyttet" meg og det var godt å ha noen å snakke med.

 

Du kan i det minste sykemelde deg fra jobben om ikke barnet, så start der du stakkars deg. 3-åringen min gikk heldigvis 100% i bhg så jeg slapp og tenke på å ha han hjemme, men om ettermiddagene så måtte mannen trø til for var like ubrukelig hele døgnet. Håper det går over med tiden :)

Rampegutt08+Bøllefrø12 oi hvordan greide du å presse deg på jobb i tillegg?? Jeg har ikke sjans! Noen er bare wonderwomans altså ;) Kommer kanskje litt an på jobben også, jeg står hele dagen lang og er for det meste alene på vaktene så kan ikke ta en pause når jeg vil heller., Gruer meg litt til å ringe jobben og si fra..håper de tar det pent..har ikke vært ansatt så lenge heller og det er veldig "krise" hvis en blir borte. Men men, greier ikke tanken på å jobbe nå heller så må bare tenke på meg selv og å greie å ta vare på vesla. Ja mannen må trø til her også på ettermiddag, men han starter så tidlig på jobb ellers skulle han fått levert henne også :P

 

Håååper legen skriver ut noe kvalmestillende til meg så jeg kan fungere litt.. sist svangerskap var jeg kjempeskeptisk og tok så lite jeg kunne, nå bare vil jeg pakke innpå :P

 

Så bra du hadde noen du kunne stole på og snakke med, jeg har ingen som vet om det enda, vurderer å fortelle, men samtidig kunne jeg tenkt meg å ventet til det verste var over..vet at mange vil bekymre seg for meg med tanke på hvordan form jeg var i sist og alle bor uansett laaangt unna her så er liksom ingen hjelp i det uansett.

 

Takk for at du svarte meg, litt "godt" å vite at andre har vært gjennom det samme og at det gikk godt til slutt! :)

Her er den den andre halvdelen som trør til. Kona har gjort det meste de siste seks ukene – funnet seg i mine rare matlyster og mangel på sådanne, latt meg sove hver morgen, tatt all nattevåken, alle bæsjebleiene osv. Føler meg grei nok om morgenen, så jeg klarer å levere i barnehagen, men ellers er det hun som gjør at hverdagen går rundt. Sånn blir det i en unntaksperiode.

Her er det mannen som tar det meste. Heldigvis er det han som leverer hver dag - jeg hadde ikke klart det tror jeg. De dagene jeg klarer det henter jeg gutten i barnehagen og de dagene jeg klarer det lager jeg middag og gjør litt husarbeid. Resten tar mannen. I dag stor jeg opp og tok morgenstellet på gutten før jeg la meg igjen. Heldigvis er gutten nå 2 1/2 år snart og ganske selvstendig, kan leke med seg selv, hente eplejuice i kjøleskapet, spiser middag selv, og henter andre ting han trenger. Han liker også å pusle med puslespill og andre ting som jeg kan delta i. Er det veldig ille gir jeg han Ipaden som underholder han en times tid før pappaen kommer hjem. Pappaen må rydde kjøkken, ta kveldsstellet, og andre ting i heimen. Sånn må det bare være en stund har jeg innsett, så håper jeg at jeg blir like frisk som forrige gang etter første trimester så skal jeg ta igjen når jeg får bake og vaskebehovet over meg :-)

 

Skrev vel ikke det, men jeg er 100% sykemeldt så ligger på sofaen hele dagen og sparer krefter og det er langt bedre enn å gå på jobb! Høres ut som du trenger det du også :-) Selv om man ikke blir bra/frisk er det i alle fall langt bedre (men ufattelig kjedelig).

Endret av 2010 Mammaen

Jeg tar et skritt av gangen. Det er veldig vanskelig og kjempetøft. Jeg har to barn fra før, og mannen min er langt borte på jobb og kommer ikke hjem før om mange uker. Jeg må klare alt selv og føler meg veldig alene.

Jeg er sykemeldt og spiser kvalmestillende. Jeg hadde ikke hatt mulighet til å gå på jobb. Er bare glad jeg har klart meg uten innleggelse. Håper på bedre tider i 2. tri.

Annonse

Mannen gjør alt og da mener jeg alt. Får ikke til å gjøre stort, så morgen, levering, henting, middag, handling, leking og legging er det han som gjør.

 

Tenk at dette er noe dere går gjennom sammen: du ofrer kroppen din mens han må ofre noe annet. Ikke en situasjon som er optimal men det er sammen, dere to, at dere skal ha barn.

Det er helt grusomt.... Jeg klarer ikke lukta som er i barnehagen... det er en sånn intens lukt der, den er så vanvittig kvalmende, så når jeg henter ungene brekker jeg meg der inne og av og til må jeg bare løpe utenfor. Det er absolutt det værste.... Men man må jo bare klare det. Nå er jeg i uke 11 og føler meg mye bedre..heldigvis...

