Noen alenemødre med 2 donorbarn her?

[Anonym bruker]

Hei

Jeg er alene med en jente på 2 år, og er i tenkeboksen for om jeg skal forsøke å få ett barn til. Jeg ønsker meg sterkt et barn til, og tenker også at det hadde vært fint for min datter å få søsken. Men så er det det praktiske i hverdagen da... Vil jeg klare det...? Må legge til at jeg ikke kan regne med å ha et nettverk rundt meg som kan hjelpe til enhver tid.

 

Dere som er alene med to (eller flere) barn? Hvordan fungerer det i hverdagen? Jeg tenker på slikt som: en hjemme og en i barnehagen, ved sykdom etc. Hva opplever du som de(n) største utfordringen(e)?

 

Takknemlig for svar

[Anonym bruker]

hmmm....ingen med to barn her? eller ingen som opplever utfordringer?

[Daydream]

Jeg også lurer på dette... Følger denne tråden og håper på svar

[Anonym bruker]

Jeg også lurer på dette... Følger denne tråden og håper på svar

 

 

Jeg er alene med to, men kun den yngste er donorbarn. Den eldste er mesteparten av tiden hos meg. Det er ca 5 år mellom barna. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å få ett barn til når jeg ser på hvor glade de er i hverandre og hvor stor glede de har av hverandre. Den eldste uttrykker ofte takknemlighet over å ha fått et søsken.

 

Det er utfordringer med å være alene med 2. Jeg har heller ikke et stort nettverk her. Har en passepike som kan trille den yngste og sitte barnevakt ved behov, f.eks ved foreldresamtaler i skole/barnehage. En utfordring er f.eks når jeg selv er syk og må levere i barnehage, passe på at eldste kommer på skole, innkjøp og ta meg av barna på kveldstid eller når jeg selv og eldste er syk og jeg må levere yngste i barnehage (yngste har ikke vært syk enda). Jeg må også prioritere barna foran egne aktiviteter, f.eks levere i barnebursdag istedenfor middag med jobben.

å alltid måtte ta med yngste på svømming og andre aktiviteter til eldstemann er også en utfordring, men det går.

 

Jeg kjører bil og vi bor ganske nær barnehage og skole. Jeg ser etter bolig enda nærmere skole og planlegger da å bytte til en barnehage nærmest skolen. Jeg er i 100% jobb som ikke er langt unna og vurderer å bytte jobb dersom jeg finner en med enda kortere reisevei. Dette vil gjøre hverdagen noe enklere.

 

Jeg er veldig glad for å ha to barn. Til nå har det ikke vært utfordringer som ikke kan håndteres.

 

Spør gjerne om dere lurer på noe mer.

[Anonym bruker]

Godt å høre at hverdagen er håndterbar Jeg har nemlig planer om søskenforsøk i den nærmeste fremtid.

[Anonym bruker]

Hei

Jeg er "forfatter" av hovedinnlegget her. Tusen takk for detaljert og fint svar. Du peker på en del ting som også jeg ser for meg at kan være litt "utfordrende" i hverdagen, men jeg er glad for å lese at det ikke er verre enn at det ganske greit lar seg løse. Dessuten syns jeg det er fint å lese at de to søsknene er så glade for å ha hverandre

Det er liksom to ting jeg ser på som "verstinger" ved å være alenemor (evt. til 2), og det er ved sykdom, og hvis det over tid blir veldig lite søvn på meg. At det blir lite egentid er jeg forberedet på, og syns jo det er slik allerede med ett barn.

 

Jeg har veldig lyst til å prøve et søskenforsøk, men det er slett ikke sikkert jeg lykkes heller siden jeg er i 40-årene... Uansett tenker jeg det kan være forsøket verdt.

 

Du som svarte: Vil du fortelle hvor gammel du er, og hvor gammel din minstemann er?

[Anonym bruker]

Hei

Jeg er "forfatter" av hovedinnlegget her. Tusen takk for detaljert og fint svar. Du peker på en del ting som også jeg ser for meg at kan være litt "utfordrende" i hverdagen, men jeg er glad for å lese at det ikke er verre enn at det ganske greit lar seg løse. Dessuten syns jeg det er fint å lese at de to søsknene er så glade for å ha hverandre

Det er liksom to ting jeg ser på som "verstinger" ved å være alenemor (evt. til 2), og det er ved sykdom, og hvis det over tid blir veldig lite søvn på meg. At det blir lite egentid er jeg forberedet på, og syns jo det er slik allerede med ett barn.

 

Jeg har veldig lyst til å prøve et søskenforsøk, men det er slett ikke sikkert jeg lykkes heller siden jeg er i 40-årene... Uansett tenker jeg det kan være forsøket verdt.

 

Du som svarte: Vil du fortelle hvor gammel du er, og hvor gammel din minstemann er?

 

Hei,

 

Jeg er 47 og minste er 1.5 Minsten har heldigvis alltid sovet godt og sovner av seg selv uten noe ekstraservce.

 

Jeg vil også trekke fram at det er viktig å passe på at eldste ikke blir glemt når en ny baby kommer. Involvere eldste og prøve å unngå sjalusi. Det kan være en "utfordring" når en er en voksen som har ansvar for 2 barn. Min eldste sa for en stund siden: "jeg er så heldig fordi jeg har fått akkurat den babyen jeg ville ha" og "vi kommer til å bli beste venner". Det er godt å høre for en mamma.

[svanemamma 2010]

Hei

Denne tråden er interessant for meg også

Så koselig å lese hvor glad eldstemann er for å ha fått minsten

 

Jeg vil gjerne komme i kontakt med deg. Kan du tenke deg å sende meg en privat melding?

