Nå har jeg kommet dit at jeg kjenner jeg blir litt sjalu når folk rundt meg blir gravide...

[Anonym bruker]

Hvordan takler man sånt?

[Preggers]

Jeg blir sjalu på folk som har bil. Ikke lett å takle det heller. Du får bli gravid, da. Er det fysisk mulig?

[Anonym bruker]

Blir sjalu på dem som har mann, er gravide OG har bil, jeg.... :/

 

Jeg har egentlig ingen gode råd, HI. Jeg prøver etter beste evne å dempe sjalusien, for det er jo en form for frykt for å ikke få selv. I stenden for prøver jeg å tenke på følelsen jeg skal ha når det er min tur - for den dagen SKAL komme!

 

Klem til oss

[Anonym bruker]

Ja, det er en liten frykt ja.. Men jeg har mann og bil da! Rart hvordan vi drømmer over det andre har, men gleder meg veldig, for dagen SKAL komme! <3

 

Hi

[Anonym bruker]

Dette er helt naturlig og følelser som er utbredt blant de som er ufrivillige barnløse. Opplevde selv etter mislykket prøverørsforsøk at to bestevenninner ble gravide. Hun ene fortalte meg det på en måte som gjorde meg ekstremt lei meg, jeg følte meg rett og slett enda mer mislykket. Hun visste godt om forsøket mitt og kunne ha vært mindre selvsentrert i måten hun fortalte det på. Det var jo ikke måte på hvor enkelt de fikk det til og kom med masse besservisservassprat. Også var hun hypergravid i 12 uke og gikk allerede da i mammaklær. Jeg tok bevisst avstand fra henne frem til jeg selv ble gravid noen måneder senere, men sa aldri grunnen. Det var for å beskytte meg selv og mine følelser.

[Liljeduft]

Jeg har ingen gode råd men jeg selv sliter med sjalusi og problemer med å være rundt babyer..

 

Jeg er nå den eneste i familien rundt oss som ikke er gravid... Så jeg gruer meg voldsomt til jul siden alle på min side av familien kommer til å være tilstede og ikke klare å dempe på baby/graviditetssnakk.

Samme er det når vi skal på søndagsmiddager etc til samboeren min sin familie.. der klarer de ikke ta hensyn til å unngå å prate om baby/graviditet de timene vi er der.. Noe som er sårende siden vi har bedt de om å dempe det med hensyn til oss..

 

Jeg er glad på andres vegner men jeg klarer ikke å holde sjalusien og følelser tilbake når de presser graviditet/babysnakk over hodet på oss, og ikke minst;" Vel! Jeg har da klart å bli gravid på andre prøveperioden så da er det jo kjempe enkelt å bli gravid! Null stress! " eller klassikeren; "Jeg har da også cyster på eggstokkene og det har da ikke hindret meg å bli gravid nå for andre gang etter en mnd med prøving!"

 

Eller! Enda en klassiker! Når folk skal dytte opp den nye babyen deres i trynet ditt! Når man pent sier nei, jeg er litt småforkjøla så kan heller ta det en annen gang etc. så får du slengt i trynet synes du ungen vår er stygg?! Hva er galt med ungen vår etc.. Når de av og til kunne faktisk ta et skritt tilbake og tenke over det er jo en grunn hvorfor vi har bedt alle rundt oss å dempe akkurat det snakket til vi er kommet oss opp igjen i fra dette hølet av, for meg og samboeren er det faktisk som å oppleve en kniv i magen og vridd rundt når vi må løfte og dulle med andre sine barn.. fordi vi ønsker det så høyt for oss selv..

[ragna79]

skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er heit for j... å ikkje bli gravid. Vi var ett av de første parrene i omganskretsen vår, giftet oss tidlig og hadde planer om å bli en lykkelig familie med mange små. Tiden gikk, og ingenting skjedde. Ene etter den andre fann seg dame/type og blei kjapt gravide. Blei faktisk så gale til slutt avv hver gang ei venninde ringte og fortalte hun var gravid, knakk jeg sammen i gråt etterpå. Ikkje blei det bedre når de fikk både nr 2 og 3 menst vi fortsatt satt der barnløse. Etter 10 år som prøvere, og 4 ivf forsøk kom endelig gutten vår til verden. Svangerskapet var ikke bare enkelt med blødninger og bekymringer hele veien. MEn en frisk og sunn gutt kom til verden... Er faktisk gravid igjen nå også med nr. 2.. helt av meg selv denne gangen faktisk!

Så jeg skjønner dere veldig godt, og ønsker dere all mulig lykke til . Skal se det blir deres tur snart også