Forelsket i kollega?!

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet på arbeidsplassen min i over 1 år nå, og tror jeg er i ferd med å få følelser for en kollega. Jeg har ikke hatt så mye å gjøre med han før de siste to månedene, og jeg har følt at vi har fått en veldig god kontakt. Problemet er at vi har begge samboere og barn på hver vår kant, og vi er begge i forhold som ikke fungerer! (Som heller ikke har fungert på lenge for noen av oss).

 

For en tid tilbake var vi på tur med jobben og her kjente jeg at det er noe som skjer med meg når han er i nærheten. Jeg får en god følelse innvendig i tillegg til at jeg blir helt skjelven i beina. Den ene kvelden da vi var på tur var vi først ute for å spise middag og han og jeg havnet ved siden av hverandre. Utpå kvelden var vi en gjeng som gikk på bar og tok noen drinker. Da kl var 01 gikk vi fra baren og han lurte på om jeg og ei til ville være med på nachspiel med han og et par til. Vi sa ja og tok et glass vin på hotellrommet. Jeg ble da sittende på den ene sengen og etter en stund kom han å satte seg ved siden av meg og vi snakket om alt og ingenting. Klokken ble plutselig 02.30 og de andre skulle ut for å røyke. Han og jeg var de eneste som ikke røyket og ble sittende igjen på hotellrommet. Da begynte vi å snakke om forholdene vi er i og han åpnet seg veldig for meg. De andre gikk å la seg og jeg kom meg ikke i seng før kl 04, etter en lang samtale med han. Det var så godt!

 

Da vi skulle hjem med bussen (som arbeidsplassen min hadde leid) satt jeg alene for at jeg skulle få litt søvn siden jeg fikk 2 timer søvn den natten. Da jeg våknet gikk han forbi meg og spurte hva slags musikk jeg hørte på og om turen gikk bra. Så satte han seg hos en annen mannlig kollega. Etter 5 minutter kom han og satte seg ved siden av meg og vi hørte på musikk sammen og snakket sammen i tre timer helt til vi skulle av bussen. Dette var også en god følelse! Jeg følte meg som en skikkelig fjortis som helst ville være der han var til enhver tid og som håpet på en liten berøring inntil armen eller låret.

 

Vi ler og tuller, og jeg oppfatter altså en del av dette som flørting. Jeg blir så usikker på hva jeg skal gjøre! Jeg har samboer og barn, det har han også OG jeg vet jo ikke hva han føler! Det er 11 års aldersforskjell mellom oss (jeg er i midten av 20 årene og han er i midten av 30 årene). Jeg ville ALDRI vært utro og det vet jeg at heller ikke han vil være, men jeg føler at jeg lett kunne gått fra det forholdet jeg er i (som ikke fungerer) til fordel for han...

 

Er det flere som har opplevd å få følelser for en arbeidskollega? Hvordan har dere håndtert det?

[Gjest yrild]

Jeg ville jobbet med mitt eget forhold så lenge dere har barn sammen.

 

Følelser for andre mennesker vil naturlig nok dukke opp i løpet av livet, men et godt ekteskap er verdt å kjempe for (nå er du jo samboer, men det å ha barn med noen vil for meg bety at man er enda mer bundet enn som gift uten barn...). Ta tak i forholdet du har. Gå i parterapi. Røsk tak i grumset og se hva du får til. Ikke hopp videre til neste blomst før du har forsøkt alt du kan for å få dette forholdet til å blomstre igjen.

 

Er det dødt etter parterapi og "rydding" i grumset, så kan du jo trist men lettet gå fra mannen din og være ledig på markedet.

 

Gresset er veldig sjelden grønnere på andre siden (hvis det ikke er vold, psykisk/fysisk-misbruk, utroskap e.l. i bildet da...)

[Anonym bruker]

Det var jeg som startet tråden...

 

Vi gikk i parterapi før sommeren fordi det har skrantet lenge. Plutselig ville ikke samboeren min i terapi lenger, mest fordi han hater at noen forteller han hvordan ting er og bør gjøres. Så det får jeg han ikke med på...

