Jeg er redd. jeg har funnet ut at jeg er gravid.

[alenemamma84]

hei. Jeg er jente på 28 som har en jente på 6 år fra før. jeg traff en gutt for et år siden og vi har hatt det kjempe bra, det mener ihverfall jeg. vi skulle begynne å planlegge å flytte sammen etter jul. Nå har jeg blitt gravid med uhell og jeg vil beholde. jeg vet at hvis jeg tar abort kommer jeg aldri til å tilgi meg selv. har tatt abort når jeg var 17 år. Han vil absolutt ikke ha barn. synes han har håndtert siuasjonen ikke så veldig bra,tenker på seg selv. han spør ikke hvordan jeg har det en gang. det er akkurat som en stor vegg forann han.. jeg er så såret og lei meg.. :'(

[Preggers]

Hm, han skulle ikke ha sådd frøet sitt inni deg dersom han "absolutt ikke vil ha barn". Men nå er det som det er, du er gravid, og jeg tror nok at bare han får vennet seg til tanken, så forandrer han nok mening. Få han med deg på ultralyd, la ham få se liv med egne øyne. Han er nok litt i sjokk ennå, gi ham litt tid.

[alenemamma84]

tror du det? det er flere som sier det. men jeg vet liksom ikke.. han har en sønn fra før på 3 år som han forguder overalt. han sier bare at det er for tidlig og vi vente med barn til vi har flyttet sammen og ser hvordan ting går da. men jeg ser på han som mannen i mitt liv. og jeg har trodde han har sett på meg på samme måte. han sa for lenge siden at vi hadde det så bra at jeg var et kone tema. jeg skjønner at det er litt tildig. jeg jobber bare 50 % og går 2 dager på skole. men jeg synes det er litt for dårlig unnskydning til å ta abort. jeg har slitet litt psykisk i det siste pga økonomi etter jeg begynte på skolen. krangler med nav osv. jeg prøver bare å få livet mitt på stell.. nå er jeg gravid da og jeg syns at det er en bra ting? er det galt å føle det? jeg vet at hvis han bare hadde godtatt dette og vi hadde gjort det beste ut av situasjoen så hadde dette her gått kjempe bra...

[alenemamma84]

han er hos meg annen hver uke. han har sønnen sin 40% så den uken han har han så er vi noen ganger sammen med barna og noen ganger er jeg hos dem uten min datter og noen ganger er de her.. jeg mener at vi er halvveis samboere.. han mener at vi må se åssen vi håndterer å være samboere? Når vi har kranglet det fordi jeg vil se han hele tiden, syns det er kjedlig at han jobber sent når han er hos meg.. for jeg jobber dagen... vi vil jo være sammen helst hele tiden.. jeg skjønner virkelig ikke problemet hans..