Legen skrev ut antidepressiva til meg

[Anonym bruker]

Noen som tar antidepressiva? Og kan fortelle meg litt om bivirkninger og hvor lenge du tok dem?

 

Jeg er livredd, har fått resept på Cipralex fra legen min, han regner med at jeg må bruke disse omtrent 9 måneder. Selv leste jeg på nett at man må regne med 1-2 år med disse når man først starter.

 

En annen ting jeg reagerer på er hvor raskt legen skriver ut medisiner. Jeg ble ikke tilbudt annen terapi før disse pillene, og oppsøkte selv psykolog. Kjøpte pillene, og ser i pakningsvedlegget at johannesurt er et naturlig middel mot depresjon, dette er bl.a. noe av det legen min ikke har sagt noe om til meg. Dette til tross for at jeg ved flere legetimer har sagt at jeg helst ikke ønsker medisiner før jeg har prøvd all mulig annen behandling. Sa til han at det jeg vet om er elektrosjokkbehandling, men det er kanskje litt drøyt for min del.

Er dette vanlig at legen ikke forteller om alternative metoder selv om pasienten ønsker det fremfor medisiner? Om det er så vanlig, så er det ihvertfall en ganske skummel ting.

 

Jeg er også redd for å ikke kunne føle depresjonen og kunne bearbeide den. Jeg ønsker jo å føle tristhet og slikt, men mitt problem er at jeg ikke fungerer i hverdagen. Rutiner klarer jeg ikke å følge, og det er selvfølgelig et problem når jeg har barn. Føler meg konstant tappet for energi, selv om jeg er i god fysisk stand.

 

Har du noen gang brukt antidepressiva? Kan du fortelle meg hvordan det var? Eller om noen du kjenner har tatt dette, hvordan opplevde du denne personen?

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Syntes ikke det er rart at legen gir deg cipralex framfor å foreslå johannesurt. Cipralex er et godkjent legemiddel som man vet fungerer mot depresjon, det er ikke johannesurt.

 

Jeg har i perioder gått på Effexor som er noe av det samme som Cipralex. Jeg har slitt med angst og depresjoner, og medisiner har hjulpet meg i perioder jeg ikke har fungert godt på jobb.

 

Effekten av denne type medikamenter, på meg ihvertfall, er rett og slett at jeg føler meg mindre nedstemt, mindre engstelig, og litt gladere. Ikke vær redd for at du blir gående rundt som en følelsesløs zombie; det er ikke slik de fungerer.

 

Anbefaler at du kombinerer Cipralex med å gå til psykolog. Medisinene hjelper på symptomene, men de kurerer ingen ting.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

jeg har selv gått på cipralex. gikk vel på de i ca 3/4 år. merket ingen effekt før etter 3-4 mnd tror jeg. ble apatisk og sluttet på de.. gikk i terapi og det hjelp mye bedre. hjelper ikke å "dope" seg ned, årsaken til depresjonen blir ikke borte av det, du bare utsetter det.. dersom du ikke føler du Må unngå å føle depresjon, så hadde jeg latt være å ta de. gå heller til en dyktig terapeut og jobb intensivt med deg selv.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Gikk på Cipralex i 1 år ca, de første 2-4 mnd var jeg forberedt på en liten nedtur, før det bedret seg, sliklegen gameg beskjed om. Men det året jeg gikk på de, så var jeg gjennom et helvete. Aldri hatt det så ille som når jeg brukte de. Etter ca 1 år med et helvete, og en lege som mener det vil bedre seg, så prøvde jeg å ende livet mitt. Sluttet på pillene på dagen etter det, etter en del testing ol, så viste det seg at jeg fikk kraftig bivirkning på escitalopram, noe som førte til dypdepresjon og selvmords tanker.. Etter det har jeg ikke turt å ta noe mer antidepresiva, enda jeg gikk på flere merker før cipralex..

[Anonym bruker]

Cipralex er et middel mot relativ lett depresjon. Det er absolutt ikke noe rart at legen foreskriver de til deg framfor å anbefale midler som ikke er godkjente som legemidler. Vil du bruke Johannesurt er det selvfølgelig ingenting i veien med det. men regner med du har gått til legen for å få legehjelp??