 

Han bryr seg ikke så veldig mye om meg og barnet vårt og han prioriterer sjelden å finne på noe sammen med oss. Derfor blir jeg så usikker på alt sammen... Akkurat nå klarer jeg ikke å tenke på andre enn kollegaen min.... :/

[Nullstress;)]

Jeg mener òg man skal prøve så godt som mulig og lenger enn normalt, om man har barn sammen. MEN man skal ikke være sammen pga barna. Fuker det ikke, så gjør det ikke det. Sik har det vært for utallige andre barnefamilier her i verden.

 

Når det er sagt, syntes jeg ikke at din kollega skal være grunnen til at du går ifra han, selv om forholdet deres ikke er som det skal. Skal du gå fra mannen din, må du gjøre det av de rette grunnene. Ville du gått ifra mannen din om du ikke hadde hatt følelser for kollegaen din???

Prøv å "koble" ut kollegaen, og ta deretter en avgjørelse... Det er ikke lett, det vet jeg faktisk alt om...

 

Husk også, at om det skulle ende opp med deg og kollegaen, vil hverdagen komme til dere òg. Slike som den kommer til alle..,

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hva er det med din kollega som gjør at du har falt for han. Er det fordi du har det dårlig hjemme, og han kan være en utvei, eller er du ordentlig forelsket og tror det virkelig kan bli noe mellom dere.

 

Jeg vet jo ikke hvor tett dere jobber sammen som kollegaer, men du tror ikke at han er spennende fordi det er forbudt og fordi kollegaene ikke vet om dere (regner ikke med at de gjør det). Hvis du jobber tett med han i jobben din så kan det jo bli litt kleint med dere hvis det går skeis mellom dere

[Anonym bruker]

Som noen andre påpeker her:

 

Du må ikke gå i fra din samboer/man på grunn av kollegaen din, men på grunn av et dårlig forhold. Det kan være forferdelig vanskelig for deg å være 'objektiv' i en situasjon der du er småforelsket i en annen.

 

Du må prøve å skille det ene i fra det andre.

[Anonym bruker]

Trådstarter her!

 

Jeg har vel oppdaget hvilken fantastisk mann dette er og jeg føler at det er en slags tiltrekning som jeg ikke har opplevd tidligere. Det er blikk og smil som virkelig varmer og jeg føler at både han og jeg er åpne og ærlige mot hverandre både da det gjelder jobb og personlige ting... Jeg er bare usikker på om han oppfører seg slik på et vennskapelig plan eller om det faktisk er noe der. Jeg vil ikke spørre han heller fordi det kan bli utrolig kleint på jobb senere hvis det ikke er noe fra hans side. Jeg vil ikke ødelegge noe...

 

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare å gå videre fra dette.....

[Anonym bruker]

Men, hvordan var det den gangen du møtte din nåværende samboer/mann?? Hvordan var følelsen da? Kanskje var den noenlunde den samme som du nå føler for kollegaen din???

 

Du skal ikke foreta deg noe, ingen ting overfor kollegaen din. Det du skal gjøre nå, er å holde fokus på ditt eget forhold, og ikke gå rundt å drømme om denne kollegaen, fordi du må ikke la kollegaen styre hva du gjør med ditt nåværende forhold. Du må gå inn i deg selv, og vurdere ditt forhold totalt uavhengig av denne kollegaen. Du skal derfor ikke lure på hva du skal gjøre, om du skal spørre om han er interessert, eller hvordan du skal ta kontakt med ham eller slike ting. Det er irrelevant akkurat nå. Det er ikke det du skal lure på. ikke nå, ikke før du har tatt et endelig standpunkt til ditt nåværende forhold. Du skal tenke etter hva du vil, uavhengig av denne kollegaen. Om du uavnehgig av kollegaen din, velger å gå i fra din samboer/mann, først da, kan du eventuelt foreta deg noe overfor kollegaen din.

 

Jeg bare sier dette, fordi det er viktig i forhold til din egen samvittighet, i forhold til din nåværende samboer/mann å ikke gjøre ting du kan angre på, og også i forhold til denne kollegaen din. Om du så ønsker at dere kanskje om en tid kanskje kan ha en fremtid sammen, så er det et dårlig sted å begynne, tillittssmessig, at du er utro, eller gjør tilnærmelser til ham FøR du har avklart forholdet til din nåværende samboer/mann.

