Flere som prøvd med assistert befruktning et år eller lenger?...

[Silja1981]

I morgen blir det et år siden vi begynte med assistert befruktning. Er det flere som har prøvd like lenge uten hell? Hva gjør dere for å holde humøret oppe?

 

Klem

[Gjest Trulte med to små]

Det nærmer seg 1 år som jeg og mannen også har vært prøvere, men vi har snart 8 år bak oss ved å prøve med naturmetoden også, så dette har drøyet lenge...

Har 2 SA bak meg og holder på med 4 forsøket nå dvs skal sette inn egg i morgen.

Det er jammen ikke lett å si hva man må gjøre for å holde motet oppe, men jeg prøver å være flink til å leve også og ikke la dette ivfstyret oppsluke meg totalt.

Jeg støtter meg på min mann, venner og familie, er åpen og ærlig om hva vi går gjennom, noe som er viktig for meg og som hjelper meg i oppturer og nedturer.

Jeg er endel med venner, leser, ser tv og gjør de vanlige ting. Er for tiden arbeidsledig noe som både er bra og dårlig nå. Bra mht at jeg slipper å tenke på annet en meg selv og prosessen.

Men hadde vært fint økonomisk å være i jobb.

Føler livet mitt står litt på vent, men jeg har det samtidig veldig godt også, det er bare alderen min som stresser meg mht ivf da jeg snart er 38 år nå.

Vel, denne gangen vil jeg prøve å være tålmodig og tenke som så at dette skal gå bra og heller ta sorgene på etterskudd om forsøket blir negativt.

Lykke til! Vi får satse på at vi lykkes snart!

[TanteTroll]

Jeg sniker innom for å svare.

Vi startet med aih behandlinger september -09. Da var det ca 1 år siden vi begynte med utredning. Hadde 4 aih før vi gikk over til ivf. Ble gravid en gang etter ivf, men mistet tidlig. I mai -12 testet jeg positivt etter totalt 5 ivf og 4 frys, og VesleTrollet ventes i januar.

 

Jeg vet egentlig ikke hvordan vi klarte å holde motet oppe. Alternativet var å gi seg, og det var vi ikke klare for. Så jeg hadde orket litt til. Gikk på en liten "stress-smell" etter tredje offentlige uttak, men etter dette synes jeg egentlig motivasjonen kom litt av seg selv. Selv om jeg jo tvilte på at jeg noen gang kom til å bli gravid. Plutselig var det et lite frysemirakel som bestemte seg for å bli

 

<3 lykke <3: alderen stresset meg også. Jeg fyller 38 kort tid etter termin. Hadde tittet litt i forhold til adopsjon (ikke sjekket noe ordentlig), men var usikre på om det var noe poeng for oss å søke siden mannen min er over 45 år. Og ikke var vi helt klare for å gi oss med ivf heller

Vi har ikke vært åpne om ivf-prosessen, og for oss var det det riktige.

 

Lykke til begge to

[AkPa]

Januar så er det 2 år siden vi begynte.. 1 forsøk - negativ, andre forsøk - gravid til uke 9, men ende i ma. Og 3 forsøk vet vi ikke om vi får gjennomføre pga jeg er tidligere opperert for eggstokk kreft, å det kan se at den har kommet tilbake..

Jeg tenker at vi får en baby en eller annen gang på en eller annen måte, men man må bare bite tennene sammen å holde ut så lenge det trengs..

De menneske som fortjener det minst får de tøffeste prøvene i livet, men det er også de som klarer det best.. Man må bare holde ut, å når man sitter der med ungen i armene, så er alt glemt å man tenker at det er vedt det ( håper jeg)

[mars :-)]

Jeg sniker innom for å svare.

Vi startet med aih behandlinger september -09. Da var det ca 1 år siden vi begynte med utredning. Hadde 4 aih før vi gikk over til ivf. Ble gravid en gang etter ivf, men mistet tidlig. I mai -12 testet jeg positivt etter totalt 5 ivf og 4 frys, og VesleTrollet ventes i januar.

