Gå til innhold

Noen som har tips mot søvnløshet som begynner å bli "farlig"?


Anbefalte innlegg

Jeg har siden mai vært sykemeldt pga insomni(som det står på sykemeldingen). Er blitt tilbudt Vallergan, og har prøvd dem uten at de har effekt. Har ikke lov å sove på dagtid, men hadde heller ikke fått det til.

 

Saken er at jeg sover mindre og mindre om nettene, ofte ikke i det hele tatt. Dette er i ferd med å få meg til å klikke! Er sort under øynene og pløsete i hele huden, spiser sykt mye frukt og tildels søtt for å holde kroppen i gang. Klarer egentlig ikke å kontrollere dette søtbehovet lenger.

 

Jeg har ingen psykiske plager.

 

For øyeblikket virker jeg amper, sur og tverr for omgivelsene. Er ikke det, men klarer ikke å le, smile eller enasjere meg, for jeg blir sliten og mister pusten. Er så trett at jeg griner.

 

Legen bare fortsetter å sykemelde meg og kommer ikke med løsningsforslag. HAn mener dette vil gå over etter fødselen. Noe det forsåvidt helt sikkert gjør. Men hvordan skal jeg ha overskudd til en fødsel? Og barseltid og våkennetter?

 

Alt jeg ønsker er å få noen timer med god, sammenhengende søvn en natt innimellom. Syns ikke dette er noe å feie vekk lenger, så vil ta saken i egne hender. Dette er et enormt problem for meg, og er i ferd med å bli farlig.

Fortsetter under...

Har også søvnproblemer men får litt hver natt og 2 gode timer fra 08.00-10.00

Det første du bør gjøre er å finne ut årsaken. Eks tankene, bekkenet ?

Du kan prøve yoga, god natt teer, varmt bad/ dusj rett før legge tid.

Massage. Akupunktur.

 

Hos meg hjelper det at mannen legger seg samtidig som meg, sover veldig lett og våkner om han legger seg etter meg og kan bli liggende våken flere timer..

Dette høres absolutt ikke greit ut!

 

Har dessverre ingen gode råd, og er nok lite ekspert på dette emnet, men det kan høres ut som en depresjon. Og om ikke det er en, kan det virke som om det er på god vei til å bli en. Har du en jordmor du kan snakke med??

 

Må tilføye at det er bra du selv ser sakens alvor og har lyst til å gjøre noe med det. Håper du finner løsningen fort! :)

Hvorfor får du ikke sove på dagtid egentlig? Jeg sover dårlig selv (ikke så ille som deg høres det ut!), men er gjerne lys våken i 4-tida og går ikke til å sove igjen og har hatt det sånn i 2-2,5 uke nå. JM sa til meg at døgnrytmen blir jo ikke bedre etter at bebis er født, så da har det lite å si om man sover litt midt på dag.

 

Jeg har brukt å stå opp og sett tv eller ryddet litt og så prøvd å legge meg litt på sofaen. Har ofte blitt trøtt igjen da og så lagt meg ned i senga igjen. Eller hva med å bake til barselsbesøk?;)

Annonse

Tusen takk for alle svar :) Jeg har vært hos psykolog for å utelukke depresjoner. Har ingen grunn til å være deprimert heller..

 

Jeg får ikke sove på dagtid fordi de ønsker at jeg skal trigge kroppen til å sovne, av utmattelse!

 

Tiltak jeg gjør selv er at jeg skrur av pc og tv i god tid før jeg legger meg. Drikker ikke koffeinholdige drikker, og holder meg unna sukker på kveldstid. Dusjer gjerne for å få senke skuldrene og gjør senga mi til et behagelig sted. Jeg dupper litt, men nå ikke nok til at det kalles søvn. Jeg står opp istedet for å ligge å vri meg, da går jeg opp og leser litt, strikker, bretter klær og annet som ikke støyer for de andre i huset.

 

Akupunktur kan jeg gi et forsøk, tusen takk for tipset!

 

Kjenner jeg begynner å bli fysisk uvel av dette. Svimler, sliter med pusten, mister matlyst. Så forstår at det kan høres ut som en depresjon. Kan kanskje være en fødselsangst som ligger i bakhodet? Hadde ingen god opplevelse sist jeg fødte

Tusen takk for alle svar :) Jeg har vært hos psykolog for å utelukke depresjoner. Har ingen grunn til å være deprimert heller.. Jeg får ikke sove på dagtid fordi de ønsker at jeg skal trigge kroppen til å sovne, av utmattelse! Tiltak jeg gjør selv er at jeg skrur av pc og tv i god tid før jeg legger meg. Drikker ikke koffeinholdige drikker, og holder meg unna sukker på kveldstid. Dusjer gjerne for å få senke skuldrene og gjør senga mi til et behagelig sted. Jeg dupper litt, men nå ikke nok til at det kalles søvn. Jeg står opp istedet for å ligge å vri meg, da går jeg opp og leser litt, strikker, bretter klær og annet som ikke støyer for de andre i huset. Akupunktur kan jeg gi et forsøk, tusen takk for tipset! Kjenner jeg begynner å bli fysisk uvel av dette. Svimler, sliter med pusten, mister matlyst. Så forstår at det kan høres ut som en depresjon. Kan kanskje være en fødselsangst som ligger i bakhodet? Hadde ingen god opplevelse sist jeg fødte

prøv! det hjalp hvertfall en god venninne av meg i samme situasjon. Lykke til!

