Fra harmoni til helv...! Hva skjer?

[Knerten's mamma <3]

Poden på 17 mnd har så og si alltid vært som en drøm å legge. I perioder ved og etter sykdom har det vært litt trøblete, men fullt håndterlig.

 

Nå i det siste er det så mye som har endret seg i både oppførsel generelt og legging.

 

Fra den ene dagen til den neste ble han umulig å legge. Ingen rutiner er endret på, så vi skjønner ikke helt hva som har skjedd.

 

Han legger seg mellom 19-19.30, og det har vært litt byssing og kosing før han har blitt lagt ned i senga si, så har han sovet til ca 8 neste dag.

Nå vrir han seg og skriker bare vi går inn på rommet hans, og han blir helt panisk når han blir lagt ned.

Har ikke hørt lignende gråting før. Virker som om han får panikk på en måte.

Han har greid å sovne mens vi er i rommet, men har våknet etter kort tid, eller når vi lister oss ut, og så går det en time til med å sitte der.. Og slik har kveldene vært.

 

Vi har etterhvert forstått at det er nærhet og oss han trenger/vil ha. Det har endt med panikkgråt ila natta, og så har han havnet i senga vår.

 

Vi har prøvd å ligge i stor-gutt senga hans, og han sovner med en gang når vi ligger der til han sovner. Null problem, så det er ikke der problemet ligger. Når han våkner er han helt panisk igjen, så det funker dårlig det også. Lille tassen skjelver til og med

 

Istad la jeg han dro jeg inn senga hans til oss, og lot som om jeg sov i vår seng ved siden av. Da stod han i senga og klamret seg til armen min. Tok han over i vår seng, og holdt rundt han, og vips så sov han.

 

 

Får så vondt av han, skjønner ikke hvorfor han er så redd for å være alene?

Det skal sies at jeg har termin m lillebror om tre uker, men han kommer nok før.

Jeg gir han mye nærhet og kjærlighet, men bekymrer meg for at jeg ikke får gitt han nok når lille kommer.

 

Jeg begynner å bli rimelig sliten av dette, men er mest bekymret for om dette er vanlig? Pleier de å ha slike faser? Han er veeeldig mammadalt, og pappa er uaktuell v legging. Han skal få sove sammen med oss til det roer seg, jeg klarer ikke den skjelvingen hans, og kjenne at han klamrer seg fast når jeg prøver å legge han ned igjen.

 

Noen gode råd? Beklager,ble langt..er bare så frustrert.

 

[sillyfilly og Olivia]

Han er nok bare i en fase der han trenger deg ekstra. Har han begynt i bhg? Reaksjonen på sånt kan komme i ettertid.

[Knerten's mamma <3]

Nei, han er hjemme med meg :-/ så skulle tro han får "nok" av meg?!

Skjønner ingenting jeg

[Madolyn]

Uff a meg Kan det være en form for natteskrekk? Det er helt sikkert bare for en periode, så du får prøve å holde ut så lenge det varer. Det å ligge sammen i storesenga til han sovner og la ham sove der, og så at han ligger mellom dere på natta er jo bare kos, så lenge han sover rolig og ikke ødelegger nattesøvnen for alle. Da slipper dere båder skjelving og skriking, og han opplever trygghet og at dere møter behovene hans

 

Men det er jo svært uheldig at pappaen ikke "duger" til legging, spesielt siden du har 3 uker til termin med nestemann. Hva er grunnen til at poden ikke føler seg trygg nok på faren til å bli lagt av ham? Her tror jeg det kreves mye far-og-sønn-tid fremover, for at de skal knytte så tette bånd som mulig før nestemann kommer og legger mye beslag på mamma. Spesielt viktig er det jo siden du snart skal føde, hvem skal legge eldstemann på kvelden hjemme mens du er på sykehus med nyfødt baby?

Endret 3. oktober 2012 av Madolyn&Muffin

[Roxite]

Søk opp the Wonder weeks www.thewonderweeks.com, å les om utviklingsprang nr 10. Har også hørt at barn får seperasjonsangst når de er 6mnd,1år,18mnd og 2år.. Så det er nok en sammenheng der også.

 

Gi det tid MEN forsøk å få pappa legging som en rutine så raskt dere kan, hvis ikke blir det svært vanskelig når du har en nyfødte tillegg.....

La pappa legge hver kveld selv om det blir protester i begynnelsen, kanskje inkludere en koselig ny rutine, lese en bok på rommet så han får roet seg ned der før natten (pappa leser) vet syng en fast sang etc....