 

Med de køene det er hos psykologene i dag er det absolutt ikke rart at legen foreskriver et preparat. Du kan jo be om henvisning til psykolog eller DPS, men forebered deg på laaaaaaang ventetid!

[Anonym bruker]

Om du vil ha homeopatmedisiner eller alternativ medisin kan du ikke gå til fastlegen din, da må du gå til en homeopat.

 

Jeg tåler ikke disse medisinene, får hjertebank, blir urolig og får ikke sove. Men jeg er veldig var på bivirkninger på det meste, er veldig sensitiv på sånt og tåler lite medisiner, reagerer på alt fra betennelsesdempende til antibiotika, blir også syk av noen typer bedøvelser. Har du en litt mer robust kropp en min tåler du de sikkert greit.

 

Jeg har en venninne som jobber i helsekostbutikk og hun sier at de tablettene de har definitivt flest faste på er Depridix, folk kommer igjen og kjøper ny boks igjen og igjen. Hun tar jo dette som et tegn på at de har effekt, men hun har ikke lyst til å spørre ut kundene så mye siden det er en litt sensitiv og tabubelagt greie med depresjoner.. Men det kan kanskje være verdt et forsøk?

 

http://www.helseogko...enthet/depridix

 

Ellers er vel det som dokumentert har best virkning på depresjoner mosjon, trening og frisk luft.

[Anonym bruker]

Noen som tar antidepressiva? Og kan fortelle meg litt om bivirkninger og hvor lenge du tok dem?

 

Jeg er livredd, har fått resept på Cipralex fra legen min, han regner med at jeg må bruke disse omtrent 9 måneder. Selv leste jeg på nett at man må regne med 1-2 år med disse når man først starter.

 

En annen ting jeg reagerer på er hvor raskt legen skriver ut medisiner. Jeg ble ikke tilbudt annen terapi før disse pillene, og oppsøkte selv psykolog. Kjøpte pillene, og ser i pakningsvedlegget at johannesurt er et naturlig middel mot depresjon, dette er bl.a. noe av det legen min ikke har sagt noe om til meg. Dette til tross for at jeg ved flere legetimer har sagt at jeg helst ikke ønsker medisiner før jeg har prøvd all mulig annen behandling. Sa til han at det jeg vet om er elektrosjokkbehandling, men det er kanskje litt drøyt for min del.

Er dette vanlig at legen ikke forteller om alternative metoder selv om pasienten ønsker det fremfor medisiner? Om det er så vanlig, så er det ihvertfall en ganske skummel ting.

 

Jeg er også redd for å ikke kunne føle depresjonen og kunne bearbeide den. Jeg ønsker jo å føle tristhet og slikt, men mitt problem er at jeg ikke fungerer i hverdagen. Rutiner klarer jeg ikke å følge, og det er selvfølgelig et problem når jeg har barn. Føler meg konstant tappet for energi, selv om jeg er i god fysisk stand.

 

Har du noen gang brukt antidepressiva? Kan du fortelle meg hvordan det var? Eller om noen du kjenner har tatt dette, hvordan opplevde du denne personen?

 

Jeg har tatt det, og syns det eksisterer alt for mange myter om Cipramil/Cipralex.

 

For eksempel det du selv er eksponent for: at du tror du vil slutte å føle noe, at det er "skummelt", at det du leser på nett er riktigere enn det en person med embedseksamen forteller deg (Cipramil-medisintypen er en av de psykofarmaka man her lengst erfaring med!) - og at "naturmedisiner" er sunnere, tryggere eller har færre bivirkninger. Det siste er i alle fall feil - naturpreparater svinger jo mye mer mht doseringsmengde osv, uavhengig av hva som er i dem. Da vil jo virkestoffenes intensitet også svinge, og det er i alle fall ikke gunstig.

 

 

At du har lest deg mye opp på sykdommen din er åpenbart en del av symptomene dine - og at du i det hele tatt vurderer elektrosjokk som et alternativ til Cipralex forteller meg at du nok har hatt dette lenge, ubehandlet.

