Gå til innhold

Burde jeg ta en g-test også? Bilde av el test


Anbefalte innlegg

Jeg vet ikke hva jeg skal tenke om jeg er gravid nå. Det er lenge siden jeg var her inne for etter 28 pp eller noe sånt og like før legen skulle sende henvisning til ivf bestemte vi oss for å ikke prøve lenger. Forholdet skrantet og vi fant ut at det beste var å finne ut om vi skulle fortsette forholdet. Eventuelt så måtte det jobbes med før det kom barn inn i forholdet.

 

Nå mener jeg at jeg er gått over tiden (sluttet å telle og regne når vi sluttet prøvingen), sex har vi hatt kun en gang siden det heller ikke frister med tanke på hvordan forholdet vårt er, og slik er el testen... Hva tror dere?

Jeg velger å være anonym på denne..

Fortsetter under...

Nå har jeg testet med g-test. Og dette er da ikke med morgenurin, jeg har drukket en del og det er ikke over 3 timer siden siste toalett besøk. Jeg vil nok kalle denne for positiv... Typisk at det skjer nå å ikke da vi planla og virkelig prøvde..

post-42-0-62933200-1351419071_thumb.jpg

Annonse

Hvorfor testet du med el test først? Og hvorfor sparer du i tilfelle ikke på urinen så du kan teste g test også på den, er jo liksom g test en bruker for å sjekke om man er gravid da.

 

Men gratulerer, du er da gravid hvertfall. Det er jo ofte det som trengs for de som stresser noe vanvittig med å prøve, når de slapper av så går det.

Grunnen til at jeg testet med el-test først var fordi jeg hadde mange liggende etter å ha vært prøver i over 2 år og fordi jeg ikke trodde jeg hadde fler g-tester igjen. G-testen hadde lurt seg mellom alle el-testene og jeg fant den når jeg rotet frem bruksanvisningen for å finne ut hvor lenge jeg skulle vente med å lese av resultatet. Da hadde jeg allerede tømt ut urinen. I tillegg så vet jeg at positiv el test rundt mens kan tyde på graviditet så da kunne jeg teste sånn før jeg brukte penger på g-test.

 

Tror jeg er 5 uker på vei (ca) ikke helt sikker siden jeg som sagt ikke har fulgt helt med siden vi sluttet å prøve. Hva "gubben" sier vet jeg ikke enda for han er på jobb å jeg vil ikke ta det på telefonen.

 

Jeg trodde jeg kom til å bli glad når jeg ble gravid, men denne spiren kunne ikke funnet ett dårligere tidspunkt å komme på så jeg er litt lei meg og midt sagt i sjokkert...

Annonse

Grunnen til at jeg testet med el-test først var fordi jeg hadde mange liggende etter å ha vært prøver i over 2 år og fordi jeg ikke trodde jeg hadde fler g-tester igjen. G-testen hadde lurt seg mellom alle el-testene og jeg fant den når jeg rotet frem bruksanvisningen for å finne ut hvor lenge jeg skulle vente med å lese av resultatet. Da hadde jeg allerede tømt ut urinen. I tillegg så vet jeg at positiv el test rundt mens kan tyde på graviditet så da kunne jeg teste sånn før jeg brukte penger på g-test.

 

Tror jeg er 5 uker på vei (ca) ikke helt sikker siden jeg som sagt ikke har fulgt helt med siden vi sluttet å prøve. Hva "gubben" sier vet jeg ikke enda for han er på jobb å jeg vil ikke ta det på telefonen.

 

Jeg trodde jeg kom til å bli glad når jeg ble gravid, men denne spiren kunne ikke funnet ett dårligere tidspunkt å komme på så jeg er litt lei meg og midt sagt i sjokkert...

 

En stor trøsteklem! Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det.

 

Når vi la prøvingen på is igjen nå sist så var det fordi forholdet skrantet kraftig. Pga hans familie og at jeg slet med depresjon ang. barnløshet. Vi hadde prøvd sammen i nesten 2 år og jeg hadde prøvd med xen i 3 år.. så det var mye følelser i livet vårt.

