HJELP jeg er utslitt!!!!

[Gjest Michael<3]

Hei.

Jeg har en gutt på 10 mnd som er svært aktiv til tider og nekter å legge seg på formiddagsluren,ettermiddagsluren og kvelden og våkner utallige ganger om natta.... Han skriker og griner mye hvis han ikke blir tatt opp med en gang... Jeg er stort sett alene med ham da pappan er på reisejobb i ukedagene... Og i helgene så forventer han at han skal få sove ut etter å ha jobbet ekstremt mye i uka og det må han jo selvsagt få sjans til... Men når skal jeg sove ut??? Prøver å legge meg tidlig for å ta igjen søvn men sliter med å få sovet ,ligger mye og tenker og føler meg som en dårlig mor... Jeg er så sliten at i skrivende stund sitter jeg og gråter i skogen og føler meg helt elendig og utmattet. Jeg var sekunder fra og ringe mor eller noen andre jeg kunne snakke med å be om hjelp,men jeg vil liksom fremstå som.super mamma.. Teit,jeg vet det... Det som er er at vi strevde i 4 år.med.å bli gravid før engelen endelig kom og da trodde jeg at jeg skulle bli verdens beste mor.med masse energi og tålmodighet... Men det er jeg ikke... Det blir en forferdelig tung og vond sirkel som ender med at jeg blir så sliten at jeg blir nesten forbanna på lillemann når han bare tuller og skriker om nettene. Da blir det av og til at man blir litt høylytt og røsker han opp av senga og tar han opp i min seng for å.amme han så han.forhåpentligvis kan roe seg og sovne... Og det føles IKKE godt!!! Jeg er så sliten og frustrert at jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.... Er det andre som har det på samme.måte og har noen gode råd og.komme med??

[☆☆☆]

Svelg stoltheten din og innrøm overfor folk rundt deg at du synes det er utfordrande. Såvidt eg har forstått er det brei enighet om at det ikkje alltid er like lett å ha barn.

 

Berre det å tørre å ikkje alltid framstå som perfekt kan nok hjelpe litt. Og som tilleggsgevinst kan du få litt avlasting frå nettverket ditt.

 

Og fortell gubben at det frå no av er kvar sin kviledag i helga!

Endret 7. oktober 2012 av ★

[Piipii]

Jeg er helt enig med hun over her, svelg stoltheten litt:)

Kan du ikke høre med eks moren din om han kan sove der en helg, så kan du og mannen slappe av begge to?

Og du må fortelle mannen din at du også trenger søvn, så dere kan jo ta han annenhver dag i helgene?

Og hva med hvis han tar med seg lillemann ut på tur på dagen så du kan sove?

Så kan det også være lurt å slutte med nattammingen, kan hende han vil sove bedre på natten hvis du gjør det?

 

Huff skjønner at dette ikke lett, så masse lykke til:)

[Barbarella og froskebarna]

Enig med de andre, svelg stoltheten og be om hjelp. Vi har også strevd masse med å få barn (habituell abort), men jeg synes også det er slitsomt. Alle har lov til å synes at det er slitsomt, uansett hvor mye man har strevd for å komme dit.

 

Men først og fremst synes jeg mannen din skal hjelpe til mer. Jeg skjønner at han er sliten om han jobber mye, men mangel på søvn er mye verre, man kan bli helt tullete av det. Her i huset har vi hatt annenhver dag i helgene siden vi fikk barn, med noen få unntak. Da får begge to mulighet til å ta seg inn og bli bedre foreldre. Uansett hvem som er i permisjon. Det er jo også en heltidsjobb å passe barn.

 

Og så er jeg enig med hun over i at det kan være lurt å slutte med nattamming. Begge våre har sovet bedre både på natta og på dagtid etter å ha blitt vent av nattamming. Og man blir bedre foreldre når man ikke er utslitt, så selv om nattavvenning kan være vondt så kan det være jevnt over bedre for babyen...

 

Lykke til, du kan ikke fortsette sånn!

[Gjest yrild]

Du er da ikke en dårlig mor fordi du trenger søvn og litt avlastning!!?

 

Mannen din kan kun sove ut en av dagene og han må ta minst en av oppvåkningene på natten slik at du får sove litt lengre strekk. Jeg vil faktisk tro at du er mer sliten enn ham...

Prøv også selv å la husarbeide flyte litt et par dager og hvil deg når minsten sover. Gå også å legg deg veeeeeldig tidlig slik at du ƒår hentet deg inn litt.

 

I tillegg ville jeg spurt mammaen min om litt avlastning slik at du får sovet litt.

 

Jeg har også en sånn baby, men jeg har en mann som gjør like mye som meg. Vi jobber begge 80 % (mye kveld og helg) og deler på tiden med lille snupp. Mye jobb og lite søvn på oss begge fører til både krangling og tull, men jeg er glad for at jeg ikke er alene om det. (Jobb kan være veldig slitsomt, men mannen din kan sikkert legge seg kl 22 når han er på jobb og få sovet hele natta!?).

[Gjest Michael<3]

Tusen takk for svar Jeg må nok svelge stoltheten litt å være flinkere til å be om hjelp/barnevakt. Han har blitt passet 2 ganger siden han ble født og den ene gangen var 1 time av min mor mens jeg var på butikken og den andre var 3 timer mens jeg og mannen var på kino Så som dere sikkert skjønner har jeg hatt og har et stooort løsrivelses problem :/ I desember skal jeg begynne å jobbe og gjett om jeg gruer meg til å være så lenge borte fra lillegutt. Jeg har en fantastisk jobb med psykisk utviklingshemmede som jeg er veldig glad i så det blir supert å komme tilbake, men vanskelig ift lillemann.. Så jeg må jo venne meg til å være mer borte fra han enn jeg er...Tenk å være så avhengig av en liten skapning men likevel bli sååå utslitt av dem? ...

I dag føles det litt bedre for i går la jeg meg klokka 20.00 Så har fått tatt meg inn igjen. Har også tatt en alvorsprat med mannen om at han må hjelpe til mer i helgene, og jeg må la han få slippe til og gjøre ting på sin måte med sønnen vår. Har nok vært veldig god på å hakke på han ift vår sønn, og det må jeg skjerpe meg på hvis jeg skal forvente at han hjelper mer til! "Mor vet best" ikke sant? hehe

Men tusen takk for gode råd og støtte, er godt å vite at man ikke er den eneste i verden som sliter med å være mamma av og til:)