Folks "trøstende" ord til meg som straks blir alenemamma provoserer meg!!

[Kæmma og trultene]

Jeg er gravid i uke 37 nå, med ei lita jente der faren ikke har villet være involvert fra dag 1. Han har svart på som angående arvelige sykdommer og sånne ting, men han er ikke skrevet opp som far og har ikke spurt 1 eneste gang hvordan jeg har det i løøpet av disse 9 mnd. I tillegg klarer han å skylde på meg for at jeg tvinger han til å være drittsekk, og har vært skikkelig nasty. Vi har ikke mye kontakt, men mange av de samme vennene og selv om han ikke tror det, vet de aller fleste at det er hans.

 

Så til poenget - når jeg snakker med folk om dette, sier nesten allle at "jamen du skal se han kommer til å ombestemme seg når hun er føst" og "bare vent til han ser henne, da vil han nok likevel". Hva mener dere med det?? at jeg etter 9 tunge mnd med dritt skal la han slippe til uten videre?? At jeg går rundt og venter på at han skal komme til oss?? At jeg faktisk trenger han?? Aaarghh det irriterer meg grønn (og det sier jeg rett ut til dem, på en hyggelig måte...) for dette har jeg så langt klart utmerket alene og sammen med mine 2 barn jeg har fra før, og han skal jaggu få bevise at han har noe å komme med hvis hjan vil ha særlig kontakt etter dette. jeg vil at hun skal vite hvem faren er og kanskje kjenne han litt, men det er ikke bare å knipse med finga etter et sånt svik - og jeg går iallefall ikke rundt og venter på at han skal snu!!!

 

Måtte bare si det, for som sagt irriterer det meg grønn...

[Mamma30abc]

Du har mange gode og viktige poeng! Ja dette klarer du utmerket godt alene!

 

Hvis han er ensbetydende med en drittsekk, så kan du like godt klare deg uten han eller iallefall begrense kontakten. Finn deg heller etterhvert en ny mann dersom du vil ha en farsfigur for barnet. Det er absolutt ikke alltid det biologiske opphav/ donoren, som er den beste farsfiguren.

 

Barn uten den biologiske faren under oppveksten klarer deg utmerket, heldigivs fordi det finnes mange alternativer til gode og trygge voksne for barnet alt fra to kvinner eller to menn, den biologiske moren og faren er overhode ikke alltid til det beste for barnet.

 

Lykke til, den du iallefall kan stole på er så banalt som deg selv!

[jomfru1964]

Jeg har også en barnefar som ikke vil stille opp.Sier at han blir uvel bare han tenker på ny baby.Han er godt voksen,men jeg synes at han oppfører seg som en uansvarlig guttunge.Møtte han for en kaffekopp sist uke,for å se "hvordan leia var".Men han bare prata om hvor ille dette var for han,og at han føler seg lurt!!!!!!Han vil ikke skrive under på noen papir ang. farskap sier han.Kunne nesten slått han ned nå når jeg er så hormonell!Han spør heller ikke hvordan jeg har det,bare syter med sitt.Så da jeg gikk fra møtet vårt,var jeg sikker i min sak.Og det var at denne uansvarlige godt voksne mannen,som bare ser seg selv,vil jeg ikke ha inn i mitt liv.Mine andre barn er tenåringer og voksne.Vi har et svært godt forhold,og vi klarer oss svært godt uten denne selvsentrerte gubben.Så om folk tror at jeg vil ha han inn i vårt liv etterpå,så tviler jeg på det. Han kan gjerne få treffe gutten,ser jo at det er viktig at gutten vet hvem som er hans far.Men det er andre i familien som kan være fine mannlige rollemodeller.

Jeg vil bruke energien min nå på å ta vare på meg selv,kose meg med magen,glede meg til å møte et nytt lite menneske.Ikke til å stresse å prøve og få til en kontakt med en likegyldig kommende pappa!!

Lykke til:-)

[BinaBaby]

Huff for en drittsekk! Dette klarer du best uten hans innblanding. Ja, han er far til barnet og barnet bør få riktig informasjon og evt lov til å hilse på faren sin en gang i fremtiden derssom det blir aktuelt, det er jo og flott om de hadde klart å ettablere et bånd på tross av at det har vært en tøff og kald start og du fortsatt er forbanna og såret i ettertid. Men vi lever i en verden full av drittsekker og jeg oppmuntrer ingen til å sitte på pinne for dem selv om man er gravid, har barn sammen eller er økonomisk avhengig. . Beskytt deg selv og det som er ditt.

[me_87]

når jeg var gravid brydde ikke barnefaren seg heller og var ikke i livet hans de 5 første månendene.

Men selv om han har vært drittsekk mot meg å ikke stillt opp så kunne det ikke falle meg å straffe sønnen min med å ikke la faren komme inn i bildet når barnefar plutselig ble intressert.

Etter 5 mnder ble han endelig intressert i å treffe faren og etter det har han sett sønnen sin minst to dager i uken,å nå er barnet 1 år.

[NR2ihus]

Forstår deg veeeldig godt. Ble gravid.... Han gjorde det slutt... Var innom når han følte for å kom 4år etter og skulle ha 50/50 ordning! Gjett om jeg klikka!! Han har vanlig samværsrett. Nå er hun snart 8 å han vil ha henne mer, men hun har ikke lyst, dette synest jeg han selv har lagt opp til så han kan angre på valget han først tok vi jentene har klart oss utmerket! Synest det å være alenemor var herlig. Er nå gravid igjen med en "stabil" samboer og gleder meg til å oppleve graviditet og baby med en som bryr seg fra første sekund.

[micka]

Forstår godt at du føler det slik som du gjør, men sorry altså, d er ikke opp til deg å bestemme hvorvidt han skal "få lov" å være far eller ei, bare for at han er en drittsekk mot deg. Det er så mange barn i Norge som vokser opp uten en far fordi mor mener at hun vet best. Mange bedritne menn der ute, betyr ikke at di blir bedritne fedre.. Tror ikke du skal frarøve barnet ditt en far om han ønsker å være der når barnet kommer.