 

Og tror du ikke at den siste gangen vi hadde sex, som ikke skulle klaffe med eggløsning etc - klaffa så det klang!

Et kaos av av følelser kom over meg fordi vi skulle jo ikke ha barn nå.. Vi skulle jo få orden på alt først. Finne ut om fremtiden med hans familie etc. før vi tok skritten med å bli foreldre.

 

Men positiv test i handa så klarte jeg ikke vente til samboeren kom hjem og tok det på tlf.

Han ble kjempe glad og vi begge elsker hverandre. Så derfor skal vi satse på at denne spiren er der helt til neste sommer og vi blir en familie.

 

Jeg vet at vi har fortsatt alle våre konflikter ang. hans familie og evt. odelsgården så jeg vet at jeg kan faktisk ende opp som alenemor en dag, ikke pga at vi ikke har kjærlighet for hverandre men for han er så fastlåst i odelsgården. Det er en ganske tøff tanke..

 

Men hver dag som går så har jeg blitt gladere og mer positiv, begynt å tro mer på fremtiden sammen med samboeren.

 

Så elsker dere hverandre, så prøv å finne ut av ting. Eks. Bruk familievernskontor for parrådgiving for en objektiv part som kan vise dere saker ifra forskjellige vinkler :)

 

Jeg håper det ordner seg for dere! :)

 

 

 

En stor trøsteklem! Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det.

 

Når vi la prøvingen på is igjen nå sist så var det fordi forholdet skrantet kraftig. Pga hans familie og at jeg slet med depresjon ang. barnløshet. Vi hadde prøvd sammen i nesten 2 år og jeg hadde prøvd med xen i 3 år.. så det var mye følelser i livet vårt.

 

Og tror du ikke at den siste gangen vi hadde sex, som ikke skulle klaffe med eggløsning etc - klaffa så det klang!

Et kaos av av følelser kom over meg fordi vi skulle jo ikke ha barn nå.. Vi skulle jo få orden på alt først. Finne ut om fremtiden med hans familie etc. før vi tok skritten med å bli foreldre.

 

Men positiv test i handa så klarte jeg ikke vente til samboeren kom hjem og tok det på tlf.

Han ble kjempe glad og vi begge elsker hverandre. Så derfor skal vi satse på at denne spiren er der helt til neste sommer og vi blir en familie.

 

Jeg vet at vi har fortsatt alle våre konflikter ang. hans familie og evt. odelsgården så jeg vet at jeg kan faktisk ende opp som alenemor en dag, ikke pga at vi ikke har kjærlighet for hverandre men for han er så fastlåst i odelsgården. Det er en ganske tøff tanke..

 

Men hver dag som går så har jeg blitt gladere og mer positiv, begynt å tro mer på fremtiden sammen med samboeren.

 

Så elsker dere hverandre, så prøv å finne ut av ting. Eks. Bruk familievernskontor for parrådgiving for en objektiv part som kan vise dere saker ifra forskjellige vinkler :)

 

Jeg håper det ordner seg for dere! :)

 

Takk for svar.

Det er egentlig der en av mine problemer ligger. Forholdet har skrantet så veldig at jeg allerede har fortalt han at jeg vil flytte ut, men han har tryglet å bedt og jeg sa jeg ville gi det en sjanse.

Problemene vi har sammen har gjort at følelsene mine er blitt svakere. Jeg er glad i han, men jeg elsker han ikke lenger. Jeg stoler ikke på han lenger å jeg tror ikke vi har noen fremtid sammen. Det var derfor jeg ville legge prøvingen på hylla. Uheldigvis så var 1 gang i sengehalmen nok til å bli en spire selv om vi prøvde i to år uten at det ga noen resultater. Dette gjør iallefall at jeg må tenke meg om fler ganger for dette forandrer alt.

 

Jeg har ikke klart å si noe til den vordende far enda heller. Jeg må samle tankene litt og finne ut hvordan jeg skal fortelle han det. Dette var tross alt ikke det som var planen slik ting er nå.