[Prestekrage1]

Jeg også er i samme båt! Er alenemamma (med en svært engasjert pappa) til ei lita jente på snart 14 mnd, men ønsket om nr 2 er allerede sterkt!

 

Dessverre gikk jeg og bf fra hverandre når vesla bare var 6 mnd, og jeg er nok ikke klar for noe nytt forhold på lang tid ennå...

 

Noen råder meg til å bare kjøre på og vurdere donorbarn, men jeg merker at jeg selv har en del gamle fordommer i meg... Bla at barn ikke skal bestilles, og at det er egoistisk av meg, barn trenger en far... Samtidig så vil jeg heller ikke risikere å ende i enda et forhold hvor vi setter et barn til verden for så å gå fra hverandre fordi jeg ble så desperat etter barn at jeg hoppet på den første og beste Satt på spissen, selvfølgelig...

 

Godt å lese at det er flere som faktisk ønsker narn nr 2 så sterkt at de vurderer å få det selv om de er alenemamma!

[Anonym bruker]

Har ei jente på 5 år, hun har en pappa, venter nr 2 i november/desember med donor! Jeg valgte vekk en potensiell kjæreste og gikk for søsken fremfor det. Jeg er 39 år, det var og avgjørende + jeg ønsket ikke mer år mellom de to...

 

Når det gjelder det andre vil jeg fint klare meg selv, er veldig selvstendig. Når det gjelder å ha et barn med og et uten en far, er det en utfordring som jeg tar etterhvert, det skal være full åpenhet om dette fra barnet forstår, i samråd med barnets alder og logikk. Min store jente og jeg har allerede snakket en del om dette! Ser ingenting egoisme i dette, jeg ville gi jenta mi søsken og et barn som fås av kjærlighet er en uselvisk gjerning, det blir mye arbeid også for egen del! Et barn trenger ikke en far, men godhet, kjærlighet og tid, noe jeg har og vil gi masse av!

[Anonym bruker]

Godt å høre at det er flere som vurderer dette alternativet

[svanemamma 2010]

Hei

Jeg er "forfatter" av hovedinnlegget her. Tusen takk for detaljert og fint svar. Du peker på en del ting som også jeg ser for meg at kan være litt "utfordrende" i hverdagen, men jeg er glad for å lese at det ikke er verre enn at det ganske greit lar seg løse. Dessuten syns jeg det er fint å lese at de to søsknene er så glade for å ha hverandre

Det er liksom to ting jeg ser på som "verstinger" ved å være alenemor (evt. til 2), og det er ved sykdom, og hvis det over tid blir veldig lite søvn på meg. At det blir lite egentid er jeg forberedet på, og syns jo det er slik allerede med ett barn.

 

Jeg har veldig lyst til å prøve et søskenforsøk, men det er slett ikke sikkert jeg lykkes heller siden jeg er i 40-årene... Uansett tenker jeg det kan være forsøket verdt.

 

Du som svarte: Vil du fortelle hvor gammel du er, og hvor gammel din minstemann er?

 

Hei,

 

Jeg er 47 og minste er 1.5 Minsten har heldigvis alltid sovet godt og sovner av seg selv uten noe ekstraservce.

 

Jeg vil også trekke fram at det er viktig å passe på at eldste ikke blir glemt når en ny baby kommer. Involvere eldste og prøve å unngå sjalusi. Det kan være en "utfordring" når en er en voksen som har ansvar for 2 barn. Min eldste sa for en stund siden: "jeg er så heldig fordi jeg har fått akkurat den babyen jeg ville ha" og "vi kommer til å bli beste venner". Det er godt å høre for en mamma.

 

Hei igjen

 

Jeg har noen spørsmål:

 

Hvordan var den fysiske formen din før/under/etter svangerskapet? Trente du før du ble gravid, og evt. i selve svangerskapet?

Fødte du på "vanlig" måte?

Hvor mange forsøk måtte du ha før du ble gravid? I Danmark?

 

Svar gjerne i en privat melding om du føler for det.

[svanemamma 2010]

..dytter..

[Isola&Lille+julegave]

Å, så moro!!! Jeg har ei som er 2 år hvert øyeblikk og planlegger Danmark og donor til våren )

Har tenkt mye på dette, og det er definitivt rett for meg! Har vært et helvete med bf til datteren min og jeg orker ikke tanken på å eventuellt få ennå en trøblete bf inn i bildet... Gleder meg veldig!

Send meg gjerne en pm. Hadde vært kjekkt å ha kontakt med men som har gjort/ønsker det samme!!

[EM86]

Hei

Jeg har en gutt som blir 3 i februar og skal nedover til Danmark nå i januar. Førstemann er også unnfanget ved donor.

Selv om jeg innerst inne liker tanken på kjæreste og alt som hører med så lar det seg ikke alltid gjøre, og det å realisere drømmen om å bli tobarnsmor og å gi gutten min en bror eller søster er viktigere enn alt annet nå

[Anonym bruker]

Har tre stk alene :-). En først og baby-tvillinger. Det er ekstremsport, men det går. Håper på mer kos og mindre kaos etterhvert som de blir større. Det er helt avgjørende å bygge et nettverk rundt seg, helst både fast hjelp og noen man kan ringe ved kriser. Har altfor lite hjelp akkurat nå, men jobber med saken.

Økonomi, type jobb og bolig er også ting man seff bør vurdere før man setter i gang.

For meg var det alltid et sterkt ønske å få flere barn, så jeg følte nestenikke at jeg hhadde noe valg.

Det jeg vurderer nå er å flytte nærmere mine foreldre. Trives der vi bor, men innser vel at jeg må krype til korset :-)

Håper dere finner ut av det!

 

Anonym poster: ab0cfc627c8686a8ec0dbf8118f57942