Huff det høres grusomt ut. Tror dette med søvn er noe som plager de fleste gravide, men du har jo jammen fått det helt ille. Jeg synes det er vanskelig å sovne på kvelden, eller motsatt, at jeg våkner klokka 4 på morran og ikke får sove.

Det jeg gjør, er at jeg står opp igjen, legger meg på sofan, og ser på tv til jeg sovner. Så sover jeg der helt til jeg våkner og kan gå inn å legge meg i sengen. Da er jeg så trøtt at jeg sovner i sengen også.

Synes det er litt rart at du ikke får lov å sove på dagen. Selv om du kanskje ikke får det til uansett, så hadde det jo vært greit å kunne duppe av litt hvis det først skjedde....... lykke til. håper du får sove snart.

Jeg synes du skal droppe den regelen at du ikke skal sove på dagen. .. Mye bedre for deg å få noen timer på dagen enn å gå slik. og om du først hadde fått sovet litt tror jeg det hadde vært lettere å få sovet igjen senere å..

Jeg er slik som flere andre her, tar en stund å sovne på kvelden, og er gjerne våken i 20-30 min hver gang jeg må på do (3 ganger i løpet av natta). Våkner gjerne i 5-tida om morgenen, da er jeg våkeni et par timer før jeg går og legger meg og sover til ca 10. Synes faktisk timene fra 7-10 er da jeg sover best. Det høres jo ut som om du har forsøkt de fleste tiltakene de anbefaler for søvnløshet (ingen PC/TV/koffein etc), virkelig synd at det ikke fungerer. Kan ikke forestille meg hvor sliten du er, jeg hadde blitt helt tullerusk av slikt. Håper virkelig du får sove snart!

Jeg ser du har fått mange støttende kommentarer og konkrete tiltak, men jeg bet meg merke i fødselsangsten du har nevnt i forbifarten.

 

Selv om du sier at du ikke har noe grunn til søvnløshet, jeg kan ikke annet enn å undre på om det er noe underliggende som ligger og trigger alt dette.

 

Har jordmor noe å komme med?? Du kan jo umulig være den eneste gravide som har det slik!!

 

Ps. synes også ikke at du skal droppe å sove på dagen!

Jeg ser du har fått mange støttende kommentarer og konkrete tiltak, men jeg bet meg merke i fødselsangsten du har nevnt i forbifarten. Selv om du sier at du ikke har noe grunn til søvnløshet, jeg kan ikke annet enn å undre på om det er noe underliggende som ligger og trigger alt dette. Har jordmor noe å komme med?? Du kan jo umulig være den eneste gravide som har det slik!! Ps. synes også ikke at du skal droppe å sove på dagen!

Jordmor mente at mine dårlige opplevelser rundt forrige fødsel ikke er nok til å bunne ut i fødselsangst (tok det opp med henne på første kontroll). Dette fordi mine tanker ikke er om selve fødselen og smertene, men om behandlingen jeg fikk på sykehuset av jordmødre og barnepleiere.

Jeg føler at jeg ikke blir hørt hverken av lege eller jordmor, derfor vil jeg heller ta saken i egne hender og prøve å få orden på søvnproblemene..

Annonse

Jeg kan virkelig ikke forestille meg hvordan du har det, det må være så utrolig vanvittig tøft. Jeg kjenner selv at jeg er helt ødelagt når jeg har fått for lite søvn. Jeg tenkte bare å kommentere det du skrev med jordmor og fødselsangsten du hadde tatt opp med hun. Jeg synes det var rart og synd at hun bare avfeier deg slik. Som deg har jeg ingen spesiel angst mot selve fødselen, men behandlingen jeg fikk spesielt på barsel har gjort meg helt fastlåst på at det kommer til å bli helt grusomt denne gangen også. Jeg tok opp dette med jordmor og vi snakker om det som "barselangsten" min. Hun har tatt meg veldig alvorlig på dette og har nå henvist meg videre til samtaler på sykehuset. Jeg kjenner at jeg ikke er beroliget, men jeg håper kanskje at disse samtalene vil gjøre situasjonen litt bedre. Da har de hvertfall en forutsetning for å vite det på forhånd. Hvis du ikke vil gå via jordmor synes jeg du skal ringe til sykehuset og få snakke med en der oppe. Prøv å få til en avtale om en samtale og eventuell omvisning hvor dere kan snakke sammen. Jeg håper hvertfall inderlig at det kan gjøre saken bedre for meg :)

Nå hadde ikke jeg det så ille som deg. Jeg sov ett par timer tilsammen hver natt. Men når jeg "sov" så hadde jeg ekstreme mareritt, slik at for meg så var det egentlig mere slitsomt å "sove" enn å bare være våken.

