Aldri følt meg meir ensom...gravd,kanskje alene, hva skal skje nå....???

[Anonym bruker]

For snart 3-4uker siden fann jeg ut at jeg var gravid...

Eg har ikkje brukt piller, men det vet kjæresten om. Vi har vært sammen i 2år på desse tider akuratt...

Eg vet han har sagt han ikke vl ha barn nå osv...mensiden han viste eg ikkje brukte piller, å han ikkje sa noe, å heller ikkje "brydde seg" tenkte eg at det ikkje var så "farlig" for eg har alltid ønsket meg barn...åetter eg vart sammen med han...enda mer!!!

 

Så begynte det hele med at han ville jeg skulle ta det vekk...noe jeg ikke klarer:(

vi er begge 24år gammel. å har hatt eit supert å stabilt forhold de 2åra vi har vore sammen.

 

Så igår...når vi skulle legge oss...!!

Han vet ikke hva han føler lenger:( Han er usiker på følelsene rundt meg:(

Men han er så gla i meg sier han..at det er ikke så lett...siden han ikke vet hva han føler:(

 

Så her sitter jeg nå. Med baby i magen på ca 8-9 uker... Mest trolig mistet min store kjærlighet...Skal eg da og miste babyen vår??=(

 

Verste dilemma noengang:(

 

Vil ikke miste noen av dem jeg:(

 

Er manfolk generelt så barnselig å trege...!!

Han kan vel gi det en sjangse iallfall:(

Er det dette enn kaller mannepanikk??

 

HJELP!!

[Hannepålandet]

Høres ikke spesiellt voksent ut...

[Ønskebarn73]

Jeg ble alene i mitt første svangerskap, og har ikke angret et sekund etterpå. Pappaen prøvde å overtale meg til å ta abort, men for meg var ikke det noe alternativ, vi var voksne begge to og i fast jobb, men han følte seg rett og slett ikke klar for å bli far så han pakket sakene sine og flyttet. Det var et tøft, men samtidig veldig fint svangerskap. Fikk enorm støtte fra venner og familie.

Jeg lånte henne bort til min nærmeste familie en natt hver 14 dag fra hun var ganske liten, (mistet melken da hun var 3 mnd) for at hun skulle bli vant til å være borte fra meg i tilfelle han på et tidspunkt ville ha samvær, noe han etterhvert ville, og idag er hun pappas øyestein. Han vinner nok aldri noen pris som årets far, men han er der for henne og det er det viktigste. Han har en fantastisk flott kone som i en alder av 20 år tok utfordringen med en stedatter på dengang 2,5 år på strak arm.

Nå skal det sies at jeg har svelget mange kameler for å få til det samarbeidet vi har idag, men det har vært verdt det:)

 

Jeg vil anbefale deg å ha noen å prate med, ta kontakt med et familierådgivningskontor, eller helsestasjonen og få litt oppfølging på det emosjonelle gjennom svangerskapet. Amathea er også et alternativ hvis du har et slikt tilbud i nærheten.

Håper det ordner seg for deg. Ta gjerne kontakt på pm hvis du trenger noen å snakke med:)