når klarte dere "gå fra" babyene deres?

[Lykke~liten]

hei:)

har en jente på 3,5 mnd, som jeg sliter veldig med å gå fra!! jeg synes til og med det er ubehagelig å gå på butikken... vet jeg er et litt ekstremt tilfelle.. men kan ikke noe for det. føler meg veldig knyttet ettersom jeg fullammer og er den som er hjemme med henne når pappen går på jobb. Det er flere dager han ikke kommer hjem før 19.00, og da er det jo nesten leggetid :-/

Har liksom litt problemer med å ikke hele tiden ha kontrollen.. Ser for meg ting som kan skje..setter hun noe i halsen, detter hun ned fra stellebordet osv.. Jeg blir veldig sliten av dette!!! Noen som har noen gode råd til meg?? når syntes dere det var greit å være litt borte fra babyene deres??

setter pris på alle svar...

hilsen en sliten mamma..

[Lykkeligmed2]

Jeg har ingen erfaring, siden jeg er gravid for første gang. Men dette er noe jeg har tenkt mye på, fordi jeg er overbevist om at jeg blir som du beskriver. Men jeg mener kanskje rasjonelt at det er best å ikke være fullt så "på", både for faren sin del, men også for resten av utvidet familie (besteforeldre, tanter/onkeler etc).

 

Så jeg gleder meg til å lese svarene fra de med erfaring på området.

[Junibarn 12]

Jeg vet ikke om jeg har noen gode råd, men jeg kan i hvert fall dele mine tanker rundt dette, i tilfelle det kan hjelpe. Jeg har en jente på 4 år og en gutt på 5 mnd, og jeg har alltid syntes at det er deilig når jeg kommer meg ut av huset helt på egen hånd. Nettopp fordi det er så sjelden jeg får anledning til det. Jeg tror kanskje stikkordet her er tillit. Tillit til at den som er sammen med ungen din passer like godt på henne som deg. Hvorfor skulle de ikke gjøre det, tenker jeg, de er jo veldig glad i henne de også. Kontrollbehovet må du bare gi slipp på. Å få barn handler nettopp om å miste kontroll, tenker jeg. Hvis du skal kjempe for å ha kontroll hele tiden, så blir du utslitt. Håper du klarer å slappe av og kose deg med tilværelsen ganske snart, og stole på dem du har rundt deg. Lykke til!

[magica fra tryll]

Kan du ikke øve deg litt hjemme? Sitte i et annet rom, la henne sove ute i vogn osv... Kaskje er dette ting du gjøre allerede? Ellers er det vel helt greit å ikke ha noe særlig behov for å være borte fra en så liten baby:) Hilsen meg med 6 barn

[Mini2012+happysurprise2013]

Hei:-) Jeg sleit med det samme, kunne ikke sove når hun sov engang. Måtte hele tiden passe på. Jeg fullammer også, så jeg føler det behov for at jeg er i nærheten hele tida! Men så begynte jeg å øve litt. Begynte med noen korte turer på butikken, til en nabo.. Mens pappaen var hjemme selvfølgelig;-) nå skjønner jeg at pappa synes det er veldig stas å være sammen med baby, og jeg kan tilogmed sove en dupp og pappa kommer opp med baby når hun vil ha mat. Tror ikke det er usunt å få en time for seg selv iblant, og jeg koser meg enda bedre med baby etter

Litt tid for meg selv. Du kan også pumpe deg, og la far eller andre du stoler på ta et måltid og stell,mens du er hjemme og kan se at alt går bra:-)

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Har en gutt på 4 år som det ikke var så lett å gå fra første leveåret. Jeg var det man kaller hønemor på både overnatting og at han skulle være borte en hel dag. Tror han sov borte for første gang da han var 1 år Men jeg husker at jeg begynte såvidt å gå avsted en sjelden gang i blant om kveldene til venninner da han var 4-5 måneder, ellers satt jeg faktisk hjemme til da, og hadde ikke det store behovet. Jeg kombinerte både amming og flaske, men var liksom ikke komfortabel med det.

 

Første gang jeg var ute på fest var samme dag han var 6 måneder, og da var pappaen hjemme med han, noe som gikk fint Satt jo med telefonen store deler av kvelden og slo meg ikke løs, men koste meg for det om. Ellers var det fint lite alenetid, og jeg var på randen sliten da han nærmet seg 1 år, så da ringte jeg gråtende til min mor som tok han på overnatting, og siden har jeg kunnet slappet av Håper ikke jeg blir slik med nummer to som ventes i disse dager...

[lykkeliten1]

Min lille er 5 mnd nå og besteforeldrene har vært borte 2-3 og kanskje 4 timer med henne. Så er det hjem til mamma å få mat igjen. Hadde ikke villet pumpet meg og at de skal gi mat, siden hun ikke er vane med det. Men der er deilig å få et par timer fri, selvom jeg stort sett gjør bare nødvendige ting. Til uka skal jeg til frisøren da! Deilig!

Uansett stoler jeg på besteforeldre og selvfølgelig pappaen, men jeg ser at min lille ikke stoler på/kjenner de godt nok til å være sammen med de lenger enn et par timer. Da synes hønemor det holder. He he.

Hun er jo liten ennå. Har ikke det helt store behovet for de store utskeielsene ennå heller. Om kvelden ville jeg ikke vært borte fra henne, da ser athun vil ha mer pupp og kos, så det får vi vente med.

Ellers er jeg ikke så flink til å la henne ligge alene. Jeg er mye sammen med henne når hun er våken. Men det er kos!

[kaklemor]

Jeg hadde ikke barnevakt på eldste sønnen før vi måtte inn på sykehus pga fødsel. Han er 18 mnd. Så nå som lillebror er her så vet jeg ærlig talt ikke om jeg kommer til å ha barnevakt før til sommeren igjen. Jeg tenker plutselig; GUD, nå trenger jeg pause men så går det over igjen

 

 

Jeg har ikke behov for barnevakt for jeg kan gjøre det jeg "må" på kvelden når ungene sover

[*Ninnin*]

Jeg hadde første barnevakt på to timer da mini var 6 uker, etter det har jeg hatt ett par ganger noen timer hos besteforeldre.

 

Samboer har han vis jeg skal en tur på butikken.

 

For meg har det aldri vært noe problem, men vi er alle forskjellige :)og seff tenker jeg på han når jeg ikke er der.

 

Jeg fullammer