Muskelknuter og spontanaborter...

[Sesamfrøet]

God kveld,

jeg oppdaget for snart to år siden at jeg hadde veldig mange muskelknuter i livmora. Etter tre operasjoner fikk legene ut nesten alle, men det er fortsatt to knuter på ca 3,5*3*4cm inne i livmorsveggen som det ikke går an å fjerne (pga at de må bryte veggen utenfra).

En fertilitetslege sa han aldri hadde sett så mange muskelknuter på ei så ung dame (27 år gammel) og anbefalte å starte produksjonen 2 mnd etter siste operasjon, siden det kunne komme flere knuter og disse kunne i verste fall hindre blodstrømningen til fosteret.

 

Er det flere som har fått denne beskjeden?

 

Er nå gravid for 3. eller 4. gangen på et år (siden vi startet å forsøke). Har hatt følelsen av å være gravid (kvalm, ømhet i bryst) to ganger og bekreftet abort i mars (uke 6). I natt starter uke 6 som gravid og jeg er sykt bekymra.

 

Brystene er blitt mindre ømme og jeg er mindre kvalm enn for 2-3 dager siden. Er heller ingen tegn til blødninger. Er det normalt at symptomene minker allerede i uke 6? Skal jeg tørre å ta en urintest til for å sjekke? Er jeg unødig bekymra?

 

Både jeg og far hadde gode følelser i og med at jeg ikke har blødd siden 12.sept. og de andre gangene jeg var gravid blødde jeg i henhold til mens-syklus... Nå er både han og jeg bekymra igjen, og det gjør meg søvnløs og deppa. Er det grunn til bekymring når symptomene minker?

 

 

Legen sendte rekvisisjon på tidlig ultralyd forrige uke, med beskjed om at det haster, men jeg har ikke hørt noe. Håper de kan gjøre et eller annet for å overtale sesamfrøet mitt til å bli værende denne gangen. Noen som vet om det i det hele tatt er mulig?

 

Hilsen ei nattevåken og bekymra meg.

[**Cayenne**]

Hei! Det er veldig vanlig at symptomene forsvinner innimellom uten at det er noe galt. Men stress er ikke bra for fosteret, da det hindrer produksjon av progesteron. Så prøv å slappe av, og ta en tlf til legen for å høre hvordan det går med den henvisningen så du kan bli beroliget. Lykke til

[Sesamfrøet]

Oppdatering: var på ultralyd på onsdag og, selv om 6 uker er veeeeeldig tidlig, så var det en liten klump der og antydning til bevegelse (hjerteanlegg). Beste beskjeden jeg kunne fått! Gledestårer :'-D

 

Muskelknutene har vokst til ca 5*6 cm nå, håper de ikke blir i veien for Sesamfrøet vårt. Noen som har vært borti slikt før??

[Sesamfrøet]

Oppdatering for tilfeldige interesserte:

(Også postet i en annen tråd)

 

ei, jeg har også muskelknuter i livmora, og mine ble påvist i 2011 da jeg var 27 år. Etter tre operasjoner og to "kladder" ble jenta vår født i juni i år, så jeg fikk en lykkelig slutt jeg også.

 

Mine knuter ble oppdaget etter lang tids blødningsforstyrrelser, kraftige menssmerter og meget lav hb (7.5). Legen min i Sunndalsøra ville først prøve jerntabletter og p-piller for å se om det hjalp før jeg ble henvist til vag.ultralyd i Molde. Det hjalp ikke og de fant en stor knute på 4*5 cm i livmora med mye skummel legeprat der jeg hørte ordet hysterektomi som jeg visste betydde å fjerne livmora.

 

Etter noen måneder med så store smerter at jeg ikke klarte å stå i tillegg til enorme blødninger og 3-4 blødningsFRIE dager i måneden kom jeg inn til operasjon (hysteroskopi) i Molde. Da jeg våknet av narkosen viste det seg at utstyret deres ikke funka og de hadde gått inn i blinde og brukt en slags høvel for å fjerne knuten i livmora. Jeg ble fortalt at de hadde tatt omtrent alt og ville fort bli bedre.

 

Det ble jeg ikke, blødningene og smertene ble værre og jeg bytta sykehus til St.Olav i Trondheim. Der funka utstyret og de fant en svær knute i midten av livmora og veldig mange i slimhinnen. De så også at Molde kun hadde høvla vekk en liten bit som fortsatt blødde etter flere måneder. De fant så mange knuter at jeg måtte tilbake for å fjerne resten og fikk beskjed fra legen om at jeg måtte prøve å bli gravid så fort som mulig om det skulle gå fordi det var mange flere knuter i livmorsveggen, blant annet to på ca 3,5*4 cm

 

To spontanaborter senere ble jeg gravid og fikk månedlige ultralyder dit jeg flyttet (Levanger). De fant etterhvert bare én knute på ULene og antok at de to hadde slått seg sammen. Morkaka hadde festet seg i nærheten av den, men fosteret trivdes allikevel.

 

Fra 6. eller 7.måned ble hun liggende og variere mellom seteleie og tverrleie, men endte opp med seteleie uten å feste seg (normalt i seteleie har jeg hørt). Det ble tatt MR av bekkenet mitt og avgjort at det var plass til vag.fødsel og jeg bestemte meg for å prøve det, med info om at det kunne bli nødvendig med hastesnitt. De antok at knuten var årsaken til at hun lå i seteleie og ikke snudde seg.

 

Jeg ble satt i gang ved hjelp av hormonpiller en fredag kl 9 og fødselen var offisielt i gang 12 timer senere med vannavgang og 4cm åpning. Pressrier fra rundt kl 2 om natta, men de var ikke sterke nok. Ungen ble forløst ved katastrofesnitt kl 7 fordi pulsen hennes gikk ned. Hun var slapp, men kvikna til etter få minutter.

 

Overlegen forklarte etterpå at han hadde sett på livmora mi under operasjonen og funnet veldig mange knuter på utsiden av den og disse var skyld i at livmora ikke klarte å presse ungen ut. Han anbefalte å ikke føde vaginalt neste gang, og gjentok det St.Olav hadde sagt om å prøve på flere barn så fort som mulig og at knutene som er igjen vil gi meg sterke smerter.

Etter at vi har nådd ønsket antall barn skal de fjerne livmors mi samtidig som keisersnittet. Knutene i veggen er så stor at livmora ikke vil takle en graviditet i etterkant av evt operasjon, sa de.

 

Det jeg håper å formidle med min historie er å gjøre andre bevisst på at knutene kan påvirke riene også og dermed (om man er like uheldig som meg) sette barnets liv i fare i verste fall. Jeg skulle ønske jordmor, gynekolog og legene hadde visst/sagt noe om det før fødselen slik at jeg slapp å gå gjennom to fødsler på en gang. Kanskje jeg hadde sluppet stingene nedentil? Siden den problemstillingen aldri ble belyst føler jeg i etterkant at jeg tok avgjørelsen om vag.fødsel på feil grunnlag.

 

Forøvrig så er jeg kjempeglad for at jeg var på nettopp Levanger sykehus fordi det er et stort sykehus som kan ta i mot alle komplikasjoner som kan oppstå, men samtidig med liten krets slik at de ansatte har tid til god oppfølging.