Har så angst for å holde foredrag/presentasjoner...

[Anonym bruker]

Hvordan overkomme angsten? Det verste er at jeg har et type yrke hvor det er vanlig og forventet at man skal kunne beherske dette. Kom meg gjennom skolegangen med obligatoriske foredrag og presentasjoner, men grudde meg forferdelig til det hver gang. Nå har jeg vært i jobb i fem år, men har fått to barn i løpet av denne tiden, og venter nå mitt tredje, så har jo ikke mer enn sikkert tre års erfaring. Har på et eller annet vis klart å unngå å holde presentasjoner i løpet av denne tiden. Har også en del andre arbeidsoppgaver som jeg synes er nervepirrende, og det gjelder alltid når det involverer flere folk enn "en til en" situasjoner.

 

Tingen er at nå må jeg holde en presentasjon i hovedforhandling i retten, noe som jeg ikke kommer meg unna. Ønsker jo heller ikke å komme meg unna sånnsett, ingenting jeg vil mer enn å beherske det! Det verste er at det er forventet at jeg behersker det pga yrket mitt. Er så sinnsyk nervøs at jeg tenker på det hele tiden, og bruker masse energi på å grue meg. Det jeg frykter, er at jeg kommerntil å være så nervøs at stemmen skjelver og jeg ikke klarer å få si det jeg skal si.

 

Denne angsten min plager meg så mye at jeg føler jeg ikke duger i jobben min, og angrer på utdannelsen min. Men samtidig vet jeg at jeg er veldig dyktig i alt det andre jobben min innebærer. Jeg må bare overvinne denne frykten!

 

Noen som kan hjelpe meg med noen gode råd?

[Bellabellabella]

Kjenner meg igjen, jeg hater slike presentasjoner selv.

 

For min del fungerer det å øve, øve og øve. Hvis jeg kan det jeg skal si godt nok blir jeg mindre nervøs. Pleier å holde presentasjonen mange ganger for meg selv eller samboer slik at jeg får trent på den.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Nei, egentlig ikke, men jeg kan berolige deg med at dersom du "overlever" de første 5 minuttene så pleier man å vær over kneiken og bli roligere Men det er pussig det der. Jobben min består faktisk i å snakke foran mange mennesker, og jeg gjør det hver eneste arbeidsdag omtrent (er lærer), men likevel kaldsvetter jeg og blir helt kvalm av angst bare av tanken på å holde en tale i f.eks en 60-årsdag.

 

Tror rett og slett det er en vanesak. Den første uken med praksis holdt jeg på å "dø" av angst for å stå der og snakke foran en gjeng med 17-18-åringer (hadde praksis på vgs først). Nå kan jeg gå inn i en hvilken som helst ukjent klasse og undervise uten at det koster meg en kalori, men taler, foredrag for kollegaer osv.. *grøsser*

 

Ja, ikke mye trøst dette kanskje, men det går seg nok til skal du se! Og lykke til!

[lizzi06]

Hei

 

Kom til å tenke på boken jeg holder på med nå "Tenk deg glad". Et eksempel der (s. 19) er om en vellykket advokat som er veldig stresset/har negative tanker om seg selv. I korthet går den boken utpå hvordan en kan komme seg vekk fra slike tanker. I eksemplet med advokaten kommer det fram at de fleste klientene er fornøyde med ham selv om han føler seg helt elendig til tider.

[Anonym bruker]

Ja, vet. Jeg må komme meg unna den negative tankegangen om at jeg ikke kan, ikke duger osv. Men hvordan? Og ikke minst, vet jo at dette dreier seg om øvelse. Problemet er at nå er det så utrolig lenge siden sist jeg presset meg i en slik situasjon, at jeg får helt angst av tanken.

 

Har startet med å "øve" meg ved å ta fått på situasjoner jeg føler mer usikker på/i. To ting jeg har gjort siste uken:

-tatt på meg fau-verv i bhg

-snakket med naboen ang en traktor som står for nær vår innkjørsel, og hindrer sikt ved inn- og utkjørsel, samt at den sjenerer tomta vår (har bedt mannen gjøre det i to år, men han får seg ikke til å gnege på naboen om dette.)