Lane stakkars deg som er helt alene!! Får du hjelp av andre? Jeg som synes det er helt pyton vanskelig bare å greie morgenen alene, all ære til deg! Håper du får passet nok på deg selv også <3

 

Ja får tenke at dette er en unntakstilstand og at vi begge må trå til som best vi kan, men håper jeg greier å ta morgenen videre også, er allerede så mye på samboer at jeg vil gjerne greie å avlaste littegrann. Men var rimelig oppgitt i morgest, ville bare legge meg ned å gråte, men det kan man jo ikke! Heldigvis er hun veldig kosete og det gjør at jeg får litt pågangsmot, en god klem fra verdens fineste lille gjør at jeg setter inn et ekstra gir. Men hun er også veeeeldig mammadalt og vil helst bli bært hele tiden.

 

Får se det på den positive siden og det er at jeg hver dag får meg en halvtimes gåtur, selv om jeg kanskje kommer til å spy på veien så er nok den lille mosjonen godt for meg. Kjenner det er veldig godt med frisk luft ihvertfall.

 

2tettebabyer uff det er så fælt når man reagerer på lukt, heldigvis ikke merket noe i vår bhg, men lukter er definitivt det verste..som i morges da jenta vår hadde bæsjet! vurderte et øyeblikk å levere henne uten å bytte på henne, hehe :P Så godt at du føler deg bedre allerede i uke 11, det er kjempebra!

 

2010 Mammaen ja håper jeg blir sykemeldt jeg også, det er superkjedelig men har jo ikke sjans til noe annet nå, krysser bare alt jeg har for at dette ikke blir veldig langvarig..Så godt at samboeren din virkelig stepper opp! Godt man er to :)

 

uhhuhher ja jammen godt man har hjelp, utrolig hva man klarer når man må også, hadde noen sagt til meg sist jeg var gravid og like dårlig at jeg skulle ut å levere en unge i bhg hadde jeg ledd rått.

 

Bedre dager kommer vel jenter! Takk for at dere delte <3 Nå føler jeg meg mer som del i en gruppe supermams! :D

Mannen gjør alt og da mener jeg alt. Får ikke til å gjøre stort, så morgen, levering, henting, middag, handling, leking og legging er det han som gjør.

 

Tenk at dette er noe dere går gjennom sammen: du ofrer kroppen din mens han må ofre noe annet. Ikke en situasjon som er optimal men det er sammen, dere to, at dere skal ha barn.

 

Skriver under på denne. Her gjør også mannen ALT. Og det han evnt ikke gjør - blir ikke gjort heller. Her er ganske rotete og støvete, men det bryr jeg meg ikke om. Får ta det igjen senere:-)

Jeg hadde sktrem svangerskapskvalme i begge mine svangerskap. 14 uker sier du? Det kalles ikke ekstremt :-) Jeg kastet opp til det bare kom blod i henholdvis 6 og 7 mnd :-)Nå har jeg akkurat blitt gravid igjen, helt uplanlagt. Og er bare litt over fire uker, altså. Likvel begynner kvalmen å komme allerede nå, så jeg forbereder meg på et halvt år i hjelpesløs tilstand. Ikke vet jeg hvordan det skal gå. Gud hjelpe meg sier jeg bare.... smil.....

Annonse

jeg har to gutter fra før---vet ikke om det har noe å si om det skulle være jente nå.... jeg kjenner en som spøy til hun fødte... "fordelen" er jo at man slipper å bli veldig tjukk og ikke føder veldig enorme babyer når man ikke legger på seg veldig mye,,, kunne gå i samme bukser dagen etter fødsel.men håper seriøst jeg blir stor som en hval denne gangen!!!!! ber en stille bønn for det! Kunne spise hva jeg vil!

Ja det er sant, kroppen ble den samme igjen med en gang etterpå nesten, men håper som deg på at jeg blir større denne gangen og kan SPISE! ;)

 

2010Mammaen takk som spør :) kan vel ikke klage så veldig, virker som det kanskje ikke blir like ille denne gangen, er sykemeldt og har fått kvalmestillende som faktisk virker litt, men prøver å begrense inntaket av dem. Får i meg mat og har ikke kastet opp i dag (bank i bordet). Hååååper at dette svangerskapet blir snillere enn det forrige :)

sliter også veldig med kvalme..har en liten en på 2 år som er i trassalderen..så det terer på.hehe.er 100 % sykemeldt fra jobben (ikke pga av dette derimot).heldigvis så går guttungen 100 % i barnehagen.og samboeren jobber for det meste overtid hver dag nå og kommer ikke hjem før guttungen har lagt seg.så jeg er helt dø på kvelden og kvalmen har en tendens til å øke på kvelden.