 

Husk at elektrosjokk er "siste utvei" for folk som har vært institusjonalisert i årevis og som har depresjonene som en deldiagnose sammen med andre, alvorligere diagnoser! Det er som å be om gastric bypass som kjapp slankemetode for folk med 5 kilo overvekt...

 

Du ønsker deg samtaleterapi. Det er, som forholdene er i Norge akkurat nå, ikke en vanlig behandlingsmetode. Det er fort gjort å tro at psykologer vil fikse alt, for på amerikanske filmer gjør de jo det... men i ditt tilfelle skjønner jeg jo at du er ensom og redd, og trenger mer enn alt et menneske å snakke med, ikke en pille som bedøver. Det siste er jo sikkert fordi du innerst inne vet at din tristhet er naturlig og en del av livet, og at den har en grunn. Kanskje en grunn du trenger å fortelle til noen? Og da hjelper det jo ikke å ta brodden av følelsen ved å spise medisiner, tenker du sikkert.

 

Da er det viktig å huske: Cipralex er ikke et beroligende preparat. Det skal hjelpe til med at serotoninnivåene dine blir "normale" (som de er hos folk uten depresjoner) og de brukes ikke i tunge tilfeller. De brukes på folk som deg: folk som har det vondt og som ikke får "ferie" fra sine vonde følelser lenge nok til å rydde opp i livet. Hvis du er plaga av angst og uro i tillegg, som jeg var, er det også slik at uroen hindrer meg i å sortere viktig fra uviktig, prioritere gode opplevelser og å fokusere på det hyggelige i livet, på de beste minnene osv. I stedet var innsiden av hodet et stort rot, og triste/negative ting fikk mer plass enn de fortjente.

 

Ta medisinen og prøv å sette depresjonen på "vent" i det minste. Om noen måneder vil mange ting se annerledes ut. Vil du ha kontakt på mail, så bare si fra.

[Anonym bruker]

Du kan jo prøve den om ikke annet. Apoteket bytter jo alt som ikke er merket med at det ikke skal byttes, så jeg fikk et synonympreparat, ecitalopram het det vel, og det er vel kanskje virkestoffet i cipralex også... Uansett... Jeg ble ukritisk oppstemt av ecitalopram, like ille som å være lettere deprimert

[Anonym bruker]

Åhh skulle ønske jeg hadde din lege!

Jeg hadde alvorlig fødselsdepresjon Å jeg fikk ikke noe resept pÅ noen tabelletter :S

Jeg ville heller hatt det en time hos psykolog som ikke hjelper i det hele tatt uansett.

Johannesurter syns jeg ikke fungerte.

[Anonym bruker]

En annen ting jeg reagerer på er hvor raskt legen skriver ut medisiner. Jeg ble ikke tilbudt annen terapi før disse pillene, og oppsøkte selv psykolog. Kjøpte pillene, og ser i pakningsvedlegget at johannesurt er et naturlig middel mot depresjon, dette er bl.a. noe av det legen min ikke har sagt noe om til meg. Dette til tross for at jeg ved flere legetimer har sagt at jeg helst ikke ønsker medisiner før jeg har prøvd all mulig annen behandling. Sa til han at det jeg vet om er elektrosjokkbehandling, men det er kanskje litt drøyt for min del.

Er dette vanlig at legen ikke forteller om alternative metoder selv om pasienten ønsker det fremfor medisiner? Om det er så vanlig, så er det ihvertfall en ganske skummel ting.

 

 

 

Elektrosjokk er å grille hjerneceller så ja det er nok litt drøyt.

En slektning av meg har gjennomgått det og har mistet alle minner fra veldig mange år i livet sitt pluss kortidshukommelsen så det er vel neppe noe å anbefale og man prøver ikke dette før man har vært gjennom både terapi og medisiner.

 

Jeg syntes du skal gå tilbake til legen og forlange henvisning til dps der du bor. Mange leger må man dessverre forlange før man får det man trenger.

Fikk du ingen forklaring om hvordan tablettene virker og hva du kan forvente deg av de?

 

For det første skal du ta halvdose i 1 til to uker for å trappe opp, og det er vanlig at de tar ihvertfall 14 dager for at det er i systemet ditt og kan hjelpe deg å funke.