 

Og slik tenker jeg å fortsette; gjøre ting jeg føler meg usikker på..

 

Men ønsker gjerne å høre om flere konkrete råd for å overvinne angsten;)

 

HI

[Tigerpote]

Betablokkere hjelper, det er en blodtrykksmedisin Men den kan ikke brukes når du er gravid dessverre.

[eliona]

Uff kjenner meg igjen. Det værste er stemmen som skjelver og det høres ut som man skal begynne å grine hvert øyeblikk.

Men er enig med ei over som sier at det hjelper å kunne innholdet i det du skal presentere godt!! Og prøve å si til en selv at dette ikke er noe å være redd for.

[Anonym bruker]

Ja, vet. Jeg må komme meg unna den negative tankegangen om at jeg ikke kan, ikke duger osv. Men hvordan? Og ikke minst, vet jo at dette dreier seg om øvelse. Problemet er at nå er det så utrolig lenge siden sist jeg presset meg i en slik situasjon, at jeg får helt angst av tanken.

 

Har startet med å "øve" meg ved å ta fått på situasjoner jeg føler mer usikker på/i. To ting jeg har gjort siste uken:

-tatt på meg fau-verv i bhg

-snakket med naboen ang en traktor som står for nær vår innkjørsel, og hindrer sikt ved inn- og utkjørsel, samt at den sjenerer tomta vår (har bedt mannen gjøre det i to år, men han får seg ikke til å gnege på naboen om dette.)

 

Og slik tenker jeg å fortsette; gjøre ting jeg føler meg usikker på..

 

Men ønsker gjerne å høre om flere konkrete råd for å overvinne angsten;)

 

HI

 

Talehjelp for vettskremte - slå opp dette på nettet. Kurset kan anbefales :-)

[Anonym bruker]

Ja, vet. Jeg må komme meg unna den negative tankegangen om at jeg ikke kan, ikke duger osv. Men hvordan? Og ikke minst, vet jo at dette dreier seg om øvelse. Problemet er at nå er det så utrolig lenge siden sist jeg presset meg i en slik situasjon, at jeg får helt angst av tanken.

 

Har startet med å "øve" meg ved å ta fått på situasjoner jeg føler mer usikker på/i. To ting jeg har gjort siste uken:

-tatt på meg fau-verv i bhg

-snakket med naboen ang en traktor som står for nær vår innkjørsel, og hindrer sikt ved inn- og utkjørsel, samt at den sjenerer tomta vår (har bedt mannen gjøre det i to år, men han får seg ikke til å gnege på naboen om dette.)

 

Og slik tenker jeg å fortsette; gjøre ting jeg føler meg usikker på..

 

Men ønsker gjerne å høre om flere konkrete råd for å overvinne angsten;)

 

HI

 

Talehjelp for vettskremte - slå opp dette på nettet. Kurset kan anbefales :-)

Talekurs for vettskremte heter det forresten... Masse lykke til!!

[Anonym bruker]

Du som anbefaler betablokker, har du erfaring med dette? Vet at d skal hjelpe, men er ikke så lett å få d av legen...de fleste mener jo at man bare må øve...

[Tigerpote]

Du som anbefaler betablokker, har du erfaring med dette? Vet at d skal hjelpe, men er ikke så lett å få d av legen...de fleste mener jo at man bare må øve...

 

Jaja, jeg fikk det, det var en lege som anbefalte meg det Jeg hadde det helt jævlig, og måtte fremføre noe hver måned på høyskolen i 3 år. For meg hjalp det veldig, jeg rødmet ikke mer, skalv ikke og fikk ikke puls i 200 lenger. Da opplevde jeg mestring, og TROR jeg hadde klart å fremføre noe i dag uten noe som helst.

[eliona]

Jøss hjelper betablokker for dette?? Da har dette hjulpet for meg også for jeg merket en forbedring da jeg begynte på betablokker ( fikk de formigrene). Men jeg har aldri satt dette i sammenheng.

[Anonym bruker]

Du som anbefaler betablokker, har du erfaring med dette? Vet at d skal hjelpe, men er ikke så lett å få d av legen...de fleste mener jo at man bare må øve...