Var sånn kvalm som dette meg guttungen også.

 

tanken har slått meg at når jeg da får større mage så kan det bli utfordrene å å inn guttungen i bilsete når jeg henter han i barnehagen..hehe noen tips/erfaringer ?

Her er det mannen som gjør mesteparten...jeg er best på morgonen, og hjelper til da. Men kommer ganske fort etterpå. Ligger på sofaen mesteparten av dagen, sover litt og prøver å samle krefter, men er allikevel totalt utslitt etter å ha laget middag, hentet jenta i bhg og spist. Prøver å være med på det som skjer ettermiddagane, kanskje det kvarteret jeg føler meg bra, og så er det tilbake på sofaen. Kan legge meg kl 8 på kvelden og sove til morgens... Håper kvalmen gir seg snart, huset blir ikke vasket, ingen kler blir vasket...kjøkkenet er rent da :)

Legen ville ikke gi meg kvalmestillende, han synest det var bra jeg var kvalm, det var et sunnhetstegn!!? kanskje det, men allikevel forferdelig. 100 % sykemeldt...kjipt. Er nå 10+3, og gleder meg til å fortelle alle at vi venter en til, og ikke minst være sosial igjen...totalt isolert fra omverdenen akkurat nå...

Signerer!! Jeg har nesten 7 km å gå frem og tilbake til bhg. Og de siste dagene har jeg ikke klart å gå å levere sønnen min. The downside er jo da at jeg må underholde og leke med han hele dagen, mens jeg prøver alt jeg kan å ikke spy! Er kvalm hele dagen og er skikkelig hormonell i tillegg. Også har jeg lette blødninger hver gang jeg anstrenger meg fysisk. Pluss at jeg er sykemeldt fra før med et prolaps og isjias. Så ja! Jeg har mine dager hvor jeg lurer på hva i all verden jeg har gjort! :-) hehe. Godt man kan blåse ut litt her :-)

Huff ser det er mange av oss som har mye å stri med!

 

Jeg har heller ikke klart å levere i bhg siste dagene, men mannen har ordnet med jobb så han kan gjøre det heldigvis.

 

Her har kvalmen eskalert til det verre..er kjempedårlig og klarer egentlig knapt å være på pcn..bare det eller å se på tv er kjempeslitsomt..så det er lange dager. Ligger mest og får i meg minimalt med mat, kaster opp det meste og blir mer og mer deprimert.. :(

Kan ikke skjønne at jeg skal greie ukesvis med dette igjen, prøver å huske det positive, at jeg skal få et lite gull, men greier ikke forholde meg til det enda, gleder meg til tidlig ul, kanskje blir det litt mer virkelig da og lettere å holde ut. Gråter veldig mye for jeg er så utmattet, uff, håper på bedre dager snart!!

Huff ser det er mange av oss som har mye å stri med!

 

Jeg har heller ikke klart å levere i bhg siste dagene, men mannen har ordnet med jobb så han kan gjøre det heldigvis.

 

Her har kvalmen eskalert til det verre..er kjempedårlig og klarer egentlig knapt å være på pcn..bare det eller å se på tv er kjempeslitsomt..så det er lange dager. Ligger mest og får i meg minimalt med mat, kaster opp det meste og blir mer og mer deprimert.. :(

Kan ikke skjønne at jeg skal greie ukesvis med dette igjen, prøver å huske det positive, at jeg skal få et lite gull, men greier ikke forholde meg til det enda, gleder meg til tidlig ul, kanskje blir det litt mer virkelig da og lettere å holde ut. Gråter veldig mye for jeg er så utmattet, uff, håper på bedre dager snart!!

 

Huff så fælt! Høres helt grusomt ut! Har du prøvd Afipran eller noe annet? Jeg har fått Phenergan, men det funker ikke for meg, men kanskje for andre?

 

Skjønner veldig godt at du gråter! Jeg synes også det er tøft, selv om jeg ikke er i nærheten av så dårlig som deg!

 

Håper virkelig at du kan få noe hjelp til å få litt enklere dager og at du finner styrke til å holde ut, for det kommer nok til å bli noen tøffe tak!

 

Kanskje du vil få litt glede av tidlig UL, at graviditeten blir noe mer enn bare den overvelmende kvalmen? At du ser det lille knøttet mener jeg? Når skal du på UL?

 

Krysser fingrene for deg og sender deg masse varme tanker og gode ønsker for en levelig helg!