 

Har du også nettopp funnet ut at du er gravid?

Jeg tror terminen min havner i slutten av juni eller i begynnelsen av juli..

 

 

En stor trøsteklem! Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det.

 

Når vi la prøvingen på is igjen nå sist så var det fordi forholdet skrantet kraftig. Pga hans familie og at jeg slet med depresjon ang. barnløshet. Vi hadde prøvd sammen i nesten 2 år og jeg hadde prøvd med xen i 3 år.. så det var mye følelser i livet vårt.

 

Og tror du ikke at den siste gangen vi hadde sex, som ikke skulle klaffe med eggløsning etc - klaffa så det klang!

Et kaos av av følelser kom over meg fordi vi skulle jo ikke ha barn nå.. Vi skulle jo få orden på alt først. Finne ut om fremtiden med hans familie etc. før vi tok skritten med å bli foreldre.

 

Men positiv test i handa så klarte jeg ikke vente til samboeren kom hjem og tok det på tlf.

Han ble kjempe glad og vi begge elsker hverandre. Så derfor skal vi satse på at denne spiren er der helt til neste sommer og vi blir en familie.

 

Jeg vet at vi har fortsatt alle våre konflikter ang. hans familie og evt. odelsgården så jeg vet at jeg kan faktisk ende opp som alenemor en dag, ikke pga at vi ikke har kjærlighet for hverandre men for han er så fastlåst i odelsgården. Det er en ganske tøff tanke..

 

Men hver dag som går så har jeg blitt gladere og mer positiv, begynt å tro mer på fremtiden sammen med samboeren.

 

Så elsker dere hverandre, så prøv å finne ut av ting. Eks. Bruk familievernskontor for parrådgiving for en objektiv part som kan vise dere saker ifra forskjellige vinkler :)

 

Jeg håper det ordner seg for dere! :)

 

Takk for svar.

Det er egentlig der en av mine problemer ligger. Forholdet har skrantet så veldig at jeg allerede har fortalt han at jeg vil flytte ut, men han har tryglet å bedt og jeg sa jeg ville gi det en sjanse.

Problemene vi har sammen har gjort at følelsene mine er blitt svakere. Jeg er glad i han, men jeg elsker han ikke lenger. Jeg stoler ikke på han lenger å jeg tror ikke vi har noen fremtid sammen. Det var derfor jeg ville legge prøvingen på hylla. Uheldigvis så var 1 gang i sengehalmen nok til å bli en spire selv om vi prøvde i to år uten at det ga noen resultater. Dette gjør iallefall at jeg må tenke meg om fler ganger for dette forandrer alt.

 

Jeg har ikke klart å si noe til den vordende far enda heller. Jeg må samle tankene litt og finne ut hvordan jeg skal fortelle han det. Dette var tross alt ikke det som var planen slik ting er nå.

 

Har du også nettopp funnet ut at du er gravid?

Jeg tror terminen min havner i slutten av juni eller i begynnelsen av juli..

 

Ble et langt svar! Håper du ikke sovner mens du leser det :D

 

Jeg misunner deg ikke i din situasjon. Jeg har alltid elsket samboeren min, men til tider mislikt han mer :P Det er noe med det at når det skranter, så tar alt det negative opp fokuset og du blir rett og slett spist opp av det. Så det å finne tilbake til de positive og gode følelsene har jo vært tøft.

Etter vi endelig flyttet vekk fra svigers og fikk pusterom så har det vært et helvete å bo sammen med han til tider.. jeg har bedd han om å flytte tilbake til odelsgården sin flere ganger for at han skal slippe lett unna, for jeg orker ikke mer av de problemene. Men han har alltid blitt igjen. Og glad for det har jeg blitt når vi har roet oss ned og blitt venner igjen :)

 

Jeg har slitt en del med tillitt til han, fordi han har ikke stilt opp for meg når jeg har virkelig trengt han. Da har han prioritert sin x(barnemoren til han sønn) eller hans familie.. Det å ikke kunne stole på sin partner er forferdelig.

