Dere som har født mer enn 1 gang. Taklet dere det bedre?

[Gjest Mammantil2prinser]

Jeg venter mitt 2. Barn nå og er veldig innstilt på en så naturlig fødsel som mulig.

 

Med første var jeg nødt til å ta epidural pga preeklampsie. Og alt var jo en ny opplevelse og jeg var på en måte veldig redd usikker på hele situasjon og smertene var fremmede!

 

Denne gangen føler jeg meg mye mer klar og trygg og vet hva som ventet meg. Og føler av den grunn jeg skal takle det hele mye bedre

 

Hvordan var det med dere? Høres dette logisk ut i forhold til hvordan det var for dere? Eller er jeg veldig optimistisk?

[Major HotLips Houlihan]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det, både med tanke på fødsel og tiden med baby. Alt var bare så mye mer avslappet! Jeg var trygg og sikker på hva jeg gjorde, hva som kom til å skje og jeg visste hvordan jeg skulle takle smertene. Eneste var da åpningsriene begynte på morgenkvisten, da tenkte jeg: hva er det jeg har gjort?? He he, det er vel den delen av fødselen jeg takler dårligst, men jeg kom meg i dusjen og da ble det mye bedre

 

Nå er jeg 25 uker på vei med nr tre og er veldig spent på hvordan denne fødselen blir

[FanteGuri]

Synes det virker som du har en fin innstilling til fødselen denne gangen :-)

Selv var jeg veldig avslappet både før 1. og 2. gang, men synes likevel 2. fødsel ikke levde opp til forventningen jeg hadde, da vannet gikk uten at det ble noe fart på riene, så etter to dager endte det med at jeg måtte få riestimulerende medisin, men så fort dryppet var koblet opp, tok det bare en time så var barnet ute.

Men, det var mindre av de skikkelig vonde riene andre gang, og det gikk mye fortere å presse babyen ut :-)

Klarte meg uten epidural begge gangene.

[Ms.Smith]

Jeg hadde en lang og tung fødsel på 38 timer første gang. Jeg var også veldig ung, og hadde ikke i mine villeste fantasier trodd at det skulle gjøre så vondt. Når jeg ble gravid med andremann syv år senere hadde jeg akkurat samme innstilling som deg, og det hjalp veldig! Jeg tok kontroll over riene fra første stund, fant et punkt å se på, pustet meg gjennom de, samtidig som jeg tenkte at "det går snart over!!"

Desverre endte det i hastekeisersnitt, men likevel følte jeg det hele som en super opplevelse, fordi jeg hadde så god kontroll! Så ta med deg den innstillingen!!

[rosa*blå+rosa i nov -12]

Kjenner meg også veldig igjen i det. Etter førstemann var jeg vell ganske i sjokk over hele greia, jeg tenkte at skulle jeg ha flere barn så skulle jeg ha keisersnitt, for det der skulle ikke jeg gjøre igjen..

Men nr jeg ble gravid med nr 2 tenkte jeg at jeg ville gjøre det igjen for å se om jeg kunne få en bedre opplevelse, og det fikk jeg, det var jo fremdeles fryktelig vondt, men etterpå kunne jeg si, at det var "verdt det" og at jeg skulle klart å gjøre det igjen.. Jeg var helt gira og full i energi.. Noe jeg ikke var etter nr 1.

 

Så her sitter jeg jo og skal gjøre det for tredje gang, kjenner jeg gruer meg, for jeg vet det skal gjøre ufattelig vondt, men jeg vet hva jeg går til

 

Kan også si at jeg bare har brukt lystgass med de to første