Merker jeg blir så lei meg.....

[therma]

Heisann. Det går i rykk og napp med meg her inne.

Nå er jeg her igjen for jeg er skikkelig lei meg for at TR har kommet i dag - TO dager før jeg skulle teste meg for en evnt graviditet.

 

For å gjøre en lang historie kort så har mannen min og jeg vært prøvene i snart 3 år. Det tærer veldig når man attpåtil har mistet 5 ganger

 

Men greia nå er at vi har vært under utredning og har hatt to insemineringer som da ikke har fungert.

Jeg er 37 år og samboeren min de 41 så jeg føler at klokka tikker litt for raskt her nå. Jeg har 2 barn, 13 og 15 år, fra før av mens samboeren min ikke har noen. Vi har jo bare SÅÅÅÅ lyst på et barn sammen men det skulle vise seg å være en utfordring OG en tålmodighetsprøve.

 

Greia mi nå er at jeg kanskje stresser litt mye med lysten til å bli gravid. Og er nå redd for at det kan gjøre at jeg ikke blir gravid. Skulle så gjerne ha visst hvor den knappen til å slå av alt av tanker og evnt stress rundt det hele var for da kunne vi kanskje fått det til......eller????

 

Er det noen som vet om det har noe betydning at jeg til tider kan tenke litt for mye på baby-prosjektet vårt. Og hvordan går det ann å "ikke tenke så mye på det for da går alt så mye lettere" som de fleste sier. Merker at den setningen er fæææææl å høre på for som sagt så vet jeg ikke hvor av-/på knappen til tankene mine sitter.

 

Ja ja, det var mine tanker rundt det hele.

Takker for alle innspill rundt mitt dilemma.

 

Klem fra meg

[TanteTroll]

"Stress har forbausende lite å si"sa legen på klinikken til meg hver gang jeg lurte på det samme.

Det er veldig lett for andre å ty til stressteorien som en forklaring. Har blitt mye sint pga det, for jeg tror ikke de skjønner at det sårer. Hvis stress hadde vært en avgjørende årsak til å lykkes, så hadde det vel ikke vært så mange som ble gravide med ivf? Det er en stressende prosess det.

Prøv å senke skuldrene litt- ikke for fruktbarheten sin skyld, men for din skyld.

Jeg er nå litt over 26 uker på vei, og vi prøvde i 6,5 år før vi kom hit. Har hatt mange forsøk- både aih, ivf og frys. Til slutt var det et lite frysemirakel som klorte seg fast

Ikke gi opp- noen trenger bare litt ekstra tid og forsøk for å lykkes!

 

Lykke til

[sonja77]

Det er vel litt ulikt hva de sier og også ulik form for stress... Jeg tross stress ifbm mye å gjøre på jobb/familie osv det er ikke en dårlig type stress, men den type stress vi har ifht å bli gravide med eggl tester, sex på rett tid, tankevirksomhet og testekaos i rugetiden tror jeg ikke er så bra, og det sier jo leger også. Jeg har benyttet meg av akupunktør nå i forkant av dette siste forsøket som jeg ennå ikke vet hva resultatet er. Men jeg føler meg mye mer avslappet og med mer tankegang: dette har jeg ikke kontroll på det blir som det blir... Og det føles mye bedre. Så mitt råd er kanskje feks akupunktur eller noe i den duren som hjelper på å få kroppen i noe mer harmoni og ro. Personlig har jeg hatt skuldre over hodet,og vært så enormt stresset. nå har jeg lært å puste på nytt og bli en noe mer avslappet person. Og uansett forsøk eller ikke så har jeg det mye bedre med meg selv. så kanskje noe for deg også... hvertfall verdt ett forsøk:)

[therma]

Tusen takk for svar TanteTroll og aaleve. Setter veldig stor pris på svarene deres.

Jeg skal forsøke nå framover å tenke på noe annet enn babyplanlegging men det vil nok bli en kjempeutfordring da vi er ganske så ofte inne på fert,klinikken. Det blir nok ivf nå neste gang for det tror jeg vil bli lettere for tankegangen min at jeg vet det er befruktet FøR det kommer inn i kroppen min. Det er klart jeg vet jo ikke om det vil feste seg da.... men likevel..tror det blir bedre.

Jeg har gått til en healer i flere år, også for andre ting, og han har heller ikke lykkes med verken akupunktur eller med healing biten - hmmmm!!!

Men kanskje jeg skal forsøke litt oftere enn hver 2. mnd??

 

TanteTroll: Du har visst gått en lang vei du også ser jeg. Uff for en påkjenning dette skal være J

Men nå er du gravid og jeg ønsker deg masse lykke til

 

aaleve: ønsker deg masse lykke til med kommende resultat og håper det går veien for at det er en spire som klorer seg fast

[Yasmin ♡hvor.e.du.lille.spire♡]

Eg er kanskje litt ung men har altså slitt i 5,5 år med å få barn. Første årene gikk på å fere inn å ut av sykehuset med cyster på eggstokkene som stadig sprakk:/ så når vi tok skrittet videre gikk det første halve året med på 5 pergo kurer som viste ingen effekt å eg hadde PCOS:( eg har aldri vert overvektig å hadde ikke noe eg kunne gjør med vekten for å fikse dette. Så ble vi henvist til Ivf og måtte da gå på Metformin som sko holde tilbake cystene og en laparoskopi som fjernet 50 cyster på eggstokkene. Eg gikk så igjennom 1 egguttak hvor eg fikk 2 egg på frys men alle di 3 forsøkene ble negative for min del så i sommer tok eg et egguttak igjen der berre 2 egg kunne brukes og det ble kjemisk ( ble kjemisk på begge fryse eggene og) så da hadde eg berre et forsøk igjen å troen var helt borte:( kontaktet privat klinikk i Danmark for videre forsøk der vis det siste forsøket gikk i vasken. Så eg tok meg til ro med at det kom til å gå i vasken denne gangen og:/ da eg fikk ut 12 egg var eg veldig glad men det sko vise seg at eg sko berre få inn 2 små egg å resten for i boss:( men 8 dager etter eg satte inn fikk eg positiv test å er nå 5 uker på vei. Dette tar tid å krefter. Eg e 23år og har vert viten om at eg kan plutselig bli gravid helt siden eg fikk beskjed at prevasjon det kunne eg ikke bruke (beskjeden fikk eg som 14åring) pga blodpropp som lett oppstår hos meg. Men så lett sko ikke kroppen min gjør dette:) det er tøft å stå å vite at du kanskje aldri får barn sammen eller et eget, men ikke gi helt opp enda. Kanskje prøv soneterapi det hjalp slimhinnen min til å vokse seg stor og sterk:) lykke til:)

[Vizzy]

Fustrasjoner og stress er det nok av ja. Har prøvd å få barn i 2,5 år. Verken jeg eller mann har barn fra før og vi vil så gjerne ha mange barn sammen. Merker jeg begynner blir stressa av alder da jeg er 35 år. Ingenting er galt med meg og svømmerne til mannen min er helt ok. Vært igjennom 2 forsøk som måtte avbrytes og jeg begynner å bli lei at det aldri skal bli min tur til å lykkes...