Heldigvis har det ikke vært utroskap eller mistanker om det(Ja, jeg har vært til tider umenneskelig sjalu når jeg har stolt minst på han..)

Men etter han har faktisk stilt mer opp og er her mer for meg, både i hverdagen og når det er tungt så har jeg fått mer tillitt til han.

Så nå tør jeg lene meg helt og fullt på han på alle måter.. dog det har tatt et år før jeg har virkelig følt jeg kan det igjen :)

 

Er du helt sikker på at du ikke elsker han og er bare glad i han - så bør du heller se på det å flytte for deg selv og bli alenemor. For å være sammen med noen, bare pga barnet blir aldri vellykket.. da er det bedre å skille lag som venner og samarbeidspartnere :)

 

Er du usikker på det faktumet at du kanskje elsker han men det negative overskygger det så si det til han. Føler han det samme så har dere en mulighet til å endre den negative trenden :)

 

Meeen vi har virkelig fått stor opptur etter graviditeten ble faktum, der vi faktisk fokuserer på det positive og tar opp de negative tingene i teskje-format slik at vi ikke skal ende opp med krangling.

 

 

Så det kan jo hende dette er det dere begge har savnet og bitene faller på plass? :)

 

Jeg fant ut at jeg var gravid 19.10 så er 5+1 så langt på vei. Vet du hvor langt du er på vei? :)

 

 

En stor trøsteklem! Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det.

 

Når vi la prøvingen på is igjen nå sist så var det fordi forholdet skrantet kraftig. Pga hans familie og at jeg slet med depresjon ang. barnløshet. Vi hadde prøvd sammen i nesten 2 år og jeg hadde prøvd med xen i 3 år.. så det var mye følelser i livet vårt.

 

Og tror du ikke at den siste gangen vi hadde sex, som ikke skulle klaffe med eggløsning etc - klaffa så det klang!

Et kaos av av følelser kom over meg fordi vi skulle jo ikke ha barn nå.. Vi skulle jo få orden på alt først. Finne ut om fremtiden med hans familie etc. før vi tok skritten med å bli foreldre.

 

Men positiv test i handa så klarte jeg ikke vente til samboeren kom hjem og tok det på tlf.

Han ble kjempe glad og vi begge elsker hverandre. Så derfor skal vi satse på at denne spiren er der helt til neste sommer og vi blir en familie.

 

Jeg vet at vi har fortsatt alle våre konflikter ang. hans familie og evt. odelsgården så jeg vet at jeg kan faktisk ende opp som alenemor en dag, ikke pga at vi ikke har kjærlighet for hverandre men for han er så fastlåst i odelsgården. Det er en ganske tøff tanke..

 

Men hver dag som går så har jeg blitt gladere og mer positiv, begynt å tro mer på fremtiden sammen med samboeren.

 

Så elsker dere hverandre, så prøv å finne ut av ting. Eks. Bruk familievernskontor for parrådgiving for en objektiv part som kan vise dere saker ifra forskjellige vinkler :)

 

Jeg håper det ordner seg for dere! :)

 

Takk for svar.

Det er egentlig der en av mine problemer ligger. Forholdet har skrantet så veldig at jeg allerede har fortalt han at jeg vil flytte ut, men han har tryglet å bedt og jeg sa jeg ville gi det en sjanse.

Problemene vi har sammen har gjort at følelsene mine er blitt svakere. Jeg er glad i han, men jeg elsker han ikke lenger. Jeg stoler ikke på han lenger å jeg tror ikke vi har noen fremtid sammen. Det var derfor jeg ville legge prøvingen på hylla. Uheldigvis så var 1 gang i sengehalmen nok til å bli en spire selv om vi prøvde i to år uten at det ga noen resultater. Dette gjør iallefall at jeg må tenke meg om fler ganger for dette forandrer alt.

 

Jeg har ikke klart å si noe til den vordende far enda heller. Jeg må samle tankene litt og finne ut hvordan jeg skal fortelle han det. Dette var tross alt ikke det som var planen slik ting er nå.

 

Har du også nettopp funnet ut at du er gravid?