 

Du har nok av tid, kjære deg. Så ikke forhast deg og gjør noe dumt nå.... Konsentrer deg om det du har, og hva du ønsker. ikke la tanken på kollegaen din ha noen innvirkning. Du Må prøve å skille på tingene her.

 

Du skal overhodet ikke bry deg om denne kollegaen din er interessert i deg eller ikke, fordi det er totalt irrelevant. Om han er interessert eller ikke har ikke og skal ikke ha noen betydning for om du forlater din samboer/mann eller ikke. Det må være kvaliteten på forholdet til din samboer/mann som bestemmer om du går eller ikke, ikke om gresset virker grønnere på den andre siden. Da kan du så fort ta et feil valg......

 

Jeg håper du forstår noe av det jeg prøver å si :-)

 

Glem kollegaen din, inntil videre. Tenk på deg selv, på familien din, på hva du vil, totalt uavhengig av kollegaen din. Og vet du hva, det aller beste nå, er nettopp at du IKKE vet hva kollegaen din føler for deg. fordi det gjør det lettere for deg å være objektiv når du skal ta et standpunkt til egen livssituasjon ;-)

 

Skjønner du? ;-)

[Anonym bruker]

Jeg forstår akkurat hva du mener og vet så godt at han ikke skal noen innvirkning på valget mitt. Jeg vil så gjerne at forholdet til samboeren min skal fungere også, men han gir meg ingen oppmerksomhet og er ikke interessert i hverken meg eller sønnen vår. Han prioriterer å være med venner, reise på jakt eller drive med andre ting i stedet for å tilbringe tid sammen med oss.

 

Det kan hende at interessen for kollegaen min har kommet fordi han SER meg, han PRATER med meg, han er INTERESSERT i hva jeg gjør og hvordan det går med meg. Han spør også ofte hvordan sønnen min har det selv om han har møtt han kun en gang. Det er en god følelse når noen bryr seg, men i dette tilfellet er det kanskje feil mann som gjør det....

 

Jeg vet at det beste er å glemme de følelsene jeg kjenner på akkurat nå, men jeg klarer ikke samtidig som jeg så gjerne vil redde forholdet til samboeren min. Men går det når han ikke jobber for det?! Det er vel ikke bare jeg som skal jobbe for forholdet.....

 

Jeg føler jeg har et STORT dilemma som jeg ikke har en anelse om hvordan jeg skal løse.....

[Anonym bruker]

Trådstarter her!

 

ååååå jeg blir gal! Det kiler i magen hver gang jeg ser han og bare han ser på meg eller tar på meg stopper hele verden opp! Hva skal jeg gjøre for å glemme han?!

[Anonym bruker]

Trådstarter her!

 

ååååå jeg blir gal! Det kiler i magen hver gang jeg ser han og bare han ser på meg eller tar på meg stopper hele verden opp! Hva skal jeg gjøre for å glemme han?!

 

Hvor vanskelig det enn høres ut - bestem deg for å ikke like han! Jeg var forelsket i en på jobben, men han var gift, og i tillegg var det mange andre grunner som gjorde at det aldri kunne blitt noe mellom oss. Han var litt flørtete som person(men ikke noe uanstendig i forhold til at han var gift), og vi hadde en veldig god tone. Var så forelsket at jeg holdt på å gå av skaftet. En dag innså jeg at nok var nok, og bestemte meg for å slutte å like ham. Det krevde myyye jobbing med tankene mine, og det tok lang tid, men til slutt klarte jeg å slutte å like ham.

 

Skjønner at det er ekstremt vanskelig for deg i den situasjonen du er i, og det kan godt være dette ikke funker for deg. Føler virkelig med deg, og håper det går bra til slutt!

[Anonym bruker]

Trådstarter her!

 

Ja, hadde jeg klart å glemme han hadde det vært så godt.... Akkurat nå har jeg mest lyst til å bare kaste meg over han, men det går ikke!

 

I dag skulle jeg gi han en bok og når han skulle ta den tok han rundt hånden min.... Jeg ble helt mo i knærne! Om dette var tilfeldig eller om han "flørtet" aner jeg ikke....