Det er vanlig at man har en til to uker hvor man blir dårligere helt i starten.

Så det kan være greit å ha et annet menneske som holder litt øye med deg. Har du en kraftig depresjon kan tanken om å ta livet ditt bli mye større, har du angst kan angsten forverres kraftig i en periode.

I tillegg er det uendelig mange bivirkninger som kan oppstå i den første perioden men som skal gå over etter en til to uker hos de fleste.

Kvalme og svimmelhet bl.annet.

Greit å være forberedt på dette slik at du ikke blir skremt om det skjer men skjønner at det er tablettene og at det mest sannsynlig går over igjen.

 

Jeg har selv prøvd dette merket men for meg ble bivirkningene så ille at jeg måtte (en avgjørelse tatt med de på dps) slutte og har ikke fått lov å prøve noe nytt.

Men jeg har hørt om og snakket med en del som virkelig har hatt nytte av disse medisinene mot både angst og depresjon.

Så at det funker for mange er helt klart

[Anonym bruker]

...jeg lurer forresten litt på hvilket forhold dere har til legen deres? For min lege prakket aldri på meg tabletter, vi hadde mange timer med samtale, noe som gjorde underverker for min del forresten, og etterhvert vurderte vi antidepressiva. Jeg fikk omfattende informasjon om virkninger og bivirkninger, og ikke minst ble jeg fulgt opp den perioden jeg testet det ut. Vi snakker pasientmedvirkning, ikke at jeg ble påtvunget en behandling jeg ikke ville ha for at legen skulle slippe å forholde seg til meg i overskuelig framtid (slik jeg innimellom får et inntrykk av at andre opplever det...).

 

 

#9

[Mummy79]

Hun har jo strengt tatt ikke blitt tvungent, men fått resept. Kan velge å ta dem eller la vær, legen gjorde en vurdering og anbefalte en behandling som er vanlig og veldokumentert.

 

Merkelig å kalle det prakke på og kritisere en skolemedisinen for å behandle med medisiner..

[Anonym bruker]

Du kan jo prøve den om ikke annet. Apoteket bytter jo alt som ikke er merket med at det ikke skal byttes, så jeg fikk et synonympreparat, ecitalopram het det vel, og det er vel kanskje virkestoffet i cipralex også... Uansett... Jeg ble ukritisk oppstemt av ecitalopram, like ille som å være lettere deprimert

 

apotek bytter ikke bare ut å gir deg noe annet de tilbyr deg et billigere variant av hva legen har skrevet ut som skal inneholde akkurat de samme virkestoffene.

Da jeg skulle hente ut mine fikk jeg et spørsmål om jeg ville ha det billigere merke (som var utrolig mye billigere) men da jeg ikke ønsket å ta annet en det jeg hadde fått uskrevet var det jo bare å si nei.

[Mandalas]

Jeg har brukt fluoxetin (prozac) som er en annen ssri- medisin. Jeg brukte den i ca tre mnd tror jeg. For meg hjalp det meg over den verste kneika. da jeg sluttet på de var jeg på et "mentalt nivå" der det var mye lettere å komme meg videre og jobbe med meg selv.

[Mandalas]

Men.. Jeg er også skeptisk til at du får utskrevet resept uten tilbud om psykolog. håper legen din er flink til å følge deg opp da. jeg sluttet fordi det var tomt for tabletter og jeg hadde ingen kontakt eller noen som fulgte opp bruken min. litt skummelt og dårlig syns jeg.

[Anonym bruker]

Jeg tør ikke begynne på sånne medisiner, av flere grunner...

 

Jeg får bivirkninger av de fleste medisiner, langt utover det som er vanlig. I tillegg tør jeg ikke ta sjansen på å bli dårligere slik noen blir de første ukene på antidepressiva. Jeg er rett og slett redd for at jeg ikke kommer gjennom en dårligere periode. Har ingen til å følge opp heller.

