Trenger sårt hjelp....

[=Septbaby=Maispire<3]

Min gutt på 13 mnd har mer eller mindre vært veldig grei å legge, helt fram til nå. Han er vant til å bli lagt i egen seng og har sovnet på egenhånd. Men dette at plutselig snudd. Han hyler nå med en gang jeg går ut av rommet og holder på til jeg kommer inn igjen. Det er forferdelig sårt å høre på. Han har blitt veldig bestemt på dagtid nå, men er usikker på om det er vilje som er grunnen til at an skriker sånn. Er det noen som har opplevd lignende og som evt har noen gode tips?

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Opplevde det samme her rundt de tider.. Så etter 2 uker med trevaler, så sier mamman min; "sikker på at han ikke er mørkredd da?" Såvi testet teorien, og hang opp lampe over senga hans, og helt plutserlig, så hadde vi rolige go gutten vår tilbake..

[=Septbaby=Maispire<3]

Takk for svar. Kanskje det er det som er problemet. Skal prøves ut i morgen:)

[velouria]

Etter barnehagestart har det blitt slik her også. Eneste som hjelper min lille inn i søvnen er at jeg er der helt til søvnen endelig kommer, det kan ta opptil en halvtime eller så. Synger/stryker/roer ned/stille tilstedeværelse. Denne alderen (13, 14, 15 mnd) fordrer trygghet, trygghet og atter trygghet, så det er bare å være tålmodig.. Utviklingsstadiet er på denne tiden enorm, og alle de nye inntrykkene gjør det vanskelig å finne roen på kvelden.

Min lille sover forøvrig også på et helt mørkt rom, det har alltid vært slik, og det ønsker jeg at skal fortsette. Så mitt tips er at du blir på rommet til barnet ditt har sovnet, slik at han forstår at du er der for ham uansett.

[tessass]

Skjedde akkurat det samme her! Ble sittende noen uker å holde han i hånden. Så en dag når det begynte å ta opp mot tre kvarter og jeg skjønte at det var blitt en vane, gikk jeg ut og lot han skrike litt, for så å gå inn og roe litt. Gikk ut igjen litt lenger og så inn igjen, så han hele tiden visste at jeg var der. Jeg og mannen min passet også på at vi lagde litt lyder og snakket sammen så han visste han ikke var forlatt.

 

Det tok vel 10-15 min, så sov han (husk dette var etter sikker 40 min med håndholding). Dagen etterpå gikk vi rett ut igjen og kjørte samme prosedyre og han sovnet etter ca ti min igjen tror jeg.

 

Tredje dagen hadde vi gutten tilbake og nå er han den samme drømmen å legge som alltid:) skulle bare ønske han sov litt lenger om morningen!!

Endret 16. oktober 2012 av tessass

[Ba72]

Som mange skriver her, pøs på med nærhet og trygghet! Det som hender er ikke at du får et "bortskjemt barn" som aldri kommer til å slippe taket i deg. Du får en trygg og glad unge som vet at når han gir uttrykk for hva han trenger så bemøter du disse behovene, og han kan snart gå trygt videre til neste fase.

 

Heldigvis er skrikemetoder på vei ut etter at forskning har vist hvor skadelig det kan være for ungene.

 

Lykke til!