 

Akupunktur hjalp utrolig mye på meg. + at jeg fikk beskjed fra både akupunktør og lege at jeg måtte denne tiden bare følge kroppen og sove/legge meg ned når den følte for det.

Jeg fant ut at jeg sov utrolig godt om jeg la meg og sov kl. 15- 18 ca.

Synes ikke din lege tar deg seriøst nok. Dette er jo rett og slett skadelig. Ikke sove på dagen høres ut som et veldig rart forslag når det handler om at du ikke får en eneste time grei søvn.

Min akupunktør snakket om å endre forventningene til hjerne og kropp og det er derfor en ofte sover bedre om en legger seg et annet tidspunkt på døgnet enn til natten. Fordi alle de underliggende forventningene om at Nå må jeg sove er ikke tilstede og da slapper en ofte bedre av.

Hørtes ihvertfall fornuftig ut i mine ører og det stemte også med meg.

Du skriver ikke så mye om fysisk aktivitet, er du ute og går en tur i frisk luft om dagene?

Jeg blir ofte god og sliten i kroppen etter en spasertur, og da er det godt å legge seg litt nedpå etterpå, sove litt.

Enig med de andre her, du burde prøve å sove litt på dagtid, når du synes det passer. Slik det er nå, så virker det som du er så overtrett, at du ikke kommer til å sove på natta, fordi du vet at du ikke får sove. Om man får sove eller ikke, henger ofte sammen med hvordan man har det psykisk og fysisk. Har du smerter, tenker mye på fødselen, osv, vil dette gjøre at man ikke får sove.

En god samtale i kombinasjon med andre tiltak du gjør, vil muligens hjelpe deg til å sove, det er verdt et forsøk i allefall.

Jeg har siden mai vært sykemeldt pga insomni(som det står på sykemeldingen). Er blitt tilbudt Vallergan, og har prøvd dem uten at de har effekt. Har ikke lov å sove på dagtid, men hadde heller ikke fått det til.

 

Saken er at jeg sover mindre og mindre om nettene, ofte ikke i det hele tatt. Dette er i ferd med å få meg til å klikke! Er sort under øynene og pløsete i hele huden, spiser sykt mye frukt og tildels søtt for å holde kroppen i gang. Klarer egentlig ikke å kontrollere dette søtbehovet lenger.

 

Jeg har ingen psykiske plager.

 

For øyeblikket virker jeg amper, sur og tverr for omgivelsene. Er ikke det, men klarer ikke å le, smile eller enasjere meg, for jeg blir sliten og mister pusten. Er så trett at jeg griner.

 

Legen bare fortsetter å sykemelde meg og kommer ikke med løsningsforslag. HAn mener dette vil gå over etter fødselen. Noe det forsåvidt helt sikkert gjør. Men hvordan skal jeg ha overskudd til en fødsel? Og barseltid og våkennetter?

 

Alt jeg ønsker er å få noen timer med god, sammenhengende søvn en natt innimellom. Syns ikke dette er noe å feie vekk lenger, så vil ta saken i egne hender. Dette er et enormt problem for meg, og er i ferd med å bli farlig.

Jeg har slitt mye med å få sove, - spesielt når jeg var gravid fra uke 30 og utover. For meg hjelper det å sette på en lydbok. Så stille at jeg må ligge helt i ro for å høre hva de sier. Slapper veldig godt av når jeg ligger slik og lytter. Og sovner ganske raskt med det! Så det er verd å prøve!

en ekstremt typisk kvinnegreie ved søvnmangel er at man mangler magnesium...men det er det jo omtrent INGEN almennleger som opplyser om, kanskje de ikke vet det? eller kanskje de får bedre betalt for å skrive ut ting på resept som inneholder allskens humbug?

 

magnesium kjøpes reseptfritt på apoteket. Så alvorlig som du sliter nå med søvnen må du nok "kickstarte" det litt, doble dosen første uken og ta det sammen med b-total, de hjelper hverandre å virke.

gå deretter ned på normal dose og ikke slutt å ta det selv om du får sove, det må få bygge seg opp og normalisere seg. Så minst en mnd/to helst lenger. Deretter kan du ta ved behov (om du merker at du får vansker med å sovne igjen, eller slutter å bli trøtt) :)

 

dette har vært min livredder, jeg sleit sånn med søvnen at det holdt på å aldeles klikke for meg :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...