 

Det jeg reagerer mest på i HIs innlegg er at legen tydeligvis ikke har diskutert det mer med henne enn det jeg får inntrykk av at han har. Det trenger ikke være tilfelle, men får nesten inntrykk av at hi har sagt hun er deprimert og legen har skrevet ut tabletter til henne. Uansett må man få ordentlig innføring i hvordan man skal ta tablettene, man skal informeres om evt bivirkninger, og ikke minst - man skal følges opp!!

Det virker på det hi skriver at disse tre punktene ikke er fulgt. Det i seg selv er nok til å vurdere legen, etter min mening. Man skal ikke ha en lege som ikke kommuniserer godt med pasientene!

 

Uansett hva du velger, HI - lykke til!

[Anonym bruker]

Du kan jo prøve den om ikke annet. Apoteket bytter jo alt som ikke er merket med at det ikke skal byttes, så jeg fikk et synonympreparat, ecitalopram het det vel, og det er vel kanskje virkestoffet i cipralex også... Uansett... Jeg ble ukritisk oppstemt av ecitalopram, like ille som å være lettere deprimert

 

apotek bytter ikke bare ut å gir deg noe annet de tilbyr deg et billigere variant av hva legen har skrevet ut som skal inneholde akkurat de samme virkestoffene.

Da jeg skulle hente ut mine fikk jeg et spørsmål om jeg ville ha det billigere merke (som var utrolig mye billigere) men da jeg ikke ønsket å ta annet en det jeg hadde fått uskrevet var det jo bare å si nei.

 

Jeg tror du misforstår. Jeg vet at ecitalopram er et synonympreparat og har samme virkning som cipralex. Vi får ikke velge om vi vil ha medisinen som vi har fått resept på, eller om vi skal ha billigalternativet. Dersom vi ikke skal ha synonympreparater må legen som skriver ut rp merke rp med "Skal ikke byttes", og det kan være skremmende nok å få utskrevet antidepressiva om du ikke i tillegg får et synonympreparat på apoteket. For min del tok det tre uker fra jeg hentet det til jeg fikk mannet meg opp til å starte på det.

[Anonym bruker]

jeg har selv gått på cipralex. gikk vel på de i ca 3/4 år. merket ingen effekt før etter 3-4 mnd tror jeg. ble apatisk og sluttet på de.. gikk i terapi og det hjelp mye bedre. hjelper ikke å "dope" seg ned, årsaken til depresjonen blir ikke borte av det, du bare utsetter det.. dersom du ikke føler du Må unngå å føle depresjon, så hadde jeg latt være å ta de. gå heller til en dyktig terapeut og jobb intensivt med deg selv.

 

Det er nettopp dette jeg er redd for skal skje (bli apatisk), ønsker jo å føle depresjonen og bearbeide den slik at den blir et mindre problem i min hverdag.

 

Problemet er nå at jeg er tiltaksløs. Klarer ikke å gjøre stort, ihvertfall ikke å begynne på ting. Rutiner er et stort problem for meg, jeg klarer ikke å holde de uansett hvor enkle de måtte være. Derfor tror jeg at å jobbe med meg selv er noe jeg trenger assistanse til, helst daglig. Ihvertfall i begynnelsen. Og et slikt tilbud fins ikke, og jeg har ingen venner eller familie som har kapasitet til det. Eventuelt kunne min datter dratt bort oftere og vært lengre i barnehagen, men hun er fremdeles så liten at jeg ikke ønsker det heller.

 

Er så forvirret, har enda ikke begynt på tablettene selv om sykemeldingen min går ut neste fredag. Klarer ikke å stole helt på legen fordi han skrev ut de uten å vite mer om hvor lenge jeg har vært deprimert og gi alternativer. Synes det er dårlig gjort.

 

HI

[Lillejonas Mekkemikkel]

Noen som tar antidepressiva? Og kan fortelle meg litt om bivirkninger og hvor lenge du tok dem?

 

Jeg er livredd, har fått resept på Cipralex fra legen min, han regner med at jeg må bruke disse omtrent 9 måneder. Selv leste jeg på nett at man må regne med 1-2 år med disse når man først starter.

