Dere med erfaring med barn med ADHD, hjelp!

[Storesmurf+Lillesmurfene]

Kunne dere ha skrevet ned symptomene deres barn hadde tidlig og når dere ikke visste om det? og hvilken alder de hadde når det begynte å fremtrede..

 

Dere kan godt sende meg PM om det også..

 

Jeg er desperat og frustrert, sliten og har misstanker om ene barnet mitt har det..

 

Er veldig usikker, og tenker ikke å hoppe rett inn på en konlusjon fordi om dere legger frem deres historie altså. Men trenger å høre noen historier for å se om jeg skal ta dette opp med noen..

 

Jeg kan fortelle dere hvordan barnet mitt er, men vil dere først fortelle om deres hitorier?

 

hjertesukk fra en sliten mamma <3

[Anonym bruker]

Hei! Har ingen barn med ADHD, men jobber med barn med ADHD.

Det du bør gjøre er å snakke med dei i barnehagen/skolen om det. Høre litt på hva de har lagt merke til. for det er ofte utenfor heimen/i folkemengder det blir ekstra synleg og flere tekn på ADHD dukker opp.

Må ikke være bekymret/redd for å ta det opp der.

 

Lykke til og håper du får hjelp både her og i bhg/skole.

[Tovehvit]

Aktiv aktiv aktiv(heldigvis roa seg nå^^)

 

Veldig glad i ting som krevde fingerferdigheter.

Da spesielt å perle mønster som var langt mer avansert enn alderen tilsa.

 

Uredd, tenkte aldri konsekvenser.

 

Kroppslig uro. Klarte aldri å bli lest for på kveldstid.

Konsentrasjon var noe som manglet fra veldig ung alder.

 

Voldsomt til sinne.

 

Og glemmer alt.

 

Der var noe av det min hadde:)

[marsgutt 2013]

Jeg også var nervøs for at jenta mi kunne ha det.

Men etter flere samtaler med skolen er det nok jeg som bekymrer meg uten grunn. Hun har mange av symtomene men er roligere på skolen en hun er hjemme. Så de var ikke bekymret for dette. Hvor gammel er barnet?

Jeg ble i allefall mindre bekymret etter at jeg snakket med skolen.

[Anonym bruker]

Min sønn satt aldri stille. Ved middagsbordet satt han enten å vre seg på stolen, trommet med føttene, fiklet med noe på bordet osv..

Ellers hadde han mye av hva tovehvit skriver.

[Storesmurf+Lillesmurfene]

Takk for svar begge to

 

Ja skal absolutt snakke med bhg om dette slik at de kan følge med ja..

 

hun her liker ikke å perle da fordi hun fikk ikke det til og ble khempesinna og la seg ned og trassa og brølte og gråt osv fordi hun var litt klomsette med perlene, så vi la det bort.

 

Men det å tegne, det liker hun, og hun begynte å tegne hoder med armer og ben og øyne , nese og munn rett før hun ble 3 år. og tegner mye fint nå. En dag kom hun til meg og sa at hun hadde tegna drage, og jaggu meg så ligna det veldig en drage laaang hale, såg ut som den fløy med vingene utspendt osv. Ble veldig overrasket siden hun kun er 3,4 år...

 

hun har generelt et enormt sinne, helt utrolig at det går an

 

og blir ting ikke som hun hadde tenkt det eller på hennes måte, eller at hun ikke får gjøre ting først, eller ha på seg en rosa genser istede for en lyselilla, da klikker hun heeeelt. Og hun roer seg ned etterhvert, men da er hun veldig vanskelig å ha med å gjøre de neste timene eller resten av dagen etter ett sånnt utbrudd..

 

klikker på veldig sære ting som feks: må ta bort absolutt all loen mellom tærne, og sjekke dem 5 ganger etterpå før hun kan ta på seg sokkene. Og nupper på klær må bort, og andre små sære ting også.

 

sitter sjeldent i ro, og klarer ikke leke stille, må bråke

 

og har masse energi selv etter en hel bhg dag...

 

søvnproblemer deluxe akkurat nå,

klarer ikke sitte i ro ved matbordet.

 

og faller ofte bort, hvor vi må slå av tv eller flytte henne for å få kontakt med henne i det hun ser på eller gjør...

 

klager ofte på vondt i fingrene osv. før var det i føttene, nå er det mer fingrene. men skifter ofte på hvilken finger det er etter noen minutter, så misstenker oppmerksomhetssyk da:P

 

noen av tingene som jeg kan ramse opp akkurat nå ivertfall..

[Storesmurf+Lillesmurfene]

Ja de har kommentert litt i bhg at hun noen ganger kan ha et utrolig sinne, og for så å spurt meg om det er noe som skjer i livet hennes akkurat nå eller om hun bare er trett...

 

men har ikke skjedd så ofte enda.. virker som de reagerer mer på dette i storbarnsavdelinga etter hun flyttet dit, enn i småbarnsavdeligna... hmmm..

