Hva med mannfolka våre?

[Ville Vilde]

Er de like mye involvert i alle deler av "prosessen"? Jeg tenker på legetimer, ultralyder, støtte ved abortene, omsorg, interesse, oppfølging generelt osv. Er de veldig inkluderte, eller vil de helst vite minst mulig?

 

Jeg har nettopp blitt gravid for femte gang på 1,5 år og alle gangene har det endt i SA/MA.

Jeg har alltid vært vant til å klare meg selv, og mannen min er av typen som utad viser lite interesse. Derfor har han heller ikke vært med på alle legetimer og ultralyder, og jeg har taklet de dårlige nyhetene selv. Han blir med på det han må, og får vite det han selv vil.

 

Vi snakker ikke om graviditetene lenger, jeg bare sier at jeg har positiv test og at det er påan igjen... Og så "glemmer" vi det, helt til jeg har vært på UL og har fakta klar.

 

Jeg tror vi gjør det for å beskytte oss selv og skape minst mulig forventninger, og det fungerer for oss.

 

Men hva gjør dere og deres menn/samboere/kjærester?

Endret 22. oktober 2012 av Ville Vilde

[Februargullet2013]

Samboeren min er veldig intressert i alt og vil helst være med over alt Veldig hyggelig,men dessverre så stopper Jobben hans det, men han får vært med til Jordmoren og Ultralyd og det er jo det viktigste

[blomstgull]

mannen min er veldig interesert, men han har ikke vært m på UL enda (13+1 idag).. Jeg har følt at det er greit å gå alene til UL (hver 14dag opptil nå) men det som har hvert mest viktig for meg har hvert støtten han har gitt meg hjemme. jeg har selv reagert slik som du nevner, beskytte meg selv med å overse det, men i mitt tilfelle så skapet det bare mye negativ energi og amper stemning. så har satt vendlig pris på at mannen har tvinget meg ut av det og fått meg til å tenke possitivt.

 

men alle er jo forskjellige, det viktigste syns jeg, er å vite at han støtter deg og er der om noe skulle skje..

[Viiii]

Vi har også ei historie med flere graviditeter som har endt i SA/MA. Så vi har blitt fulgt opp med flere tidlige ultralyder - da vi har kun mistet før uke 9-10. Han har stort sett vært med på disse tidlig ultralydene og ordinær ultralyd.

 

VI har da vært heldige og klart å få til barn inn i mellom (har 2 stk og venter nr 3), så da har han også vært med på ordinære ultralyder. Men jordmortimer og slike ordinære kontroller, så har han sluppet å være med....Kun med første mann at han var med til jordmor 1 gang (Jordmor som ønsket det, mener jeg å huske)

 

Denne siste gangen var han ikke med på 1. tidlig ultralyd..., men gang nummer 2 når vi skulle se om alt fortsatt var bra, så stilte han opp.

 

Hadde jeg forlangt at han skulle være med til jordmor, så hadde han stilt, men for meg er ikke det nødvendig! Som blomstergul sier...det viktigste er jo å vite at han støtter deg og er der om noe skulle skje....

[Ville Vilde]

blomstgul og Viiii: Helt enig der! Jeg vet at han støtter meg og han har jo vært med på en del hasteinleggelser og tørket blod når jeg har hatt styrtblødninger og alt det der... Så han er nok mer tilstede enn jeg har beskrevet. Men jeg har tenkt at han skal få slippe å ta fri hver gang det er noe, og det har det vært ganske ofte Og jeg er egentlig glad for å slippe å fortelle i minste detalj alt som skjer på legetimene osv, for det er jo rutine etterhvert

 

Jeg begynte å tenke på dette igår kveld etter jeg la meg, og det er godt å høre litt forskjellige erfaringer fra andre her på forumet. Vi er jo i en ganske spesiell situasjon uansett!!!

Endret 22. oktober 2012 av Ville Vilde

[Håpefull77]

Han er med når han kan. Nå har vi klart å få ei etter å ha hatt 5 SA/MA. Da måtte jeg nesten tvinge han med på ordinær ultralyd. Men da hadde han vært med på noen av ultralydene før det.

 

Så ble jeg gravid med det som skulle bli en søster eller bror, noe som endte i blødning. Da skulle jeg gjerne hatt han med på sykehuset, men noen måtte være hjemme med datteren vår. (jeg fikk time på kvelden). Har han ferie eller mulighet til å ta fri er han med når jeg trenger støtte. Hvis ikke har jeg stort sett dratt alene.

[*ønskegull*]

Min mann synes situasjonen er veldig vanskelig. Han er der for meg hvis jeg trenger han, eller hvis han ser jeg har det litt vanskelig. Han er også med på kontroller med det mindre han er vekkreist i jobbsammenheng.

 

Hverken meg eller mannen vil egentlig gå på tidlige ultralyder men vi må jo. Og da går vi der sammen.