 

En annen ting jeg reagerer på er hvor raskt legen skriver ut medisiner. Jeg ble ikke tilbudt annen terapi før disse pillene, og oppsøkte selv psykolog. Kjøpte pillene, og ser i pakningsvedlegget at johannesurt er et naturlig middel mot depresjon, dette er bl.a. noe av det legen min ikke har sagt noe om til meg. Dette til tross for at jeg ved flere legetimer har sagt at jeg helst ikke ønsker medisiner før jeg har prøvd all mulig annen behandling. Sa til han at det jeg vet om er elektrosjokkbehandling, men det er kanskje litt drøyt for min del.

Er dette vanlig at legen ikke forteller om alternative metoder selv om pasienten ønsker det fremfor medisiner? Om det er så vanlig, så er det ihvertfall en ganske skummel ting.

 

Jeg er også redd for å ikke kunne føle depresjonen og kunne bearbeide den. Jeg ønsker jo å føle tristhet og slikt, men mitt problem er at jeg ikke fungerer i hverdagen. Rutiner klarer jeg ikke å følge, og det er selvfølgelig et problem når jeg har barn. Føler meg konstant tappet for energi, selv om jeg er i god fysisk stand.

 

Har du noen gang brukt antidepressiva? Kan du fortelle meg hvordan det var? Eller om noen du kjenner har tatt dette, hvordan opplevde du denne personen?

 

Jeg forstår godt at du er skeptisk til Cipralex og anti-depressiva forøvrig. Hvis man spør en lege, så får man ofte bekreftet prosentandel positive resultater og at medikamentet er nøye testet. Sånn sett kan det skape inntrykk av at enten så virker det som det er tiltenkt, eller så virker det ikke, men dette er feil.

 

For mange kan Cipralex føre til en forverret sykdomssituasjon som også kan være potensielt livsfarlig. Dersom du begynner på behandling, bør du være veldig oppmerksom på evt suicidale tendenser og økt aggressivitet. Du bør på forhånd avklare med lege hva du bør gjøre i en slik situasjon; slutte tvert eller begynne nedtrapping med en gang.

 

Jeg vet ikke hvor du har hentet informasjon på nett, men det at man er nødt til å fortsette en behandling så og så lenge hvis man først har begynt, er på tvers av all informasjon jeg har fått tildelt. Spør legen din, for jeg tror ikke det er riktig.

[Gjest Antarctica]

jeg har selv gått på cipralex. gikk vel på de i ca 3/4 år. merket ingen effekt før etter 3-4 mnd tror jeg. ble apatisk og sluttet på de.. gikk i terapi og det hjelp mye bedre. hjelper ikke å "dope" seg ned, årsaken til depresjonen blir ikke borte av det, du bare utsetter det.. dersom du ikke føler du Må unngå å føle depresjon, så hadde jeg latt være å ta de. gå heller til en dyktig terapeut og jobb intensivt med deg selv.

 

Det er nettopp dette jeg er redd for skal skje (bli apatisk), ønsker jo å føle depresjonen og bearbeide den slik at den blir et mindre problem i min hverdag.

 

Problemet er nå at jeg er tiltaksløs. Klarer ikke å gjøre stort, ihvertfall ikke å begynne på ting. Rutiner er et stort problem for meg, jeg klarer ikke å holde de uansett hvor enkle de måtte være. Derfor tror jeg at å jobbe med meg selv er noe jeg trenger assistanse til, helst daglig. Ihvertfall i begynnelsen. Og et slikt tilbud fins ikke, og jeg har ingen venner eller familie som har kapasitet til det. Eventuelt kunne min datter dratt bort oftere og vært lengre i barnehagen, men hun er fremdeles så liten at jeg ikke ønsker det heller.

 

Er så forvirret, har enda ikke begynt på tablettene selv om sykemeldingen min går ut neste fredag. Klarer ikke å stole helt på legen fordi han skrev ut de uten å vite mer om hvor lenge jeg har vært deprimert og gi alternativer. Synes det er dårlig gjort.

 

HI

 

Men apati er da ikke en vanlig bivirkning av disse medisinene? Og hvorfor vil du så absolutt "føle" depresjonen mens du bearbeider den? Det kan jo hende det er godt å ikke være belastet av den underveis i prosessen - hvis du nå vet at det er noe der som skal bearbeides.

[Anonym bruker]

Hvordan går det HI?