 

ellers er hun svært aktiv i bhg og klarer ikke å vente på tur har jeg hørt fra bhg osgå. har også fått beskjed en gang om at hun må lære seg å vente på tur, dette mente de vi måtte lære henne mer om.. men allt dette r nevnt kun en gang i bhg da.. men får snakke med dem og se, dumt jeg ikke nevnte det i forrige foreldresamtale ;(

[Tovehvit]

ÅÅÅÅh, nÅr du nevner det, sÅ hadde min ogsÅ kick pÅ Å fjerne navlelo*ler*

 

MÅtte ha klare, gode beskjeder i god tid før ting skulle skje.

 

Men nÅ er han 9,5 sÅ mye er glemt:/

 

Men han fikk diagnosen da han var 5, med tillegsdiagnoser som kinetiske forstyrrelser(ikke bare adhd), og lese skrivevansker. Ikke at jeg skjønte den, men han lærte seg ikke Å lese før i 3. klasse(sÅ ser den nÅ).

Sliter med engelsk siden han slet sÅ mye med norsk(sÅ det har balla litt pÅ seg).

 

Skal til ny utredning nÅ den 13 desember, sÅ det skal bli spennende:)

[Nullstress;)]

Min sønn har adhd. Han er aktiv, men ikke hyperaktiv. Han er ikke mer aktiv enn gutta i gata, men blir ikke så fort sliten, han holer ut lenger. Hos min sønn vises det mest i konsentrasjonsvansker.

 

Da han var ett år, "sluttet" han å sove. Han sov 4-6 timer i døgnet, ikludert en liten lur på dagen. Dette fikk vi hjelp til. Han fikk noen voldsomme raseriutbrudd, så jeg måtte holde han på fanget mitt, for han sto å slo hodet sitt i. MUrveggen, i gulvet osv. Da utbruddene var over, sovnet han av utmattelse. Det var ikke ofte disse utbruddene kom, men det var veldig ubehagelig når det skjedde.

 

Vi startet utredningen i 2 klasse, og han fikk medisiner i begynnelsen av 3. Da hn begynte i 1 var han tidligst ute i å lese, skrive og regne. I slutten av 2 kl lå han på kritisk lavt nivå i matte og norsk. Etter to mnd med medisiner, lå han på topp i klassen i matte og norsk igjen

 

Vi har stramme tøyler, det har vi alltid hatt! Og det er jeg utrolig hlad for nå. Når min sønn ar med andre hjem, får jeg alltid tilbakemld på T han er en av de høfligste guttene de har møtt. Han bryr seg om andre, og passr på at alle har set bra. Det erså utrolig viktig med klare grenser, klare regler og forståelse for at ting kan være vanskelig.

 

Lykke til å IKKE gi dere. Vi er i ukentlig kontakt med læreren hans, ikke fordi det skjer noe med han hele tiden, men fordi jeg vil hjelpe skolen i å tilrettelegge for min sønn, og de vil tilrettelegge for oss her hjemme (mtp lekser o.l)

 

Barn med adhd er fantastiske, de har litt mer av alt. Litt mer frustrasjon, uro, aktivitetsnivå men mest og best av alt, MYE mer kjærlighet

[Frøken Ubesluttsom]

Jeg har adhd, og det som irriterer meg mest er at de fleste tenker at hvis barnet er litt mer aktiv enn andre så må det ha adhd. Adhd er så mye mer enn å være veldig aktiv/urolig. Du skulle bare visst hvordan vi med adhd har det inni oss. Et konstant tankekaos, en slags indre uro. Utenom det er noen av de symtomene jeg har hatt mest av konsentrasjonsvansker og jeg skulle/skal helst gjøre alt på en gang, for jeg klarer ikke helt å sortere alle intrykk, tanker etc. Da jeg var liten hadde jeg et ekstremt sinne og var over gjennomsnittet klønete..... Ikke fullt så ille nå. Nå klarer jeg ikke bli sint, blir istede veldig emosjonell og begynner å grine. Ting jeg virkelig likte/liker og interesserte meg for kunne jeg holde på med leeeenge uten å bli utålmodig etc. Jeg gikk mange år i speidern. Det var redningen for meg.... Fikk litt uttløp for uroen min og jeg lærte meg å takle motgang på en annen måte og lærte meg å mestre ting..... Mestringsfølelsen var like stor, kanskje større for meg som for de andre. Ofte så blir man gjerne sint og urolig fordi man har et så voldsomt tankespinn og indre uro. Jeg tror ofte at det å lære å takle den indre uroen, er roten til et bedre liv for mange med adhd. En barnepsykolog tror jeg kan være til hjelp for mange

Endret 25. oktober 2012 av Scania

[Tovehvit]

Jenter sin adhd avviker litt fra guttenes.

Noe som kan gjøre det litt vanskeligere å oppdage.

 

Så stå på ditt for en undersøkelse om du mener hun trenger det:)

[Nullstress;)]

Vi med ADHD blir ikke sint, vi blir fly forbanna. Vi blir ikke triste, men vi blir totalt knust. Ikke blir vi litt glade heller, men vi blir overlykkelige.