 

Jaja, jeg fikk det, det var en lege som anbefalte meg det Jeg hadde det helt jævlig, og måtte fremføre noe hver måned på høyskolen i 3 år. For meg hjalp det veldig, jeg rødmet ikke mer, skalv ikke og fikk ikke puls i 200 lenger. Da opplevde jeg mestring, og TROR jeg hadde klart å fremføre noe i dag uten noe som helst.

 

Takk for svar Tigerpote er akkurat det jeg også tror, bare man kommer seg litt over den kneika (ved hjelp av betablokker) så tror jeg kanskje når man har mange positive erfaringer at man kanskje klarer uten til slutt...sånn det er nå er angsten for å stå der rød som en tomat og skjelvende som et aspeløv så stor at jeg rett og slett unngår å påta meg sånne oppgaver.. Og det er jo utrolig synd da det ville innebært et karriere- og lønnshopp om jeg hadde tort dette...

Vil du si noe Mer om hvordan du bruker betablokkere? Opplever du noen bivirkninger?

[Anonym bruker]

Kremt, dette er høyst ukorrekt på alle måter, men jeg kjenner mange som tar seg en alkoholholdig 'knert' i slike sammenhenger. Det finnes visst muligheter å gjøre det på som gjør at det ikke lukter noe, osv.

Vet hvor ille dette høres ut, men kan forsikre deg om at det er ganske vanlig, og at de som tyr til det ikke er alkoholikere. Det er heller ikke meningen at man skal ty til dette for resten av livet, bare noen ganger, slik at 'fake it till you make it' slår inn.

Vet jeg får hauger av pepper nå.

[Tigerpote]

Du som anbefaler betablokker, har du erfaring med dette? Vet at d skal hjelpe, men er ikke så lett å få d av legen...de fleste mener jo at man bare må øve...

 

Jaja, jeg fikk det, det var en lege som anbefalte meg det Jeg hadde det helt jævlig, og måtte fremføre noe hver måned på høyskolen i 3 år. For meg hjalp det veldig, jeg rødmet ikke mer, skalv ikke og fikk ikke puls i 200 lenger. Da opplevde jeg mestring, og TROR jeg hadde klart å fremføre noe i dag uten noe som helst.

 

Takk for svar Tigerpote er akkurat det jeg også tror, bare man kommer seg litt over den kneika (ved hjelp av betablokker) så tror jeg kanskje når man har mange positive erfaringer at man kanskje klarer uten til slutt...sånn det er nå er angsten for å stå der rød som en tomat og skjelvende som et aspeløv så stor at jeg rett og slett unngår å påta meg sånne oppgaver.. Og det er jo utrolig synd da det ville innebært et karriere- og lønnshopp om jeg hadde tort dette...

Vil du si noe Mer om hvordan du bruker betablokkere? Opplever du noen bivirkninger?

 

Bivirkninger jeg fikk var at jeg ble veldig kald, så greit å kle seg godt Ute vel og merke, jeg blir aldri kald av å holde foredrag, tvert i mot. Jeg fikk ikke andre bivirkninger, jo litt lav puls men det gjør jo ingenting. En lege gikk faktisk så langt som å si at det var sunt å ta betablokkere, fordi det forebygger hjerte-kar-sykdommer. Jeg har ikke tatt disse siden 2008 tror jeg. Har ikke hatt behov heller, da jeg ikke har holdt noen foredrag

 

Jeg hadde heller tatt disse enn å drikke alkohol, siden alkohol gjør deg beruset og disse ikke gjør det. Du kan kjøre bil feks, og er ikke sederende.

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle innspill. Jo mer jeg googler temaet, jo mer inspirert blir jeg til å overvinne denne frykten. Føler meg ofte mislykket i jobben pga denne "sosiale angsten", og vurderer ofte å finne meg noe annet. Men dersom jeg bare får kontroll på dette kommer jeg til å bli knakende god, og jeg vil nok da føle at jeg har drømmejobben!

 

Noen andre som har litteratur å anbefale?