Jeg tror terminen min havner i slutten av juni eller i begynnelsen av juli..

 

Ble et langt svar! Håper du ikke sovner mens du leser det :D

 

Jeg misunner deg ikke i din situasjon. Jeg har alltid elsket samboeren min, men til tider mislikt han mer :P Det er noe med det at når det skranter, så tar alt det negative opp fokuset og du blir rett og slett spist opp av det. Så det å finne tilbake til de positive og gode følelsene har jo vært tøft.

Etter vi endelig flyttet vekk fra svigers og fikk pusterom så har det vært et helvete å bo sammen med han til tider.. jeg har bedd han om å flytte tilbake til odelsgården sin flere ganger for at han skal slippe lett unna, for jeg orker ikke mer av de problemene. Men han har alltid blitt igjen. Og glad for det har jeg blitt når vi har roet oss ned og blitt venner igjen :)

 

Jeg har slitt en del med tillitt til han, fordi han har ikke stilt opp for meg når jeg har virkelig trengt han. Da har han prioritert sin x(barnemoren til han sønn) eller hans familie.. Det å ikke kunne stole på sin partner er forferdelig.

Heldigvis har det ikke vært utroskap eller mistanker om det(Ja, jeg har vært til tider umenneskelig sjalu når jeg har stolt minst på han..)

Men etter han har faktisk stilt mer opp og er her mer for meg, både i hverdagen og når det er tungt så har jeg fått mer tillitt til han.

Så nå tør jeg lene meg helt og fullt på han på alle måter.. dog det har tatt et år før jeg har virkelig følt jeg kan det igjen :)

 

Er du helt sikker på at du ikke elsker han og er bare glad i han - så bør du heller se på det å flytte for deg selv og bli alenemor. For å være sammen med noen, bare pga barnet blir aldri vellykket.. da er det bedre å skille lag som venner og samarbeidspartnere :)

 

Er du usikker på det faktumet at du kanskje elsker han men det negative overskygger det så si det til han. Føler han det samme så har dere en mulighet til å endre den negative trenden :)

 

Meeen vi har virkelig fått stor opptur etter graviditeten ble faktum, der vi faktisk fokuserer på det positive og tar opp de negative tingene i teskje-format slik at vi ikke skal ende opp med krangling.

 

 

Så det kan jo hende dette er det dere begge har savnet og bitene faller på plass? :)

 

Jeg fant ut at jeg var gravid 19.10 så er 5+1 så langt på vei. Vet du hvor langt du er på vei? :)

 

Den dagen jeg fant ut at jeg var gravid tror jeg at jeg var 5+0 på vei om jeg husker rett om når jeg hadde mensen sist. Dagen etter begynte jeg å blø ganske mye med klumper (beklager detaljene) å jeg blør enda. Så denne spiren ble nok borte like fort som jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg sov når samboeren min kom hjem fra jobb å når jeg fant ut at jeg blødde valgte jeg å ikke si noe til han om at jeg fikk positiv test dagen før. Det er mulig noen syns det var dårlig gjort av meg, men jeg valgte dette fordi han ble så lei seg sist vi mistet og at vi i tillegg har det så vanskelig som vi har det.

 

Det er dessverre ikke mye igjen å redde i dette forholdet å jeg holdt på å flytte ut i går etter en stor krangel, så selv om jeg syns det er tungt å miste så var nok det det beste.

Det jeg syns er vanskeligst er nok å vite at jeg strever med å bli gravid og at jeg attpåtil har problemer med å holde på disse spirene. På 6 år har jeg klart å bli gravid 3 ganger og mistet alle gangene.

Nå skal jeg gi dette forholdet en siste sjanse og er det ikke noe mer å redde så har det nok vært en mening med at vi ikke har fått barn. Jeg får bare håpe at jeg en dag får en lykkelig liten familie :)

 

Lykke til videre med svangerskapet og forholdet :) håper dere finner en løsning på dette med familien til mannen din :)

Og til dere andre, lykke til med videre prøvin og svangerskap :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...