Ja har fått Afipran, prøver å ikke ta det for mye, men har blitt to ganger om dagen siden jeg fikk det.. hjelper på den verste kvalmetoppen slik at jeg ikke alltid kaster opp, men fjerner ikke kvalmen nei, brukes mest for å beholde noe mat. Prøv noe annet hvis Phenergan ikke funker for deg, jeg måtte prøve 3 forskjellige typer sist før jeg endelig fant noe som fungerte littegrann.

 

Ja jeg er henvist til tidlig ul, men vet ikke når enda, kan vel ta noen uker før jeg hører noe, legen henviste meg på tirsdag. Tusen takk, godt å kunne klage ut litt her på forumet, Må jo bare komme meg gjennom dette, men kan si det garantert at dette blir mitt siste barn, dette går jeg jammen ikke gjennom frivillig flere ganger. :S

Håper på en bedre helg for deg også. Klem!

Godt at det hjelper så du holder på maten, så får du i alle fall i deg noe næring!

 

Jeg skal klare meg uten noe mer tabletter nå tenker jeg. Er 9 uker i morgen og da skal jeg motivere meg til en uke til. Satser på at når uke 10 er her vil jeg bli bedre, og hvis ikke skal jeg til legen da og da skal jeg be om Afipran. Det hjelper for meg å ligge helt i ro. Ellers så har jeg bittelitt (tror jeg) effekt av vitamin B6 som kjøpes reseptfritt på apoteket. Har du prøvd det?

 

Kanskje du kan få en time til privat UL litt raskere? Erd et mulig der du bor?

 

Blir siste barn her også! Dette vil jeg ikke gjennom igjen! Nå har jeg litt flere grunner enn bare kvalmen, men kvalmen satte i alle fall et definitivt punktum ;-)

Nei har hørt flere si det med Bvitamin, men når jeg nevnte det til legen min så sa hun at det var litt skummelt fordi man kunne få i seg for mye av det også!? Men hvis det ikke er farlig tror jeg at jeg også skal prøve det.

 

Litt godt at dette er mitt andre barn, da er det på en måte "greit" å ikke få flere heller, selv om jeg i utgangspunktet kunne tenkt meg mange barn, men så lenge de to har hverandre iallefall så er det på en måte greit :) Når begynte du å bli dårlig?? Jeg håper og tror at bare jeg kommer til uke 10 så blir det bedring og det er "bare" tre uker til..Så får bare kjempe dag for dag. Hadde tenkt å prøve å gå en liten tur hver dag for å holde meg gående, men har ikke greid det de siste dagene, men kanskje i dag, den friske luften gjør veldig godt!

Nei har hørt flere si det med Bvitamin, men når jeg nevnte det til legen min så sa hun at det var litt skummelt fordi man kunne få i seg for mye av det også!? Men hvis det ikke er farlig tror jeg at jeg også skal prøve det.

 

Litt godt at dette er mitt andre barn, da er det på en måte "greit" å ikke få flere heller, selv om jeg i utgangspunktet kunne tenkt meg mange barn, men så lenge de to har hverandre iallefall så er det på en måte greit :) Når begynte du å bli dårlig?? Jeg håper og tror at bare jeg kommer til uke 10 så blir det bedring og det er "bare" tre uker til..Så får bare kjempe dag for dag. Hadde tenkt å prøve å gå en liten tur hver dag for å holde meg gående, men har ikke greid det de siste dagene, men kanskje i dag, den friske luften gjør veldig godt!

 

Ja, man kan få for mye av det også, men kan man ta det en gang for dagen og to ganger Afipran så vil det kanskje gjøre dagen enklere.

 

Jeg var så smått dårlig fra uke 4 (ikke hver dag og ikke veldig men det var der) og fra uke 6 ble det ille og da hadde jeg hjemmekontror nesten hver dag. Sykemeldt i uke 7.

 

Forrige svangerskap ble jeg bedre i uke 10,men da var jeg ikke i nærheten av så dårlig + at jeg hadde god effekt av akupunktur så det kan ikke sammenlignes, men håper at uke 10 vil bli LITT bedre denne gangen også alle fall.

 

Har du prøvd akupunktur? Jeg har ikke blitt hjulpet av det denne gangen, så har kuttet det ut (men heller ikke samme akupunktør).

Her ble det også ille fra uke 6, det ble det sist gang også. Vært sykemeldt en uke nå og er 7 uker i morgen. Sist ble jeg bedre rundt uke 14, men da var jeg syyyykt dårlig og tenker at hvis jeg greier å holde meg mer oppegående denne gangen så kanskje jeg ikke faller så langt ned at det tar så lang tid å bli bra igjen..håper ihvertfall.

 

Har ikke prøvd akupunktur, tror ikke jeg har økonomi til å gå regelmessig og det må man vel?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...