"Unnskylde" at man har et enkelt svangerskap...?

[Linda_S]

Er det tåpelig å innimellom være litt småflau over å ha et ganske så problemfritt svangerskap?

Har nemlig akkurat opplevd at jeg tok meg selv i å unnskylde at jeg er sprek og rask! Merkelig problemstilling!

 

Var sammen med noen venninner i dag, hvorav de to som har barn har hatt mildt sagt vanskelige svangerskap bak seg. Har hørt mye om hvordan de har hatt det (er ikke så lenge siden, og hun ene fødte nå nylig), og det inkluderer ting som svangerskapsforgiftning, vektøkning på 30 kg +, sykmelding fra uke 6, bekkenløsninger osv osv.

 

Selv har jeg vært så innmari heldig å ha lagt noen enkle måneder bak meg, uten kvalme, smerter, halsbrann og alt det der (uke 34 i morgen). Kan fint trene og jobbe, og er ganske så sprek.

 

Men når de begynner med "å, du er så heldig", "kjenner ingen andre som har hatt det så greit som deg" så føler jeg en merkelig trang til å "beklage" meg. Særlig for å slippe kommentarer fra deres kjærester som "bare vent, det blir verre" eller "jaja, det der kommer ikke til å vare".

Er det ikke rart? Lirer av meg ting som at jeg sikkert får alt i trynet under fødselen og får et h**vete når den tid kommer. Eller at jeg får en sånn saftig pakke med "alt" kjipt siste uken, eller evt at neste graviditet kommer til å bli forferdelige saker.

Har kjent på trangen til å beklage meg litt før, og har overdrevet eller funnet på det som nå måtte være litt ubehagelig, rett og slett for at jeg er redd for å virke litt "ovenpå" - noe jeg IKKE er. Priser meg lykkelig over at jeg har hatt det fint, men tar det neimen ikke som en selvfølge.

(ikke "skryter" jeg av det heller, altså!)

 

Uff, dette ble litt sytete, kjenner jeg, men dette har jeg tenkt på en stund i dag, og da måtte det bare ut...:-)

[frøken alexandra]

dine venninner kan ikke noe for sine vanskelige svangerskap like lite som du noe for at ditt ble en mer behagelig opplevelse.

selv er jeg litt mer som deg, har ikke lagt på meg de helt enorme kiloene (som må av igjen etterpå)ingen kvalme, ikke bekkenplager, har kun hatt en moderat halsbrann, men ikke noe å klage over.

føler virkelig ikke at jeg trenger å unnskylde meg for noen verdens ting som helst. unnskylde gjør man når man har gjort noe galt, og det har du ikke

nei, nyt den tiden som er igjen du kan ikke unnskylde deg for at andre i verden har det verre, skulle du gjort det hadde du jaggu vært opptatt

[Linda_S]

Nei, ikke sant? Man kan da ikke gå rundt å beklage noe sånt.

Ingen som har bedt meg om det heller. For alt jeg vet kan det bli annerledes ved evt neste graviditet, men det kan jeg helt ærlig ikke gå rundt å fable om alt nå!!

Men akkurat det med å synes det er smått ugreit å bare surfe gjennom det andre kan oppleve som vanskelig kan jo på mange måter overføres til andre ting enn graviditet også.

Har nok selv fremstilt både opplevelse av jobb og skole verre enn det jeg synes det er for å "passe inn" der kulturen er å snakke om det som er vanskelig!

(Har sikkert flere ganger i studiesammenheng sagt ting som "å,det der synes jeg og er skikkelig vanskelig / det der sliter jeg og med", selv om jeg kanskje egentlig synes det er et helt greit emne.)

Rare greier, men mennesker er er rare dyr:-)

[gærne ko]

Har det sånn sjølv. Har ett svangerskap bak meg med mange ekstra kilo men ingen plager. Frisk og rask heilt til fødselen og forsåvidt etterpå og. No er eg 34 veker på vei med tvillinger og det er selvfølgelig en god del tyngre, men forma er fin. Føler eg heile tida må unnskylde at eg er i så fin form. Lite bekkenplager og sånt. Legger ofte til at eg merker at det blir tyngre for at folk ikkje skal tru eg bare skryter.

 

Folk er skapt forskjellig, noken takler graviditet bra, andre har lette fødsler og andre takler babyperioden veldig bra. Eg tåler tydeligvis graviditet bra, men babytida... Nei, den takla eg ikkje så bra og gruer meg litt til ny periode med to på en gang.

[Vinterblomst]

det trenger du ikke jeg sier; ja jeg er utrolig heldig som har hatt det så enkelt, jeg er veldig takknemlig, og gir uttrykk for at det ikke kan være sågøy å ha det vanskelig i så lang tid.

får være måte på hva vi skal unnskylde her i livet

[FanteGuri]

Hadde det veldig lettvint i første svangerskap, og fikk mye skryt for at jeg holdt ut på jobben til siste dag før permisjon.

Arbeidsgiver ble derfor litt skuffet, da jeg i andre svangerskap ikke hadde det like enkelt, og nå i siste svangerskap har hatt problemer med betennelse i en fot + at jeg er sliten pga at jeg har to barn fra før. Føler heller at man må unnskylde seg hvis man er i dårlig form, enn andre veien jeg da..

Men, jeg har jo ikke gått opp mer enn 7 kg, og har ikke bekkenplager eller noe sånt, så da kan jeg vel ikke klage egentlig.

[Gjest Nina10]

Har det akkuratt samme selv. Ikke en eneste plage hele svangerskapet, ikke vært borte fra jobb en dag. Syns alt har vært helt herlig og kunne gått sånn noen uker til, men nå er jeg 11 dager på overtid så det går jo ikke. Folk prøver finne feil for meg..å de skal vel bli godt og få han ut, å det begynner vel bli tungt, å du er vel rimelig lei nå.. Nei, nei og nei hehe:) spent på hvordan fødselen blir, håper den blir like enkel:)