 

HI

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle innspill. Jo mer jeg googler temaet, jo mer inspirert blir jeg til å overvinne denne frykten. Føler meg ofte mislykket i jobben pga denne "sosiale angsten", og vurderer ofte å finne meg noe annet. Men dersom jeg bare får kontroll på dette kommer jeg til å bli knakende god, og jeg vil nok da føle at jeg har drømmejobben!

 

Noen andre som har litteratur å anbefale?

 

HI

 

 

søk på "taping away angstiety" på youtoube. og bruk videoen, og tenk på foredraget du skal holde... det hjelper

[Anonym bruker]

Kjenner meg så godt igjen i dette. Det er så jævlig plagsomt! Skal saumfare litteratur jeg også nå, har tenkt jeg bare må leve med det men skal forsøke å overvinne det

 

Jeg har også en jobb jeg trives i. En til en situajsoner går helt bra, men involveres flere (som det gjør flere ganger i uken), spes med autoriteter som leger, psykologer etc får jeg en vanvittig angst når jeg skal snakke, eller bare være i rommet noen ganger. Er vi på kurs og vi skal presentere oss skjer det samme. Puls på 200, hjertet galloperer oppi halsen, stemmen blir helt rar, jeg vet ikke hva jeg sier og får ikke sagt det jeg hadde tenkt. Det er så grusomt! Men jeg blir alltid i situasjonen uansett hvor sterk angsten er (selv om jeg har lyst å løpe ut). Vet ikke hvorfor det kommer heller, jeg er dyktig i jobben min og er ikke så opptatt av å si noe feil etc.takler bare ikke oppmerksomheten på meg tror jeg. Det store og hele handler vel om redsel for å bryte sammen, eller altså miste kontroll.

 

Jeg tenker at å gjøre det igjen og igjen er det eneste som hjelper og det merkes også. De som jeg har blitt bedre kjent med og der jeg har snakket en del er det ikke så farlig lenger og angsten er mindre fremtredende, men i nye og usikre situasjoner verst.

 

Lykke til, dette skal vi klare Så kan det være lurt å prøve å fokusere utover i stedet for innover. De andre har mest sannsynlig nok med å takle sitt indre enn å observere andre sitt

[TobiasFeb08+JulieOkt12]

http://egilmotivasjon.com/bli-en-tankeprodusent/

 

Satt og leste denne isted, og tenkte den egentlig passet godt til dette tema og...

[lizzi06]

Hei

 

Boken jeg nevnte i går (Tenk deg glad!) er skrevet av David D. Burns.

[Gjest overlord]

Jeg skal ikke påstå at jeg noen gang har hatt denne angsten som du beskriver, men jeg har gått fra å grue meg til å nesten glede meg (skrekkblandet fryd).

 

En dag gikk det opp for meg at det ikke er så mange som er noe særlig smartere eller mer veltalende enn meg. Tidligere i møter, så turte jeg ikke spørre dersom det var noe jeg ikke forsto. Nå tenker jeg at når jeg ikke forstår det er det nok flere som lurer på det samme, så da spør jeg.

 

Dersom jeg skal holde en presentasjon kan jeg kjenne det litt i magen, men da tenker jeg på hvor deilig det er når jeg er ferdig. Dessuten vet jeg at når jeg først begynner så går det av seg selv og gir et lite adrenalinkick.

 

Tenk at ingen tenker over, eller legger merke til om du er nervøs. Kle deg pent i klær som ikke viser eventuelle svettemerker. Bruk foundation og pudder, så viser ikke rødme. Dersom du har et bord eller noe foran deg kan det være lurt å holde lett på det, det gir en følelse av støtte. Se rett frem og finn et punkt å fokusere på rett frem. Prøv å se alle menneskene som en grå masse, istedenfor enkeltindivid. Fokuser på det du skal si. Forbered deg godt slik at du kan snakke uten å lese fra manus.

 

Lykke til!

[Lakrisogvin]

Litt praktiske tips.

Det er lov å bevege seg litt- det gjør at de som hører på ikke legger så godt merke til småting som at du fingrer med en penn eller leker med håret ( vanlige tegn på nervøsitet). De følger ofte mer med på budskapet, (om du ikke overdriver) og du slipper å se rett på noen;)

Ha på deg gode sko(jeg må bruke lave), sånn at du står godt med helene på gulvet. Det er en grunn til at politifolk står og hviler på helene med henda på ryggen. Bakkekontakt virker beroligende.