 

Jeg vet egentlig ikke hvordan vi klarte å holde motet oppe. Alternativet var å gi seg, og det var vi ikke klare for. Så jeg hadde orket litt til. Gikk på en liten "stress-smell" etter tredje offentlige uttak, men etter dette synes jeg egentlig motivasjonen kom litt av seg selv. Selv om jeg jo tvilte på at jeg noen gang kom til å bli gravid. Plutselig var det et lite frysemirakel som bestemte seg for å bli

 

<3 lykke <3: alderen stresset meg også. Jeg fyller 38 kort tid etter termin. Hadde tittet litt i forhold til adopsjon (ikke sjekket noe ordentlig), men var usikre på om det var noe poeng for oss å søke siden mannen min er over 45 år. Og ikke var vi helt klare for å gi oss med ivf heller

Vi har ikke vært åpne om ivf-prosessen, og for oss var det det riktige.

 

Lykke til begge to

 

Så flott at dere endelig har lykkes!!!!!! Har dere gått privat???

[mars :-)]

Hei Vi har vært prøvere i 1 år nå(med ivf, og 1.5 år på egenhånd). Det er ikke lett å holde motet oppe, går i berg og dalbane synes jeg. Det jeg har følt ved de foregående forsøkene, er at detliksom føles så bortkastet, når det ikke går.... Nå er jeg litt stresset på at vi ikke fikk noen på frys denne gangen. (Men nå skal jeg snart tese positivt, og da trenger jeg jo ikke det). Hvis det ikke skulle gå nå, har vi kun et forsøk igjen før vi ev må gå privat og til en helt annen økonomisk situasjon!!!

 

Uansett så er det godt å ha noen å prate med, og noen som forstår... venner og familie har hjulpet meg

[sonja77]

vi var i første samtale i nov i fjor, så synes det har gått veeeeldig smått. men det er vel fordi hver mnd blir så uendelig lang i denne prossessen., og man føler åra tikker altfor fort.Jeg har blitt mer og mer åpen til lenger ut i prossessen, og det har hjulpet meg. Har gradvis godtatt at dette er sånn det ble, men det var noen kameler å svelge å skjønne at man ikke fikk laget barn på normal måte. I tilegg en meget bra akupunktør som jeg har satt veldig stor pris på behandlingen og ja den oppfølging og motivasjon hun har gitt de siste mnd, jeg er mindre stresset i sjela og det har vært veldig bra for meg....

[dincene]

Snart 2 år her. Og snart ferdig med det offentlige ved st.olavs. Vi har noen egg på frys der, men våre egg overlever ganske så dårlig opptining, så jeg har ikke stor tro på dei. Jeg regner med at etter nyttår skal vi til Hausken.

Har blitt gravid 2 ganger, den ene gangen SA i uke 5+ og den andre hadde jeg en MA i uke 9+. Ellers har hatt 7 forsøk til sammens (dei regner med dei 2 avbrytte også da). Det begynner å bli mange, men man finner jo mot ved hvert neste forsøk. Og siden jeg blir gravid, så er jo det et tegn at det kan gå bra også en gang. Og jeg har litt troa på labben til Hausken

[TanteTroll]

Mars:-) : ja vi gikk privat. Kjøpte en 3-pk hos Aleris i Oslo. Veldig fornøyde med dem- anbefales!

[Silja1981]

Takk jenter for fine svar!

Er enig i at det faktum at man ikke har så mange alternativer enn å fortsette prøve er det som er det mest motiverende. Jeg synes at tiden rett etter et mislykket forsøk er den verste. Det er så mye venting. Hele tiden. Har prøvd icsi, fersk og frys, inseminering og det seneste nå er at mannen min går på pergotime som han fått av Dr Purvis... Venter på å få starte med ny icsi men grunnet ventetid rekker vi en inseminering til (med donorsæd).

Får håpe at det klaffer for oss alle snart.