Å fortelle den gode nyheten, mens man selv er usikker på om det går bra!

[Ms.Smith]

Vi får besøk av svigers i helgen (de kommer langveisfra) og i den anledning så må vi fortelle den gode nyheten om at det skal komme enda et barnebarn.

Problemet er at jeg har hatt litt blødninger.

 

Spottet brunt i uke 5 og 6, en dag i uke 7 og en dag i denne uken- uke8.

Jeg fikk se et bankende hjerte i uke 6, men er likevel usikker på om det har gått bra.

Jeg er kvalm, men ikke i NÆRHETEN så kvalm som jeg var med jentene mine.

 

Eldstejenten er så stor at hun også må få vite det når alle andre får vite det...

Jeg skal på UL i uke 12- 9.november. Så det blir spennende å se da om det er liv!

 

Samboer er evig optimist, så han bare rister på hodet når jeg nevner at det kanskje har gått galt. Lurer på hvordan jeg skal fortelle dette-med forbehold

[Liljeduft]

De fleste vet at det er høy risiko til og med uke 12.

 

Moren min spurte meg om jeg hadde blitt gravid for et par dager siden. Jeg hadde jo nevnt at jeg slet med trøtthet og så begynte hun å snakke om baking og fløte.. da slo magen min sin vrang. Så la hun det sammen.

 

Kjenner egentlig at denne gangen er det faktisk kjekt at hun vet om det, itilfelle det går til helvete så har jeg noen å snakke med om forutenom samboeren.

Så hun sier at vi får se fremover hva som skjer og håpe på det beste

[-Lane-]

Vi hadde bestemt oss for å ikke si noe på en god stund. Er bare 7 uker. Tidligere i uken knakk jeg sammen i gråt når moren min spurte om jeg hadde spist middag. Jeg hadde da spydd i to sammenhengende uker og det er ikke så mye krefter igjen. Jeg er nå glad for at hun og svigermor vet det. Det er mye støtte å hente, og om det går galt så hadde jeg nok fortalt det til dem uansett.