Legg stemmen lavt og snakk uten mye luft i stemmen, tenk Erna og Siv- du legger merke til budskap og tror litt mer på det de sier enn noen som har lys stemme og masse luft? Forskning viser at stemmebruk er vel så viktig som innhold.

Øv!

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Du kan gå på kurs!

Min mann var også sånn som deg, noe ingen kunne ha ant, for han hadde en lederjobb og holdt masse foredrag. Ingen visste at han var fra seg av angts og ofte måtte ta beta-blokkere (eller noe sånt) hver gang han skulle i "ilden".

Så leste jeg om en som holder kurs bl.a. for folk som er ekstremt sjenerte, og som ikke tør å snakke i forsamlinger. Han deltok på det, og da ble redselen som blåst bort. Dte var helt fantastisk!

jeg husker dessverre ikke hva hun som holdt kurste het, men det fins sikkert andre som holder slike kurs. det er absolutt verd å prøve.

[Anonym bruker]

Takk for flere svar:) Har googlet kurset som ble nevnt ganske tidlig i tråden, talekurs for vettskremte, og vurderer sterkt å melde meg på et kurs som går om en mnd. Problemet er at jeg må reise halve landet for å ta det, samt at det koster 4500,-, men det tenker jeg det er verdt om det kan hjelpe meg på god vei til å bli kvitt angsten. En annen problemstilling er imidlertid at jeg mest sannsynlig ikke blir å jobbe noe mer siden jeg da nærmer meg fødselspermisjonen, og sånnsett ikke får dra nytte av den eventuelle effekten og på en måte vedlikeholdt det man har lært. Samtidig tenker jeg at jeg ikke har lyst å la dette toget gå fra meg, jeg har lyst å starte prosessen med å helbrede meg selv.. Dette er jo noe jeg kanskje kan dra nytte av ellers i livet også. Dessuten kan jeg jo hive meg på et oppfriskningskurs dersom jeg føler behovet.. Noen som har prøvd dette kurset?

 

Talefrykten holder meg virkelig tilbake og hindrer meg å utnytte mitt fulle potensiale. Dessuten taper jeg både ansiennitet og masse penger fordi jeg ikke tørr å søke kurs som jeg vet vil medføre presentasjoner og foredrag, og som i sin tur vil føre til mer lederansvar.

 

HI

[Anonym bruker]

Takk for flere svar:) Har googlet kurset som ble nevnt ganske tidlig i tråden, talekurs for vettskremte, og vurderer sterkt å melde meg på et kurs som går om en mnd. Problemet er at jeg må reise halve landet for å ta det, samt at det koster 4500,-, men det tenker jeg det er verdt om det kan hjelpe meg på god vei til å bli kvitt angsten. En annen problemstilling er imidlertid at jeg mest sannsynlig ikke blir å jobbe noe mer siden jeg da nærmer meg fødselspermisjonen, og sånnsett ikke får dra nytte av den eventuelle effekten og på en måte vedlikeholdt det man har lært. Samtidig tenker jeg at jeg ikke har lyst å la dette toget gå fra meg, jeg har lyst å starte prosessen med å helbrede meg selv.. Dette er jo noe jeg kanskje kan dra nytte av ellers i livet også. Dessuten kan jeg jo hive meg på et oppfriskningskurs dersom jeg føler behovet.. Noen som har prøvd dette kurset?

 

Talefrykten holder meg virkelig tilbake og hindrer meg å utnytte mitt fulle potensiale. Dessuten taper jeg både ansiennitet og masse penger fordi jeg ikke tørr å søke kurs som jeg vet vil medføre presentasjoner og foredrag, og som i sin tur vil føre til mer lederansvar.

 

HI

 

Jeg har tatt dette kurset :-) (det var jeg som anbefalte det lenger opp) Flott kurs :-) Bruker teknikker jeg lærte der hver uke! Senest i dag... Hun er så bra hun som har det - hun har personlig erfaring med å være vettskremt, slik at hun forstår hvordan man har det... Anbefales!!