 

Det jeg mener er at følelsene våre er så sterke, vi går inn i alt med livet som innsats.

Det er fryktelig slitsomt, men samtidig så tror jeg det er en bonus. At vi lever og opplever mye sterkere enn andre, på både godt og vondt..

Har en liten beskrivelse jeg syns passer perfekt:

 

Når jeg sørger, er mitt hjerte knust i tusen biter. Alt jeg gjør, gjør jeg mer. Alt jeg ser, er skarpere. Alt jeg hører, er vakrere og vondere. Elsk meg for den jeg er. "

 

Denne syntes jeg beskriver min sønn på godt å vondt

[Anonym bruker]

Min unge er kanskje litt atypisk på noen områder. Og kun de som kjenner han godt får se den siden av han som vi har sett siden han var veldig liten. Han er nå 9 år.

 

Symptomer:

 

-urolig baby

-ekstremt aktiv (klatret ut av grindsengen før han var 1 år, fant han på toppen av reolen før han kunne gå....)

-har aldri klart å leke alene

-han tenker og funderer mye, dagdrømmer mye, filosoferer mye

-sover urolig (men har aldri hatt søvnproblemer)

-tåler ikke et nei, og ting skal skje Nå

-dårlig finmotorikk (har f,eks ikke sjans å skrive løkkeskrift)

-utviklet veldig tidlig empati. Han gråt og ble trist av at andre slo seg f.eks fra tidlig alder, bekymrer seg mye over andre, mye mer enn seg selv)

-dårlig konsentrasjon (med noen unntak)

-blir fort hekta på ting, men det går like fort over

- ekstremt distre og glemsom

-hvis ting ikke går som han har planlagt i hodet klikker han i vinkel og raserer rommet eller ødelegger ting

-klarer ikke å sitte i ro på en stol

-klarer ikke å gå (hopper, løper, danser...)

-blir lett distrahert (f.eks i klasserommet)

-han er veldig VELDIG i følelsene sine. Veldig glad, veldig sint, veldig lei seg osv

 

Det som er spesielt med gutten vår er at han ikke er utagerende (og har aldri vært det) hverken i bhg eller på skole...

 

På skolen (og i bhg) er han en praktunge. Populær og godt likt. Skoleflink. Snill med alle. Aldri slått, aldri trasset.

 

Hjemme derimot (eller med slekten som kjenner han godt)......

Han tar ut all frustrasjon hjemme eller i andre trygge omgivelser..... Nå er han blitt såpass stor at han klarer å sette ord på hvordan han har det. Hvis ting har gått dårlig på skolen o.l. blir det et H..... hjemme. Han sier selv at det skjer noe i hodet og kroppen hans. Noe som må ut...Og det kan han bare ta ut hjemme for ingen andre kan se han sånn. På skolen holder han det inni seg for så å eksplodere når han kommer hjem.....Når han er hos venner og "det urolige" i kroppen begynner å skje kommer han hjem å utagerer der... Han tar en pause på en måte... Så går han ut igjen når han har blitt rolig. Snakker om både det verbale og hyperaktiviteten....

 

Anyways, har vært (og er) tøft og krevende å oppdra han. Men vi har fått det til på et vis. De sier at måten vi har oppdratt han på har vært avgjørende for at han har så milde symptomer andre steder enn i hjemmet

 

Ble visst litt langt dette her.. Det var ikke meningen

[Storesmurf+Lillesmurfene]

oj takk for alle svar ja:)

 

nei jeg vil ikke komme med forhastede beslutninger som sagt.

har jo siden hun har vert 1,5 år nå tenkt at det bare er normalt sikkert og at det vil bli bedre etterhvert. men det blir bare værre og værre egentlig...

 

hun blir også slik med følelsene, når hun er glad så er hun kjempesuuuer happy.. når hun er lei seg er det verdens undergang... når hun er sinna så er hun flyyyyy forbanna og klarer ofte ikke styre seg..

 

hun er mye klomsete, og utagerer mest hjemme også. Men det har begynt å vise seg littegrann i bhg nå virker det som, siden de har kommentert en gang at hun har vert skikkelig fly forbanna og veldig vanskelig å ha med å gjøre og så spurt om hun er trett eller om det er noe som skjer i livet hennes akkurat nå. har også fått komentar om at vi må lære henne å vente på tur. (noe som vi prøver febrilsk på alle mulige måter og være konsekvent på, men går ikke). Og at hun er overlykkelig og svært aktiv ellers

 

Skal snakke med de i bhg og få de til å følge med litt de også, for å være sikker

 

er mange flere ting jeg kunne skrevet opp her som gjør meg usikker skjønner dere, men er så sent nå at jeg får ta det i morgen. burde lagt meg for mage tier siden, siden jeg vet at hun har veldig søvnproblemer og kommer til å våkne flere ganger i natt...

 

natt natt og takk for svar alle

[Anonym bruker]

Gå inn på bokstavbarna.com du : )