Har deres 4 åringer mange venner?

[cowboylaila]

Vi har flyttet i sommer og lille tar det tungt. Han savner alle de gamle vennene sine. Vi hadde tenkt at det skulle gå fort og greit og at han ville få nye venner snart. Den nye barnehagen er veldig bra, men føler ikke at han har knyttet seg til de andre barna enda. Han er en en snill og grei gutt, men som desverre har begynt å trasse endel etter flyttinga. Han tisser i senga om natta også enda han sluttet med bleie for 1 år sia! Jeg vil bare ha det gamle livet tilbake og angrer på at vi dro han ut av det gamle miljøet hvor han trivdes så godt. Likevel måtte vi flytte...Og vi trodde det skulle bli bra. Men gutten trives ikke nå virker det som. Det blir vel bedre etterhvert...? Har dere noen erfaringer med å flytte med barn? Føler at vi har rota livet hans til og at alt er bare vanskelig nå! Vi flyttet fra by til land og har bedre boforhold og jobber her, men det bryr ikke lille seg om.. Han gråter om kveldene også....Vi trøster og snakker om det gamle og gjør så godt vi kan, men dette er vanskelig!! Noen med gode råd?

[Gjest yrild]

Jeg vet ikke hvordan det er å flytte, men kanskje det hadde vært en ide å invitere en og en av guttene på hans alder i barnehagen + foreldre hjem til dere på kaffe og kaker eller noe? Slik får gutten deres mulighet til å bli kjent med de nye litt på egenhånd uten å være den nye i den store gruppen der alle kjenner alle...? Og dere får sett om det er noen han leker spesielt bra med.

 

Er helt sikker på at det kommer til å gå seg til :-)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Vi flyttet med barna da de var 7,5 år, 5,5 år 3 år og 10 mnd. Det var tøffere for to av dem enn vi hadde sett for oss. 5,5 åringen klarte seg bra for han var ferdig i bhg og skulle begynne i 1. klasse, men 3-åringen og 7,5 åringen brukte mye tid på å falle til ro. Noe som overrasket meg siden begge er veldig utadvente og er av den typen som etter 10 min på en lekeplass har fått masse nye "venner".

 

For 3-åringen gikk det vel ca 0,5 år før han slo seg til ro med en fast vennegruppe. Før det virret han veldig mellom alle barna og fant ikke helt ro med noen av dem. Men så falt det altså på plass. 7,5 åringen brukte mye lenger tid og virret rundt i 1,5 år(!) før han endelig landet og fikk mer faste venner og ikke bare masse forskjellige. Han gråt ofte og savnet de gamle vennene sine i starten, men det gikk fortere over.

 

Gi det litt tid du, og se om det ikke går seg til. Det ER tøft for barn å flytte, men barn er også tilpasningsdyktige og klarer å falle til ro igjen etter litt tid. Jeg ville nok også snakket med de ansatte i bhg og bedt de observere hvem han ser ut for å trekkes litt ekstra mot, og så kanksje invitert dette/disse barna med hjem av og til for at gutten din skal bli ekstra godt kjent med barnet/barna i sine egne trygge omgivelser hjemme.

[lille sprelle]

I barnehagen leker hun med mange. Hjemme er det stort sett en - da det er den eneste som bor i nærheten på sånn ca samme alder (ingen andre barn her). Når vi er på ferie osv, skaffer hun seg fort nye "venner" (altså - noen småtroll som finner hverandre og leker sammen der og da).

[Giss]

Det kan være tøft for selv små barn å flytte. De har jo heller ingen innvirkning på valget selv så det er ikke nødvendigvis en situasjon de ønsker, bare noe de er nødt til å godta. Vi andre hadde heller ikke nødvendigvis taklet det så godt.

Selvom starten er tøff kan det godt ende med å bli skikkelig bra. Jeg ville bedt om et møte med barnehagen og snakket med dem om saken. Et godt samarbeide med de voksne der kan være gull værdt for å hjelpe ham å bli trygg og en del av gruppen.

Dere kan også forsøke å bli kjennt med noen i nabolaget med barn på omtrent samme alder. Kontakten trenger ikke å skje i barnehagen. Vi er naboer med en jente som går i en annen barnehage enn vår jente men de to har etterhvert blitt veninder rett og slett fordi vi bor så nært. Det har hatt mye å si for trivslen til jenten vår at hun har denne veninden.